Hva kan man forvente at en tenåring er med på av familieaktiviteter?

[AnonymBruker]

I lys av de mange trådene rundt 13 - 16 åringer og innetid, leggetid, hva de får lov til osv så lurer jeg på en ting:

Hva kan man forvente/forlange at en tenåring skal være med på av familieaktiviteter? Har selv en 14 åring som aktivt motsetter seg å være med på slike ting. Jeg har han + hans yngre søster ca 60 % av tiden og forsøker jo å finne på noe sammen med ungene innimellom. Han vil ikke være med å gå/kjøre tur, han vil ikke være med på fjelltur, han vil ikke være med på fisketur, han vil ikke være med å plukke bær, han vil ikke være med på kino... Og sånn kan jeg fortsette i det uendelige.

Jeg vil jo så gjerne være sammen med han også de dagene han bor hos meg og synes det er leit at han ikke vil være sammen med oss. Klarer ikke å huske fra min egen ungdom hva jeg var med på og ikke sammen med mine foreldre.

Slik det er blitt nå tvinger jeg han til å være med på familiebesøk ca 1 gang i måneden (besteforeldre, onle, tante etc) og så vil han faktiske være med når jeg besøker venner som har barn på samme alder som han. Ellers gidder jeg ikke å krangle med han mer, det blir så klein stemning i huset og jeg føler at dagene med ungene er så verdifulle at jeg ikke vil ødelegge dem med for mye krangling.

Er det jeg som er urealistisk i mine forventninger?

[Gjest]

Vel, du er kanskje litt vel optimistisk hvis du vil at en gutt midt i sin beste pubertet, skal være med på både rusletur,bærplukking,fjelltur og kinofilmer som passer for hans yngre søster. Sønnen min gadd heller ikke disse tingene på den alderen.

Men som deg, var jeg opptatt av å tilbringe tid sammen med ham (selv om han noen ganger grein på nesa av ideen å "være sammen med mor"). Da han kom i "gidder ikke det"- alderen, satte vi oss ned sammen og tok en prat om hva vi kunne finne på sammen og at han skulle komme med forslag selv. Det ble alt fra bowling,fotballkamper til shoppingturer etter noe han trengte eller kakebaking (og når kaka var ferdig,gumla vi i oss og spilte kort).

Vil vel også foreslå at du en gang i blandt bare er sammen med ham - og lar ham velge aktivitet sjøl.

[AnonymBruker]

Hvis han ikke er vokst opp med fisketurer og bærturer er det kanskje vanskelig, men jeg ville sagt at i morn drar vi på bærtur, eller fisketur. At han ikke vil gå tur med mamma er en annen sak.

Når jeg var et barn måtte vi delta i bærplukking, det var å høste inn til hustanden selv om jeg ikke likte verken tyttebær eller blåbær den gangen. Men foreldrene mine spiste det og det var en selvfølge at vi deltok. Ofte fikk vi illegalt fri fra skolen og benyttet oss ikke av potetdagen der alle hadde fri, siden vi måtte i myra når bærene var modne og ikke hadde potetåker.

Fisking var frivillig, men vi ble dratt med på turer fra vi kunne gå og før det lå vi i pulk.

Husker at når jeg var 17 hadde jeg ikke lyst å bli med på skitur på fjellet i påska, men foreldrene mine sa at i morgen må dere bli med, dere kan ikke bare sitte inne hele ferien. Det hadde også noe å gjøre med at foreldrene ble litt skuffet når de hadde lagt til rette for en tur i felleskap, men vi måtte ikke være med på alt etter som vi ble eldre.

Det var før alle hadde pc i heimen.

Jeg er i mot tvang, selv om jeg ble tvunget til å plukke bær. Jeg tok ikke skade av det, så hvis du kan vri det til at dette er noe som også bidrar til matbudsjettet er mild tvang akseptabelt. Selv om han ikke spiser fisk eller bær, vil andre gjøre det.

Sitter han mye med pcen er det på tide å dra han med seg ut.

[Gjest ANI]

TVING HAM, RETT OG SLETT. BARN HAR BARE GODT AV LITT DISIPLIN.

[AnonymBruker]

Ja, tving han på en pen måte. Fortell at du forventer det, konsekvensen vil bli inndragelse av mobil og pc-bruk.

Han vil bli takknemlig når han blir eldre, og kanskje allerede samme dag når dere er på tur. Altfor mange unge er avhengig av data. Det er skremmende.

[Gjest Solsmil]

jeg støtter heller moose sitt innlegg. dessuten kommer du ingen vei med tvang, du blir bare upopulær og han får enda mindre lyst til å tilbringe tid med deg. det beste må da være å gjøre noe som han har lyst til å gjøre.

[Gjest Mintha]

Jeg har litt samme problem selv. Det er vansklige å tvinge ungdom til å bli med på fjelltur, selv om mine barn har gått mye i fjellet. Sist jeg forsøkte, ble det suring fordi vi måtte stå opp så tidlig (kl 0900) men suringen forsvant fort når vi startet å gå. Vi fikk en kjempeflott dag sammen, og ungdommene kom selv frem til at de fikk super trening, samtidig som vi var sammen alle!

Jeg har forsøkt å foreslå bowling, men det vil ikke sønnen min, tror det er ukult å ha med mora dit, gitt. Cafe derimot liker alle barna. Shopping er kun med datteren min, og kino blir alle med på kun til nøds. Det er sjeldent vi finner filmer alle vil se, men vi forsøker å holde på familiemiddager, og det er vel det eneste alle ser ut til å elske enda.

Det er ikke lett, men trøster meg med at det blir bedre når avkommet blir litt eldre

Mild tvang kan funke på ting ungdommene er lunkne til, mens regelrett tvang kan det bli bråk av. Tror det er viktig å spørre hva de vil vi skal gjøre sammen, og la heller de bestemme. Enkelte ting bør man forlange at barna blir med på; som korte visitter hos syke bestemor, eller å delta i runde dager osv. Har hatt diskusjoner der alle konkluderte at man faktisk må stille på ting man ikke har lyst til. Jeg vridde det til en omvendt situasjon; tenk hvis ingen orket å besøke Per på 14 år som lå på sykehus, tenk hvis ingen gadd å bli med i bursdagen til Lise på 15 år osv. Tror den stakk dypest når det gjelder familiebesøk. Vi har dog en avtale på at det er lov å stikke av etter en viss tid....

[otilie]

Fjortisser vil sjeldent være med på ting Ville aldri det selv.... Men vi dro nå på besøk til besteforeldre innimellom, og foreldra mine tok oss med på Øya Festivalen engang^^ DET ville vi jo være med på!

Men ellers ville jeg liksom ikke finne på ting med de

Er vel best å høre hva han har lyst til kanskje?

[Gjest Gjest]

Hver eneste dag på jobb ser jeg en plakat hvor fosterhjem er temaet.

På den plakaten står det noe slikt som:

"Jeg ønsker meg en far som vekker meg alt for tidlig på søndags morgen for å dra meg med ut på ski!".

Denne setningen kan tolkes på flere ulike måter, men ut i fra egen erfaring tolker jeg det dit hen at barna ofte ikke vet hva de trenger eller savner, før de ikke har det.

Og hvis barna får lov til å alltid slippe unna plikter, i den grad at foreldrene aldri viser at det er viktig for dem at barna er med (ved å overbevise/tvinge dem), så vil barna etterhvert savne det, og føle at foreldrene ikke bryr seg når foreldrene ikke lenger gidder å tvinge dem.

Det er lov å resignere, men som forelder har du ikke lov til å resignere for lenge av gangen, du må ta deg selv i nakken, og fortsette å dra dem med deg når det er viktig.

Ja, de vil være sure, de vil kanskje også rase, men det er mye bedre enn alternativet, at de tror du ikke bryr deg lenger.

[Gjest Michelle82]

Hvis han ikke er vokst opp med fisketurer og bærturer er det kanskje vanskelig, men jeg ville sagt at i morn drar vi på bærtur, eller fisketur. At han ikke vil gå tur med mamma er en annen sak.

Når jeg var et barn måtte vi delta i bærplukking, det var å høste inn til hustanden selv om jeg ikke likte verken tyttebær eller blåbær den gangen. Men foreldrene mine spiste det og det var en selvfølge at vi deltok. Ofte fikk vi illegalt fri fra skolen og benyttet oss ikke av potetdagen der alle hadde fri, siden vi måtte i myra når bærene var modne og ikke hadde potetåker.

Fisking var frivillig, men vi ble dratt med på turer fra vi kunne gå og før det lå vi i pulk.

Husker at når jeg var 17 hadde jeg ikke lyst å bli med på skitur på fjellet i påska, men foreldrene mine sa at i morgen må dere bli med, dere kan ikke bare sitte inne hele ferien. Det hadde også noe å gjøre med at foreldrene ble litt skuffet når de hadde lagt til rette for en tur i felleskap, men vi måtte ikke være med på alt etter som vi ble eldre.

Det var før alle hadde pc i heimen.

Jeg er i mot tvang, selv om jeg ble tvunget til å plukke bær. Jeg tok ikke skade av det, så hvis du kan vri det til at dette er noe som også bidrar til matbudsjettet er mild tvang akseptabelt. Selv om han ikke spiser fisk eller bær, vil andre gjøre det.

Sitter han mye med pcen er det på tide å dra han med seg ut.

Hvor gammel er du egentlig?

[Jannu]

Gi han et valg, enten blir han med på det du foreslår eller så får han finne på noe han vil som du/dere kan være med på!

Spør hva han har lyst til.

Det er jo viktig at dere gjør ting han vil også, ikke bare det du vil.

Da tvinger du han ikke, men setter han i en situasjon hvor det blir vanskelig å nekte

[Gjest Gjest]

Hver eneste dag på jobb ser jeg en plakat hvor fosterhjem er temaet.

På den plakaten står det noe slikt som:

"Jeg ønsker meg en far som vekker meg alt for tidlig på søndags morgen for å dra meg med ut på ski!".

I dag dobbeltsjekket jeg. Det står:

"Jeg ønsker meg en far som vekker meg alt for tidlig på søndagene for å dra meg med på tur når jeg egentlig ikke har lyst"...

[Meridian]

TVING HAM, RETT OG SLETT. BARN HAR BARE GODT AV LITT DISIPLIN.

Enig i at du må tvinge han!

Da jeg var ung måtte jeg alltid, på fjelltur, skogtur, fisketur, bærtur, skitur, fottur ... familietur, besøke slekt og venner, og jeg hadde ikke lyst. Jeg syns det var slitsomt og kjedelig, og ville heller andre ting.

MEN er det en ting jeg er glad for idag, som voksen, så er det at foreldrene mine tvang meg med på alle disse turene. Jeg har mange gode minner, for jeg syns i bunn og grunn at det var koslig når vi kom frem til målet, og det var koslig å gå på ski eller å gå i ulendt terreng i fjellet, og det var fint å besøke slekt og venner av familien likevel

Så tving han med, og si at NÅ syns han kanskje ikke det er gøy, men om noen år vil han syns det var bra likevel og har mange gode minner

[AnonymBruker]

Vel, du er kanskje litt vel optimistisk hvis du vil at en gutt midt i sin beste pubertet, skal være med på både rusletur,bærplukking,fjelltur og kinofilmer som passer for hans yngre søster. Sønnen min gadd heller ikke disse tingene på den alderen.

Men som deg, var jeg opptatt av å tilbringe tid sammen med ham (selv om han noen ganger grein på nesa av ideen å "være sammen med mor"). Da han kom i "gidder ikke det"- alderen, satte vi oss ned sammen og tok en prat om hva vi kunne finne på sammen og at han skulle komme med forslag selv. Det ble alt fra bowling,fotballkamper til shoppingturer etter noe han trengte eller kakebaking (og når kaka var ferdig,gumla vi i oss og spilte kort).

Vil vel også foreslå at du en gang i blandt bare er sammen med ham - og lar ham velge aktivitet sjøl.

Synes dette er veldig fornuftig. Slik hadde jeg det også når jeg vokste opp.

I tillegg til at mamma spurte hva jeg ville gjøre og gjorde det med meg, så måtte jeg noen ganger da også være med på det min mye yngre bror ville. Noen ganger så slapp jeg å være med. Alt med en balansegang som viste at mamma brydde seg også om meg og mine følelser, samtidig som hun satte klare grenser.

Selv har jeg to forskjellige barn, av motsatt kjønn. De vil forskjellige ting. Derfor velger jeg nå å la de bestemme annenhver gang om de ikke er enige i hva vi skal gjøre. Og en del ting er det jeg som bestemmer.

[Rosalie]

Då eg var tenåring så tilbragte eg gjerne tid med foreldre og småsøsken. Men mor mi prøvde å tvinge meg med på ting eg verkeleg ikkje hadde lyst til eit par gonger. Det endte med at jeg låg dritsur på ein fjellrabb medan ho plukka multer og at eg øydela ein flott skitur for heile familien ein påskedag. Etter det avtalte vi at eg skulle vere med om eg ønska det, men om eg ikkje vart med resten måtte eg ha middagen ferdig til resten kom heim frå tur.

Familieselskap måtte eg naturlegvis vere med på, med mindre det krasja med noko som var viktigare i ein tenåring sin kvardag.

[Gjest Gjest]

Hva vil han gjøre i stedet for å være med dere ut, da? Hvis det er å sitte foran PCen ville jeg "tvunget" han til å bli med. Hvis han hadde egne planer, eks trening, treffe kompis etc ville jeg vært mer fleksibel. Familieselskaper prioriterer vi høyt, men de vet man jo om på forhånd og kan ofte planlegge litt etter det.