Et hypotetisk "hva om" scenario angående ungdom og alkohol

[Jannu]

En liten avsporing fra "når tenåringen begynner å drikke".

En liten hypotetisk, hvis om som samtidig ikke er helt urealistisk. (Dette skjer i av og til i byen her ifølge lokalavisa)

La oss si at din 15 åring har vært på fest, og drukket seg full og hun/han blir plukket opp av politiet mens ungdommene ruslet i sentrum.

Du får telefon fra politiet rundt midnatt, om at din håpefulle må hentes på politistasjonen.

Hva ville du gjort da, og eventuelt hva ville da blitt konsekvensen(e) for 15 åringen?

[Niennas]

Vannskelig å svare, egentlig. Jeg har jo blitt slaktet i den andre tråden, der jeg fikk lov av min mor å drikke som 15åring, og jeg har samme holdning (iallefall nå).

Jeg tror jeg hadde blitt irritert over at de hadde "reka gatelangs", men utenom det så tror jeg ikke det ville vært store konsekvenser.

Har dog ikke hørt om at politiet har gjort dette i Vestfold.

[Jannu]

Jeg vil si at jeg ønsker ikke slakte noen her eller lage en ny stor diskusjon om alkohol, jeg er bare nysgjerrig på hvordan dere tror dere ville reagert.

Ikke noe svar er feil her.

Hva politiets praksis er varierer vel fra politidistrikt til politidistrikt, men så lenge de er det vi kaller "fulle" eller mer, blir de plukket opp og kjørt hjem her, om de oppholder seg i sentrumsområdet natterstid.

[AnonymBruker]

Vel, jeg har vært tenåringen i scenarioet. Var 14-15 år, hadde drukket litt for mye, og vandret rundt i byen. Ble plukket opp av politiet, satt i en celle (såvidt jeg husker) og deretter sendt til barnevernet, som ringte min far.

Konsekvensene var rett og slett mange, lange og alvorlige samtaler med både min mor og min far. Har aldri hatt så dårlig samvittighet før, og har faktisk ikke drukket siden det skjedde. (Og det begynner å bli noen år siden)

Fikk ikke kjeft eller straff, alvorssamtalene gjorde uansett susen.

[AnonymBruker]

Det spørs. Hvis de var så full at de var i fare ved å rusle i sentrum, eller så full at de gjorde noe dumt, da hadde jeg blitt sur og ansett det som et brudd på tilliten. Hadde de vært full, men ikke så full at de ikke klarte å holde styr på seg selv, så hadde jeg latt det gå. Så det spørs rett og slett hvor fulle de var. Uansett hvor 15-åringen min befinner seg, så ønsker jeg ikke at h*n skal være så full at h*n mister kontrollen. Med én gang man er så full, er man for full, og det synes jeg for øvrig gjelder uavhengig av om man er 15 eller 45.

[Betty2]

latt han/henne sitte i cella over natten, kutta ut lomme pengene for en stund, og tatt han/henne med på jobben og vist hvor dumt det er å drikke seg dritings, i hvertfall før mann er 18.

og tatt en alvorlig prat, og fortelle hvilke konsekvenser det kan få i forhold til barneværnet, og fermtiden osv.

[Mamma1]

Jeg tror nok ikke sønnen min hadde fått gått på fest igjen på denne siden av jul i hvert fall. Hadde nok satt meg ned og hatt mange samtaler om hvor skuffet jeg var, farene ved alkohol osv

Men, alt kommer an på hva full i denne sammenhengen betyr. Full som i ute av stand til å ta vare på seg selv? Ja, da hadde det blitt som jeg skrev.

[Gjest fireflies]

Jeg tror på mer kommunikasjon og åpenhet, mindre kjefting og regler. Jeg ville plukka opp femtenåringen min, spurt om hvorfor de ikke heller kan sitte inne en plass hvis de har lyst til å drikke. Hvis svaret da hadde vært at det ikke var noen plass å være, ville jeg sagt at neste gang kan h*n heller ta med seg noen venner hjem og heller ta noen øl der. Jeg ville selvsagt sagt i fra om at det er uaktuelt å få en ny telefon fra politiet, men jeg ville ikke kjeftet på h*n for handlingen som førte til at h*n ble plukket opp av politiet

[Jannu]

Når jeg sier full i denne hypotetiske situasjonen, så tenker jeg på tydelig synlig beruset, sjanglete og snøvlete, men fortsatt på beina.

[Niennas]

Det spørs. Hvis de var så full at de var i fare ved å rusle i sentrum, eller så full at de gjorde noe dumt, da hadde jeg blitt sur og ansett det som et brudd på tilliten. Hadde de vært full, men ikke så full at de ikke klarte å holde styr på seg selv, så hadde jeg latt det gå. Så det spørs rett og slett hvor fulle de var. Uansett hvor 15-åringen min befinner seg, så ønsker jeg ikke at h*n skal være så full at h*n mister kontrollen. Med én gang man er så full, er man for full, og det synes jeg for øvrig gjelder uavhengig av om man er 15 eller 45.

det er sant! Mine forutsetninger på at det er "greit for meg" at barnet drikker er at det ikke drikker seg sanseløst. Du skulle gitt deg for noen flasker siden hvis du :

1. Ikke klarer å gå

2. Ikke klarer å si adressen din.

Det at barnet mitt reka gatelangs om natta er også "imot mine regler", da jeg vil ha kontroll på hvor barnet mitt er, og jeg synes ikke "parken" er godt nok svar. Hadde h*n blitt tatt når h*n var på vei fra A til B, uten å være så full at h*n oppførte seg helt idiotisk, så tror jeg ikke det ville vært store reaksjoner fra min side.

[AnonymBruker]

Jeg har selv vært ungdommen. Eller, jeg ble ikke plukka opp av politiet, men det var nok like før (ikke pga fare for andre, men fordi jeg nok var ganske nære på å kollapse skikkelig. Når jeg tenker meg om ville nok legevakta vært mer sannsynlig, men poenget er vel at jeg hadde null kontroll).

Jeg var svært, svært full, var så vidt i stand til å stå, og foreldrene mine skjønte tegninga da de snakket med meg på telefon. Pappa skulle komme med en ny telefon til meg siden min var tom for batteri (dette var på en utendørs fest der både voksne og ungdommer var til stede). Da hant fant meg klarte jeg ikke å forme normale setninger, jeg begynte å klusse med telefonen han gav meg, og var så vidt i stand til å gå da han tok meg i armen og sa "kom, nå skal du hjem".

Jeg fikk i utgangspunktet en slags husarrest, men etter noen alvorlige samtaler med foreldrene mine var det bare å begynne å bygge opp tilliten igjen.

Jeg var suicidal på den tiden, voldelig i fylla, selvskader, alvorlig deprimert og med jevnlige anfall av panikkangst. Alt dette holdt jeg selvsagt skjult for foreldrene mine, men det ble ikke siste gangen de hentet meg overstadig beruset. Da jeg ble 16 fikk jeg lov til å drikke litt under visse omstendigheter, og siden det har alt fungert mye bedre sånn sett. Vi opparbeidet etter hvert et gjensidig tillitsforhold, og foreldrene mine har vært utrolig støttende og hjulpet mange flere ungdommer enn meg ved å være tilgjengelige med minst mulig fordømmelse. I stedet åpnet de for dialog, og kommuniserte også med foreldrene til andre ungdommer som var tydelig beruset ved flere anledninger.

Og ja, den dag i dag blir jeg ansett som et fornuftig menneske, jeg drikker sjelden og har god kontroll på hva jeg driver med, og jeg har kommet meg ut av de verste psykiske problemene. Jeg er utrolig glad for at mamma og pappa ikke gav meg opp og lot meg seile min egen sjø, men i stedet hentet meg og hjalp meg hver bidige gang ting gikk over styr. Hadde de prøvd å stenge meg inne hadde jeg nok bare blitt mer trassig og stukket av uansett (og da ville de ikke hatt muligheten til å få kontakt med meg hvis jeg lå i en grøft heller), så jeg er glad de ikke gjorde det heller. Nå har jeg lært av mine egne feil, og lever godt med det.