Hvem betalte for ringene?

[fridr]

Jeg tror dere misforstår meg litt...

Det er jo ikke slik at noen lar den andre gå i stikken, på noe vis.

Økonomi er en ting som går opp og ned, og i den tiden kjæresten min jobbet en annen plass en nå, kunne han finne på å sende meg penger uten at jeg ba om det. Da han flyttet til meg, og begynte som lærling og fikk ca. 0 kr i inntekt, var det ofte at jeg betalte husleien for begge. Vi har opplevd trange tider, og vi har opplevd tider i "overflod".

Vi bytter på å betale restaurantregninger, men vi har ikke akkurat skrevet opp hvem som betalte sist, eller noe sånnt... Er jo ikke kjip! I perioder der jeg har lite penger, kan han betale nesten alt av mat og nødvendigheter. Så på en måte er jo økonomien vår felles, det er bare at vi har egne kontoer. Dessuten er vi ikke gift enda

Times they are a'changing, og når jeg er ferdigstudert (og gift), regner jeg med at økonomien blir så å si felles. Da tjener vi nesten likt.

Kall meg trassig, men jeg synes faktisk det er SKIKKELIG teit når damene ber mannen om kortet til hans konto og tar for gitt at han skal betale de dyre prada-skoene hun bare mååååå ha.

Skal jeg bruke penger på noe som JEG vil ha, vil jeg ikke bruke mannen sine surt opptjente penger. Da bruker jeg heller MINE surt opptjente penger.

[Anglofil]

Jeg tror dere misforstår meg litt...

Det er jo ikke slik at noen lar den andre gå i stikken, på noe vis.

Økonomi er en ting som går opp og ned, og i den tiden kjæresten min jobbet en annen plass en nå, kunne han finne på å sende meg penger uten at jeg ba om det. Da han flyttet til meg, og begynte som lærling og fikk ca. 0 kr i inntekt, var det ofte at jeg betalte husleien for begge. Vi har opplevd trange tider, og vi har opplevd tider i "overflod".

Vi bytter på å betale restaurantregninger, men vi har ikke akkurat skrevet opp hvem som betalte sist, eller noe sånnt... Er jo ikke kjip! I perioder der jeg har lite penger, kan han betale nesten alt av mat og nødvendigheter. Så på en måte er jo økonomien vår felles, det er bare at vi har egne kontoer. Dessuten er vi ikke gift enda

Times they are a'changing, og når jeg er ferdigstudert (og gift), regner jeg med at økonomien blir så å si felles. Da tjener vi nesten likt.

Kall meg trassig, men jeg synes faktisk det er SKIKKELIG teit når damene ber mannen om kortet til hans konto og tar for gitt at han skal betale de dyre prada-skoene hun bare mååååå ha.

Skal jeg bruke penger på noe som JEG vil ha, vil jeg ikke bruke mannen sine surt opptjente penger. Da bruker jeg heller MINE surt opptjente penger.

Sånn som oss det. Selv om vi har egne kontoer har vi en fellesøkonomimentalitet.

Mvh Yvonne

[Niennas]

Vi har NÅ felles økonomi, men på det tidspunket ringene ble kjøpt, så hadde jeg en godt betalt jobb mens han var arbeidsledig, så da ble det til at jeg kjøpte ringene.

OT - Vi har en regningskonto som vi begge setter 60% av lønna vår på, som går til alt felles. de siste 40% koser vi oss med, og gjør hva vi vil

[AnonymBruker]

Jeg tror dere misforstår meg litt...

Det er jo ikke slik at noen lar den andre gå i stikken, på noe vis.

Økonomi er en ting som går opp og ned, og i den tiden kjæresten min jobbet en annen plass en nå, kunne han finne på å sende meg penger uten at jeg ba om det. Da han flyttet til meg, og begynte som lærling og fikk ca. 0 kr i inntekt, var det ofte at jeg betalte husleien for begge. Vi har opplevd trange tider, og vi har opplevd tider i "overflod".

Vi bytter på å betale restaurantregninger, men vi har ikke akkurat skrevet opp hvem som betalte sist, eller noe sånnt... Er jo ikke kjip! I perioder der jeg har lite penger, kan han betale nesten alt av mat og nødvendigheter. Så på en måte er jo økonomien vår felles, det er bare at vi har egne kontoer. Dessuten er vi ikke gift enda

Times they are a'changing, og når jeg er ferdigstudert (og gift), regner jeg med at økonomien blir så å si felles. Da tjener vi nesten likt.

Kall meg trassig, men jeg synes faktisk det er SKIKKELIG teit når damene ber mannen om kortet til hans konto og tar for gitt at han skal betale de dyre prada-skoene hun bare mååååå ha.

Skal jeg bruke penger på noe som JEG vil ha, vil jeg ikke bruke mannen sine surt opptjente penger. Da bruker jeg heller MINE surt opptjente penger.

Vi har begge kort til felles konto så jeg må aldri be mannen om kortet, men jeg er veldig bevisst på penger, og kjøper ytterst sjelden ting til meg selv.

Hvis damene ber mannen om kortet for å gå på storshopping av (i mine øyne) ubrukelige ting som prada sko og økonomien ikke tillater det så har ikke den personen et sunt forhold til økonomi i mine øyne. De fleste gjør jo ikke dette håper jeg

[Eudyptula]

Mannen betalte, fordi han hadde veldig lyst til det

[Wonders]

for mine venninder var det ektemenna.

[AnonymBruker]

Han valgte å betale ringene, selv om jeg tilbød meg å betale min egen (våre ringer kostet like mye). Siden han ikke ville la meg betale noe som helst for ringene, kjøpte jeg en forlovelsesgave til ham Den kostet riktignok ikke like mye som ringen, men var noe han hadde ønsket seg ganske lenge. Så han ble storfornøyd!

Vi har sagt vi skal bruke de samme ringene som gifteringer. Hvis vi ikke endrer oppfatning, betaler jeg for oppussing og ny gravering av ringene. Kjøper vi nye ringer allikevel (han har begynt å fable om det), så skal jeg minst betale min del. Hvis han lar meg få lov.

[bobbi]

Det var han som betalte for ringene, fordi jeg visste ingenting om det å ble skikkelig overrasket