Fortelle i bhg om vårt diagnosebarn?

[Sørensen]

Det er absolutt positivt å være åpen om barnets vansker, både overfor de andre barna i barnehagen og deres foreldre. Som regel "godtar" barn at andre barn kan være annerledes mye lettere enn mange voksne. Barn spør om det de lurer på og bør få fornuftige svar. Vi voksne kan være mer tilbakeholdne og lar være å si noe selv om vi ser at et barn har vansker.

Da jeg jobbet i barnehage hadde vi et barn med et syndrom som gjorde at barnet skilte seg veldig ut fra de andre. På foreldremøtet på høsten informerte barnets foreldre om syndromet og hvilke vansker barnet deres hadde. I tillegg laget de en liten plakat/folder hvor det sto noen fakta om syndromet, som de hang opp i garderoben. Da kunne andre foreldre ta en titt på det ved levering og henting.

Jeg har stor tro på at åpenhet er det som gagner dere og barnet deres best.Det er nok lettere at de voksne "baksnakker" barnet ditt og kanskje tillegger det andre vansker som ikke er tilfelle.

LYKKE TIL

[SmallTalk]

De som eventuelt har behov for å vite noe om diagnosen er foreldrene til de som datteren din går sammen med i barnehagen. Dvs den avdelingen hun er på. Det er de hun eventuelt vil bli invitert i bursdager til og det er de hun sannsynligvis også vil komme til å omgås f.eks på skolen når den tid kommer.

Barn med synlige diagnoser vil alltid være et "annerledes barn", men hvor annerledes det blir kommer an på hva man legger opp til selv. Jeg er vokst opp med en bror med en "tung" diagnose, og min erfaring er at folk flest har mye enklere for å forholde seg til en konkret diagnose enn at de skjønner at noe er galt, men ikke vet hva. Det gjør at de fleste synes det er enklere å forholde seg til personen, og det gjør at de fleste gjerne spør om det er noen spesiell måte de bør forholde seg til personen på eller om det er spesielle ting de bør tenke på.

Det er ikke all verdens informasjon man trenger å gi ut, men litt er bedre enn ingenting.

[Gjest Tuva]

Hei,

jeg skulle gjerne sendt deg en personlig melding, men vet ikke hvordan jeg gjør det. Kan du gi meg et hint?!

[Gjest Miapia]

Jeg sitter i samme valget nå. Bare at min gutt nettopp har begynt i 3.klasse. Han har høytfungerende autisme, men får ikke noe ekstra støtte på skolen. Det som kan merkes på han er at han iblant sier litt rare ting, også er han tydelig utenfor klassemiljøet.. Og han er ofte overstimulert når han blir hentet på sfo. Da kan han være veldig sint, iblant låser han seg totalt på at han må finne igjen en pinne fra friminuttet og da går jeg og han rundt i skolegården og leter og samler pinner. Ikke helt normalt for de fleste foreldrene til 3.klassinger, men hvis jeg ikke gjør det så er raseriutbruddet et faktum. Andre ganger når han har veldig skoleangst går jeg fra han mens han står med tårer i øynene og en morgen slo han seg helt vrang så jeg måtte rive han ut av bilen med en assistent fra sfo ved siden klar til å ta over.

OG - mens jeg skriver dette innser jeg at vi MÅ informere de andre foreldrene... Spm blir om vi skal prate selv på foreldremøte eller skrive et brev. Jeg kommer 100% sikkert til å begynne å gråte hvis jeg skal prate selv foran alle.. Så et brev/informasjonsskriv som noen skrev om her var slettes ikke dumt..

[MarianneE]

Hei,

jeg skulle gjerne sendt deg en personlig melding, men vet ikke hvordan jeg gjør det. Kan du gi meg et hint?!

Tja...

Det første du må gjøre er og registrere deg og ikke være gjest...

Så finner du knappen det står "send en personlig melding" på eller noe slikt inne på profilen min.

Jeg kommer 100% sikkert til å begynne å gråte hvis jeg skal prate selv foran alle.. Så et brev/informasjonsskriv som noen skrev om her var slettes ikke dumt..

Ja, jeg innser at jeg kommer sannsynlig til og stå forran alle og hulke så et brev kan være like greit (og mindre pinlig)

Vi ble enig igår og ped.lederen var enig i at vi tar det skriftlig til de andre foreldrene på avdelinga.

Begynte og tenke på det på vei hjem etter og levert i bhg idag og...

Det er ikke lett dette, men fy for ei flott jente jeg har!

[Carrot]

Jeg tenker at dersom leder på avdelingen informerer på et foreldremøte kan de gi brevet etterpå for foreldrene å ta med hjem, de som ikke er der får det via hyllen i bhg når de kommer - på den måten kan bhg og avdelingsleder ta "støyten" for dere med informasjonen og dere deltar men uten å måtte stå der og fronte det hele, du får tid til å tenke gjennom om du vil legge til noe til bhgs svar på evt spm som kommer og alle får samme informasjon. Det å bare sende ut et brev fører kanskje ikke til at alle gidder lese en gang?