Jenta mi

[Gjest Lilly]

Jeg har aldri nevnt det for noen, men jeg lurer på om noe kan være galt med jenta mi. Hun er 5 år, og jeg vil gi følgende kjennetegn:

- Hun har vanskelig for å tolke "signaler" fra andre barn, bl.a. kan hun ha

en tendens til å være klengete mot andre barn, og hun skjønner ikke når de har fått nok. Hun tolker ikke ansiktsuttrykk, virker det som.

- Syns hun samhandler lite med andre, det blir liksom ikke en dialog, hun fjaser og tuller mye, og virker generelt umoden. Hun har venninner i barnehagen, men ikke veldig nære. Ser at rolleleken ikke fungerer over tid.

- Språkforståelsen er god, men hun har et noe urent språk. Språket blir imidlertid bedre og bedre, hun gjør seg godt forstått nå.

- Hun kan bli veldig "intens", kan nesten drive meg til vannvidd med sin klengete væremåte til tider. Har alltid hatt problemer med å finne på noe alene, kan bli gående og drive.

- Hun harker og blunker mye, spesielt i perioder. Nervøst? Hun har det trygt og godt - så jeg forstår det ikke...

Noen innspill? Jeg bekymrer meg veldig over jenta mi!

[Nabokona]

Hvis hun klenger mye, får hun den oppmerksomheten hun trenger da? Skjønner at det kan bli slitsomt, men går det an å tåle mer enn du gjør? Nå aner ikke jeg hvor grensa går hos deg, men hvis hun klenger mye både hjemme og på andre så ville jeg tenkt at hun trenger mer nærkontakt med andre og prøvd og gitt henne det. Hvis du mener det virker som om det er noe riv ruskende galt så synes jeg du skulle snakket med en helsesøster eller andre fagfolk som kunne observert henne i barnehagen el.l. Vanskelig for andre som ikke opplever henne, men som bare har ordene dine å gå ut ifra. Barn utvikler seg i ulikt tempo og på ulike måter, for å slippe å være redd for at det er noe "galt" synes jeg du bør snakke med noen som har peiling på sånt.

Hilsen ei uten peiling:-)

[Gjest Gjest]

Asperger?

[Gjest grønnfi]

Jeg tenker at du bør ta en dialog med lege og be om henvisning til utredning på feks. bupp. Om hun får en utredning og en diagnose er det lettere å gripe an.

Jeg vokter meg vel for å kaste ut en "tilfeldig" diagnose, men om hun har vanskelig for å samhandle med andre barn, er det bra for dere med hjelp.

Hva sier Ped.leder i barnehagen? Be om en samtale og hør hvordan de oppfatter barnet.

Lykke til

[Bentix]

Ta en prat med ped.leder i barnehagen for å høre hva de mener, de har jo sett jenta masse og kjenner henne godt. Barn er veldig forskjellig i modning og utvikling. Er du veldig bekymret så ville jeg fått henne utredet. Lykke til

[sommermor]

Hei,dette kan ligne på noe som heter non verbale lærevansker,som har et vanskebilde ala asberger.Da har en blant annet problemer med å tolke ansiktsuttrykk og sliter sosialt.

Et kjennetegn ved tilstanden er at barna er veldig verbale,mitt barn snakker hele tiden hun er hjemme.

Mitt barn har bla non verbale lærevansker og fikk diagnosen hos Bup.

Hva sier barnehagen/skolen om henne,er de også bekymret for henne? Vi ble henvist til ppt og bup allerede i barnehagen.

Lykke til,det er ikke lett når en bekymrer seg for at det er noe galt med barnet sitt.

Klenginen til din datter kjenner jeg igjen hos mitt barn.

[MarianneE]

Jeg har ei 4år gammel autistjente, og uten at jeg skal sette noen diagnose på noe som helst.... Jeg kjenner jenta mi igjen i mye av det du skriver.

Men ja, ta kontakt med Ped.leder i bhg, og be dem kontakte PPT kontoret.

Der var slik vi startet vår ferd mot diagnosen.

Lykke til!

[Gjest Miapia]

Hei!

Jeg har et barn på 8 år med høyfungerende autisme og en jente på 5 år som jeg skal ta med til fastlegen nå snart. Med sønnen min reagerte vi også da han var 5 år.

Jeg syns det å ta kontakt med legen har vært et vanskelig steg med begge barna. Med eldste reagerte ikke bhg på noenting, for der var han en stille, rolig og usynlig gutt. Det som da skjedde var at han godtok mye som egentlig var over grensen for hans toleranseevne og kom hjem fullstendig overstimulert, sliten og lei! Da fikk han kraftige sinnesutbrudd og han var også veldig opptatt av rutiner, samt ufleksibel.

Med datteren min syns jeg det er hakket vanskeligere. Hun er helt klart mer sosial, mer fleksibel og mer forståelsesfull samt mer empatisk enn broren. Likevel føles det som at det kan være noe. Hun er som du beskriver din datter veldig intens og klengete. Hun kan bare sysselsette seg selv i korte perioder av gangen (5-10 min) om hun ikke ser på tv da, og er veldig på oss voksne eller broren for å få stimulanse. Hun er veldig aktiv. Det kan være veldig klesstyr iblant med at ermet skal være akkurat ved håndleddet, at buksene skal være si eller så etc. Hun kjenner ikke varme/kulde som andre og hun tisser mye på seg uten å bry seg. Men det er som sagt veldig vanskelig å ta steget å dra til legen....

[AnonymBruker]

ADD?

[Gjest Miapia]

Og det jeg mente med innlegget mitt var at jeg forstår følelsen av å merke en annerledeshet hos barnet som er veldig diffus. Noe føles annerledes, men det er vanskelig å se det tydelig.

Var jeg deg ville jeg nok kontaktet fastlegen og hørt hva han sier. Evnt om dere kan bli henvist videre til bup så de kan vurdere om hun skal utredes eller ikke. Vi kanskje kan følge hverandre litt fremover hvis vi begge bestemmer oss for å ta kontakt med fastlegen ang jentene våre?

[Gjest Gjest]

Jeg har aldri nevnt det for noen, men jeg lurer på om noe kan være galt med jenta mi. Hun er 5 år, og jeg vil gi følgende kjennetegn:

- Hun har vanskelig for å tolke "signaler" fra andre barn, bl.a. kan hun ha

en tendens til å være klengete mot andre barn, og hun skjønner ikke når de har fått nok. Hun tolker ikke ansiktsuttrykk, virker det som.

- Syns hun samhandler lite med andre, det blir liksom ikke en dialog, hun fjaser og tuller mye, og virker generelt umoden. Hun har venninner i barnehagen, men ikke veldig nære. Ser at rolleleken ikke fungerer over tid.

- Språkforståelsen er god, men hun har et noe urent språk. Språket blir imidlertid bedre og bedre, hun gjør seg godt forstått nå.

- Hun kan bli veldig "intens", kan nesten drive meg til vannvidd med sin klengete væremåte til tider. Har alltid hatt problemer med å finne på noe alene, kan bli gående og drive.

- Hun harker og blunker mye, spesielt i perioder. Nervøst? Hun har det trygt og godt - så jeg forstår det ikke...

Noen innspill? Jeg bekymrer meg veldig over jenta mi!

Hei jeg som skriver en en mann som har en sønn som er en god del eldre enn deres datter.

Har mye jeg kan fortelle deg av erfaringer da jeg ahr vært igjennom mye som gjelder dette på godt og vondt.

Tilbudet variere fra kommune til kommune.

Men først det viktige, kontakt fastlegen til din datter. Be om henvisning til barnehabilteringen direkte på et stort sykehus. Det har jeg gode erfaringer med. Bor du på østlandet ville jeg valgt barnehabilteringen på Akershus universitetssykehus (A-hus).

Det skrives mye rart om dette sykehuset i pressen men nok om det.

Har fått fantastisk hjelp der til var sønn. Både utredning, veiledning ovs. har vært bra.

Gutten fikk et nytt og bedre liv etter å ha vært der.(- Takk til sykehuset om noen der på avd.skulle lese dette.)

Håper du slipper veien om småsykehus og div.ppt ol. Ikke noe vundt om de men de besitter natirligenok ikke så mye fagkompetanse som ett større sykehus (Seff unntak).

Når dere får en god utredning kan riktige hjelpetiltak settes i gang av de andre som ppt, skole, barnehage. ol. Husk kontakte etter hvert (barne)kordinatoren i kommunen. Tjenester bestilles gjennom kommunens bestillerkontor.

Har "tusen ting" jeg kunne fortalt deg men stopper her.

(Hold deg til de riktige fagfolkene her med,det er mange som leker).