Stedatter tok en "alvorsprat" om hvordan hun skulle ha det hjemme med meg..

[AnonymBruker]

Hei! Jeg vet ikke helt hvordan jeg skal formulere meg.

Først og fremst vil jeg si at jeg "nylig" (6mnd siden vi "flyttet sammen) har fått ei stedatter på ca. 16 år. Jeg har en sønn selv på 13 år.

Vi har bodd sammen nå, jeg, samboeren, hans datter og min sønn i ca. 6 mnd. Jeg og far har vært sammen i rundt to år, og det er tre år siden han og sin eks gikk fra hverandre.

Ofte irriterer jeg meg over ting stedattern min gjør og tillater seg, og jeg føler det blir urettferdig ovenfor min sønn da jeg har "strengere" regler for ham. F.eks har hun ingen leggetid, og kan sitte oppe å se på TV til 3-4 om natten nå i ferien uten at far reagerer på at dette er ganske sent, og f.eks at hun tar seg mat på natten osv. Hvis hun gjør dette rydder hun alltid etter seg.

Til vanlig kommer hun hjem når hun vil, det er ofte hun dropper felles middag da hun er "opptatt" med f.eks skole, venner, kjæreste osv. I tillegg lar far datterns kjæreste være så lenge han vil på kvelden så lenge han ikke sover over. For meg er dette veldig vanskelig å godta.

Jeg prøver litt å holde "oddgeir" filosofi her i huset med "likt for alle", f.eks at alle skal møte til middag.

Her kommer i allefall "triggeren" til hele dette innlegget:

I går spurte min stedatter meg om jeg ville være med henne til byen idag å handle skoleklær, noe jeg takket ja til og syntes var veldig hyggelig av henne å spørre om da vi sjeldent finner på noe sammen bare oss to. Vi hadde en veldig koselig dag, men når vi setter oss ned på kafé og prater litt drar jenta opp dette temaet..

Hun forklarte at hun nå er seksten år, og hun ikke kommer til å forandre noe av det hun gjør, og at hun har merket at jeg reagerer som jeg gjør. Hun sier at nå er hun dessverre ferdig oppdratt, og at selvom hun ikke mener å fornerme meg på noen måte så er det slik det er.

Da sa jeg til henne at mye av det hun driver med er urettferdig for min sønn, f.eks spising på natten og dropping av middag, kjæresteovernatting osv. Da sa hun plent at hun kunne spise når hun ville og ha kjæresten så mye på overnatting det passet henne, så lenge hun ikke var i veien for oss. Hun sa hun kunne prøve å komme hjem til middag oftere, men kunne ikke love å sitte ved middagsbordet hver dag.. I tillegg sa hun at selv om min sønn måtte følge disse reglene så var ikke hun mitt barn, derfor gjaldt ikke disse reglene henne.

Jeg mener det slik at hva hun gjør hos sin mor har ikke jeg noe med, men hvordan ting foregår i VÅRT hjem kan jeg kontrollere. Syntes mye av det hun driver med er litt uhørt for meg.

Forsåvidt har hun rett i at hun ikke er "i veien" med de tingene hun gjør, men jeg opplever det som veldig unødvendig, og urettferidg ovenfor min sønn.

Jeg er helt paff: hvordan skal jeg reagere på dette? Jeg har tatt det opp med faren til jenta, men han sier seg plent enig med henne: hans regler gjelder for henne, og mine regler gjelder for min sønn. Han legger til at det hadde vært noe annerledes om barna var på samme alder...

Er det noen som har tanker på dette? Aner ikke hva jeg skal gjøre videre.

[AnonymBruker]

Du og sønnen din er nykommerne i hennes hus. Hun er 16 år. Ligg unna.

[Sessipn]

Syns hun virker som en moden 16 åring som faktisk tør/gidder å sette seg ned å fortelle deg dette.

Ser heller ikke noe i veien med oppførselen hennes. Hvorfor i allverden skulle hun ikke få ta seg mat når hun er sulten på kvelden/natta?

[AnonymBruker]

jeg synes det er litt drøyt at hun ikke kommer hjem til middag når din sønn kan det. Men jeg synes ikke du har noe å gjøre med hennes leggetider, selv om jeg synes det er seint. Og når man er oppe sent så må man få ta seg en matbit, du sier jo selv at hun rydder oppe etter seg og det er jo bra. Hun sier jo også at hun kan prøve å komme oftere hjem til middag, noe jeg synes du skal sette pris på. At hun har kjæresten over så lenge hun vil og slikt er ikke no du kan styre. og ja! Det hadde vært annarledes om sønnen din også var 16 år.

[Pinkee]

Enten må du godta at far bestemmer over sitt barn, og du over ditt. Eller så må du nok bare begynne å lete etter nytt bosted. Dette er noe dere burde blitt enige om før dere flyttet sammen, å komme med det nå, etter 6 måneder, er vel litt drøyt.

Som jenta sier, hun er 16, å ferdig oppdratt, take it, or leave it!

[Suzy]

Jeg syns faktisk jenta har helt rett - og jeg syns det var veldig flott gjort av henne å ta det opp med deg på en real og ærlig måte. Det er stor forskjell på en ungdom på 13 og en på 16 og sønnen din kommer antagelig til å få andre behov og ønsker enn han har nå etterhvert.

Så lenge jenta rydder etter seg, oppfører seg skikkelig, kommer seg opp når hun må og ikke er i veien, som dere begge kalte det, så er det jo greit - og ja.. hun er ferdig oppdratt og du har ikke noe å si i sakens anledning. Sånn er det bare.

[AnonymBruker]

Mener også at hun er såpass stor at du ikke skal lage nye regler for henne nå. At det er urettferdig for din sønn, tja, han er tretten år..

[Tullepia]

Hei! Jeg vet ikke helt hvordan jeg skal formulere meg.

Først og fremst vil jeg si at jeg "nylig" (6mnd siden vi "flyttet sammen) har fått ei stedatter på ca. 16 år. Jeg har en sønn selv på 13 år.

Vi har bodd sammen nå, jeg, samboeren, hans datter og min sønn i ca. 6 mnd. Jeg og far har vært sammen i rundt to år, og det er tre år siden han og sin eks gikk fra hverandre.

Ofte irriterer jeg meg over ting stedattern min gjør og tillater seg, og jeg føler det blir urettferdig ovenfor min sønn da jeg har "strengere" regler for ham. F.eks har hun ingen leggetid, og kan sitte oppe å se på TV til 3-4 om natten nå i ferien uten at far reagerer på at dette er ganske sent, og f.eks at hun tar seg mat på natten osv. Hvis hun gjør dette rydder hun alltid etter seg.

Til vanlig kommer hun hjem når hun vil, det er ofte hun dropper felles middag da hun er "opptatt" med f.eks skole, venner, kjæreste osv. I tillegg lar far datterns kjæreste være så lenge han vil på kvelden så lenge han ikke sover over. For meg er dette veldig vanskelig å godta.

Jeg prøver litt å holde "oddgeir" filosofi her i huset med "likt for alle", f.eks at alle skal møte til middag.

Her kommer i allefall "triggeren" til hele dette innlegget:

I går spurte min stedatter meg om jeg ville være med henne til byen idag å handle skoleklær, noe jeg takket ja til og syntes var veldig hyggelig av henne å spørre om da vi sjeldent finner på noe sammen bare oss to. Vi hadde en veldig koselig dag, men når vi setter oss ned på kafé og prater litt drar jenta opp dette temaet..

Hun forklarte at hun nå er seksten år, og hun ikke kommer til å forandre noe av det hun gjør, og at hun har merket at jeg reagerer som jeg gjør. Hun sier at nå er hun dessverre ferdig oppdratt, og at selvom hun ikke mener å fornerme meg på noen måte så er det slik det er.

Da sa jeg til henne at mye av det hun driver med er urettferdig for min sønn, f.eks spising på natten og dropping av middag, kjæresteovernatting osv. Da sa hun plent at hun kunne spise når hun ville og ha kjæresten så mye på overnatting det passet henne, så lenge hun ikke var i veien for oss. Hun sa hun kunne prøve å komme hjem til middag oftere, men kunne ikke love å sitte ved middagsbordet hver dag.. I tillegg sa hun at selv om min sønn måtte følge disse reglene så var ikke hun mitt barn, derfor gjaldt ikke disse reglene henne.

Jeg mener det slik at hva hun gjør hos sin mor har ikke jeg noe med, men hvordan ting foregår i VÅRT hjem kan jeg kontrollere. Syntes mye av det hun driver med er litt uhørt for meg.

Forsåvidt har hun rett i at hun ikke er "i veien" med de tingene hun gjør, men jeg opplever det som veldig unødvendig, og urettferidg ovenfor min sønn.

Jeg er helt paff: hvordan skal jeg reagere på dette? Jeg har tatt det opp med faren til jenta, men han sier seg plent enig med henne: hans regler gjelder for henne, og mine regler gjelder for min sønn. Han legger til at det hadde vært noe annerledes om barna var på samme alder...

Er det noen som har tanker på dette? Aner ikke hva jeg skal gjøre videre.

Hvis faren ikke vil rikke seg får du bare avfinne deg med det. Du kan selvsagt prøve å snakke litt mer med ham, men jeg ser ikke for meg at det er en farbar vei.

Det er alltid et minefelt å trø i når to familier skal bli en, men når alt er nytt og barna så store så må du nesten gå frem litt forsiktig. Ta med de innrømmelsene jenta gir deg (oftere til middag osv) og se om ikke et positivt forhold dere i mellom kan gjøre ting enklere.

Det er klart at dette blir vanskelig med tanke på din sønn, men han er da også yngre enn henne og slik sett er det kurant å ha strengere regler for ham.

Ønsker deg lykke til!

[AnonymBruker]

Men dere kunne jo snakket sammen på en ordentlig måte, at det er ok at hun er ferdig oppdratt, men at hun kan være med på felles middag for fellesskapets skyld. Da møtes man litt på halvveien.

[Knitcat]

Hva er det som er urettferdig for din sønn? At en 13-åring har leggetid og en 16-åring styrer dette selv?

Kanskje han også er en fornuftig og veloppdradd ungdom når han blir 16, og dermed kan styre leggetiderne selv og selv ordne seg middag og ha kjæreste på besøk.

Ville det ikke være urettferdig overfor steddatteren din, hvis hun plutselig skulle til å innrette seg etter en masse regler som du har for en 13-åring?

Endret 19. august 2011 av Knitcat

[La Papesse]

Du og sønnen din er nykommerne i hennes hus. Hun er 16 år. Ligg unna.

Nei, vet du hva! Det det er vel litt på kanten.

Det er et felles hjem, med felles regler. Uansett hvem som bodde der først! Nå er jeg enig at en 16åring og en 13åring skal behandles ulikt, men dog! Noe bør hun rette seg etter. En 16 åring har ingen styrerett i hjemmet. Uansett om det er hos mamman eller pappan. Ærligtalt!

Jeg personlig hadde ikke godtatt at en tenåring sitter oppe halve natten, det at hun spiser går kun utover henne selv. Hun er jo såpass voksen at hun rydder etter seg selv. Men det med kjæresteovenatting og middagspising er vel regler jeg syntes burde respekteres av både far og stedatter!

[AnonymBruker]

det er en forskjell på 16 og 13 år. Jeg flyttet hjemmefra det året jeg fylte 16 og har bodd for meg selv siden da (altså minst like lenge).

Det illustrerer at det er helt andre regler og friheter for en 16-åring. Hun begynner på videregåene går jeg ut fra, og der er man og blir behandlet som en ung voksen. Dette er hennes siste sommer som "barn" kan man vel si, og det innebærer å kose seg hjemme og finne ut hvordan det er med å passe leggetider og mat og kjæreste selv.

Høres ut som de har ett utrolig fint far-datter forhold. Hun høres voksen og reflektert ut for alderen, og tok faktisk initiativ til samvær med deg, og ikke minst en saklig diskusjon om et problem.

Virker som om det er du som henger deg opp i mitt barn ditt barn urettferdig urettferdig.

Slik som du krever at far ut av det blå skal begynne å behandle henne som en 13 åring, hva om han/de krevde at DU skal endre dine prinsipp og regler og behandle DIN sønn slik han oppdrar sin datter?

[AnonymBruker]

Jeg synes at hun høres fornuftig ut til alderen å være.

Kanskje urettferdig i forhold til sønnen din, men hun følger farens regler - da er det lite du kan gjøre.

Jeg synes du egentlig bør være fornøyd.

Sønnen din trenger kanskje annerledes regler. Gutten er yngre, i tillegg til at gutter og jenter modnes ulikt.

[Gjest Gjest]

Er det noen som har tanker på dette? Aner ikke hva jeg skal gjøre videre.

Hun tester grenser og leker voksen. Jeg ville absolutt ikke ligget unna, men forklart hvem som er forelderen her, og at hun som 16åring ikke disiplinerer meg.

Det kalles grenesetting.

[Gjest Survival]

Det verste som finnes er fars nye kjæreste som flytter inn og umiddelbart setter seg i sjefsstolen og begynner på "stemorsrollen". Jeg sier også hold deg unna dette! For det første vil jeg si at denne jenta høres svært fornuftig og tålmodig ut siden hun faktisk tar dette opp med deg i enerom og forklarer deg situasjonen, noe som er mer enn de fleste 16-åringer ville gjort. Og for det andre er hun faktisk voksen! For det tredje har du ingen rett til å flytte inn og begynne å endre på reglene til ei jente som har bodd uten deg og reglene dine hele livet bare fordi at du har en sønn på tretten år som du er overbeskyttende over. Jenta er 16 år, det er hjemmet hennes og hun er vant med en viss levemåte som det er, at du i det heletatt vurderer å forandre på det ser jeg på som respektløst og idiotisk.

Og hvordan er det urettferdig overfor DIN sønn at hun som er tre år eldre enn han og i tillegg ikke i slekt med han, kan gjøre ting han ikke kan? Han er ikke broren hennes (stebror kanskje, men det 'forholdet' er bare 6 mnd gammelt), og det er ikke sånn at hun er nødt til å være et forbilde for han på noen måte. Dessuten er han _din_ sønn og hun er _ikke din_ datter, med andre ord kan du sette regler for han, men ikke henne. Det har hun et sett med foreldre til og de oppdrar henne uten "hjelp" fra deg.

Hvis du har tenkt å begynne å omrokkere på ordningene de har i huset, kan jeg garantere at ting kommer til å bli ukomfortabelt og slitsomt for både deg og henne. Hold deg til ditt og la henne vær i fred. (Ps: jeg vet hva jeg snakker om, fra stedatterens perspektiv).

[Nuttery]

Skrev feil.

Endret 19. august 2011 av Nuttery

[AnonymBruker]

TS her!

Jeg føler liksom at når vi skal smelte sammen våre to familier så må hun gjøre en innsats hun også Som f.eks spise når vi andre spiser, ikke sitte oppe hele natten, ha veninner på besøk uten å spørre osv.

Jeg har pratet med faren, og han står på sitt og er enig med jenta.

Jeg er forsåvidt glad for at hun tok denne praten så vi kan komme i enighet med dette.

Jenta har bodd hos sin far bortsettfra hver torsdag og annenhver helg hos sin mor helt siden de gikk fra hverandre, og jenta har ofte hatt "morsansvaret" hjemme der helt til jeg kom. Bla. vasking, middagslaging osv. Far har aldri brydd seg mye om hva hun driver på med så lenge hun ikke f.eks driver med dop, røyker eller drikker overdrevent e.l. De har et godt forhold, og er veldig vandt med hverandres vaner osv.. Må vel innrømme at det kanskje er jeg som er vandt til å ha det strengere for min sønn.

Min sønn har fast leggetid når det er skole (22:30), og i helger/ferier (01:00), må alltid spørre om overnatting eller om å ta noe i matskapet, og må alltid fortelle hvor han skal, hvordan han kommer seg dit/kommer seg hjem og når. I tillegg er middag fast kl. 17:00 med mindre det er noe helt spesielt.

I mitt hode er ikke det så vanskelige regler å følge...

Som sagt er jo hun vandt til å være dronninga av huset, jeg forstår det, men nå bor vi faktisk her alle fire, så jeg syntes hun kunne tilpasse seg hun også.. Idag var hun forresten hjemme til middag! På en FREDAG, dere!

[AnonymBruker]

Hvis du vil at familien skal smelte sammen, så kan du si det til henne som jeg sa, at hun kan komme hjem til middag i det minste. Men at hun sitter oppe, har besøk etc har vel strengt tatt ikke noe med smelting av familie?

[AnonymBruker]

Hun tester grenser og leker voksen. Jeg ville absolutt ikke ligget unna, men forklart hvem som er forelderen her, og at hun som 16åring ikke disiplinerer meg.

Det kalles grenesetting.

TS her!

Tingen er jo at jeg ikke er forelder til henne... Og hun leker vel strengt talt ikke særlig voksen, hun har hatt ansvar for en hel husstand i et par år allerede..

Det er bare denne sammensmeltingen jeg sliter med.

Jenta er god venn med sin stebror, og det hender de finner på ting sammen, f.eks ser på film sammen e.l.

Til deg AB over: det har vel ikke så mye med det å gjøre, men det ville gjort det lettere for meg i alle fall, hvis vi alle hadde hatt litt regler å følge.

[Knitcat]

I mitt hode er ikke det så vanskelige regler å følge...

Men hvis dere ikke har blitt enige om disse reglene i fellesskap, så er de vel vanskelige å følge?

Hvem sier forresten at det er dine regler som skal gjelde? Hvorfor kan ikke sønnen din få følge stedfarens regler, siden de nå også fungerer utmerket.