Redde for å være ukule?

[AnonymBruker]

Jeg har lest mange diskusjoner her om ungdom og regler, og jeg sitter igjen med et inntrykk at mange er redde for at de skal bli ukule blant ungdommene sine. At det er viktigere være venner med de enn å være foreldrer for di.

Er det sånn?

At dere ikke vil ha regler og klare grenser for de når de er 16 og 17 år gamle fordi dere ikke vil bli sett på som teite og kjipe foreldrer?

[AnonymBruker]

Nei, det er absolutt ikke en tanke jeg har i hodet mitt. Jeg frykter aldeles ikke at ungdommen min skal synes at jeg er ukul, men det gjør jo livet litt lettere om ungdommen faktisk ikke gjør det.

Mine ungdommer har vist så stor modenhet og gitt meg så mange grunner til å stole på dem, at regler og grenser da de var 16 og 17 var overflødig. De bodde for seg selv og styrte i stor grad sine egne liv, og det er litt vanskelig å ha f.eks. regler om når de skal være inne når de bor tre timer unna deg. Men de klarte seg uansett helt fint ved å følge sine egne regler og grenser, som jeg er stolt over å ha lært dem.

[Mononoke]

Når ungdommene er 16-17 år gamle, er de nesten voksne, og det er på tide å myke opp regler. Ungdommene må lære seg å ta ansvar for seg selv på ett eller annet tidspunkt, de blir ikke på magisk vis ansvarlige over natten den dagen de fyller 18.