Hvem betalte for ringene?

[pollya]

Var det han, eller spleiset dere?

[Niennas]

Faktisk så var det jeg som betalte for de

Edit: Skrivefeil

Endret 19. august 2011 av Niennas

[Pebbles]

Han betalte, rett og slett fordi han hadde høyere inntekt enn meg når de ble kjøpt (jeg var akkurat ferdig utdannet, og ikke startet i jobb enda)

[FruN]

Han, grunnet mye større inntekt.

[Athene]

Gifteringene gikk på felleskontoen, hadde vært samboere flere år allerede. Forlovelsesringen kjøpte han.

[Drizzt]

Mamma. De var en gave fra henne.

[Gjest Solstråla88]

Sambo betalte våre, men vi skal bruke de samme når vi gifter oss

[mia83]

Han betalte

[*Mocca*]

Fikk i bryllupsgave av mine foreldre.

[fridr]

Vi deler på utgiften til ringene, og sparer opp like mye hver til selve bryllupet, selv om han har større inntekt.

(Jeg er vant til å skulle klare meg selv, så det ville blitt helt feil for meg å ikke dele likt på utgiftene.)

[Kosemose]

Siden vi hadde bestemt oss for å gifte oss, var det veldig veldig naturlig å ha felles økonomi. Ergo var det "vi" som betalte for ringene.

Jeg har egentlig problemer med å skjønne at det kan være ok å være gift med en man skal dele alt med, minus økonomi. Men skjønner at det er ganske vanlig.... (også skjønner jeg mer av det hvis det er mine og dine barn og ekser i bildet).

[Athene]

Jeg har egentlig problemer med å skjønne at det kan være ok å være gift med en man skal dele alt med, minus økonomi. Men skjønner at det er ganske vanlig.... (også skjønner jeg mer av det hvis det er mine og dine barn og ekser i bildet).

Selv om jeg er gift, og har vært sammen med mannen i ti år, er vi ikke en enhet. Og vi deler på ingen måte alt. Økonomi er veldig personlig, på samme måte som jobb, egne venner, egne interesser, treningsturer, osv.

Samtidig tenker vi aldri over hvem som betaler hva, så sånn sett har vi fellesøkonomi. Vi sier alltid at "vi betaler". Men vi har hver vår konto, i tillegg til felleskonto. Min økonomi er mitt personlige område. Jeg betaler min del til fellesen, så det at jeg kan finne på å bruke 3 000 på sko eller 10 000 på en veske er ikke hans sak, vi vet begge at det er mine penger.

[fridr]

I følge loven så har jeg rett på halvparten av hans formue/inntekt og han rett på halvparten av min formue/inntekt når vi er gift. Arv og gaver har bare den som mottar, rett på.

Vi deler jo så og si alt annet, men jeg synes det er urettferdig at han skulle måtte betale mye mer enn meg, når han har jobb og jeg bare er en fattig student. Ikke at han har så mye penger, heller...

Men jeg synes bare det er feil. Tror jeg ville mislikt det om han brukte mest av mine penger, om det var omvent!

Derfor betaler vi husleia likt, og betaler mat og sånn så og si like mye. Jeg har bestandig klart meg selv, så bare fordi det kom en mann inn i bildet, bruker jeg ikke pengene hans... Det er faktisk noe han beundrer meg for.

Vi er blitt enige om at når vi er gift, bruker vi våre egne penger på ting som er "bare mitt", og blir enige om det som er "vårt" som skal betales.

[AnonymBruker]

Vi hadde felles økonomi, og begge to betalte for ringene

[kaprifolen]

Han kjøpte og betalte ringene, da han fridde.

[Anglofil]

Vi delte kostnaden.

Mvh Yvonne

[Gjest Doh]

Han betalte de, kjøpte de på ferie i USA. Men vi deler utgiftene til hele bryllupet ganske likt så tenker ikke på hvem som betaler hva egentlig Skal ha helt felles økonomi etter bryllupet så sånn sett betaler vi jo egentlig alt sammen...

[Jade]

Vi har felles økonomi, derfor betalte VI for ringene. Vi er jo tross alt en familie. Har en av oss dårlig råd, så har alle dårlig råd. Har en av oss god råd, så har alle god råd.

Lurer litt på hvordan dere løser det sånn praktisk i en familie hvor dere har hver sin økonomi, og du selv tjener dårlig og han tjener godt? Eller jobber du doble skift for å rettferdiggjøre at du også kan kjøpe deg klær og spise av den flotte biffen dere skal ha på søndag?

[Anglofil]

Vi har felles økonomi, derfor betalte VI for ringene. Vi er jo tross alt en familie. Har en av oss dårlig råd, så har alle dårlig råd. Har en av oss god råd, så har alle god råd.

Lurer litt på hvordan dere løser det sånn praktisk i en familie hvor dere har hver sin økonomi, og du selv tjener dårlig og han tjener godt? Eller jobber du doble skift for å rettferdiggjøre at du også kan kjøpe deg klær og spise av den flotte biffen dere skal ha på søndag?

Vi ser ikke så svart-hvitt på det. Her jobber jeg, han gjør det ikke. Vi har hver vår økonomi, men det er ingen som egentlig teller. Jeg betaler f.eks de fleste regninger, jeg går ikke rundt og teller hvor mye han "skylder" meg (det virker bare surrealistisk), jeg ser på mine penger som hans penger og omvendt. Tankemessig sett kan man vel si at vi derfor har en felles økonomi.

Allikevel, vi har en felles regningskonto som det settes inn penger på, hvor vi betaler inn på etter evne. Så ja, da kan det hende at jeg sitter igjen med 10 000 kr med enn min mann, men som regel setter jeg nesten alt på en felles sparekonto som går til boligsparing. Min kjære lider ingen nød, er det noe han vil ha eller trenger så får han det som regel (innenfor rimelighetens grenser). Vi har f.eks vært på to ferieturer som jeg har betalt. Jeg synes jo faktisk at rett skal være rett, jeg har jobbet og betalt og fått inn pengene, ergo vil jeg jo si at det er jeg som betaler. MEN, det er ikke slik at noen av oss lager regnestykker eller tenker så voldsomt mye over det i hverdagen. Den dagen min mann får seg jobb blir det kanskje mer aktuelt å få en fullstendig felles økonomi.

Mvh Yvonne

Endret 22. august 2011 av Yvonne

[AnonymBruker]

Vi har felles økonomi, derfor betalte VI for ringene. Vi er jo tross alt en familie. Har en av oss dårlig råd, så har alle dårlig råd. Har en av oss god råd, så har alle god råd.

Lurer litt på hvordan dere løser det sånn praktisk i en familie hvor dere har hver sin økonomi, og du selv tjener dårlig og han tjener godt? Eller jobber du doble skift for å rettferdiggjøre at du også kan kjøpe deg klær og spise av den flotte biffen dere skal ha på søndag?

Det er sånn jeg også tenker, for meg blir hver sin økonomi litt bakvendt og tungvindt, og spesielt dersom den ene tjener mye mindre. Jeg er student, og dersom min kommende mann (gifter oss til vinteren) hadde hatt denne innstillingen til økonomi så hadde jeg nesten ligget utsulta og fillete i et hjørne (litt overdrevet, men jeg har veldig lite penger "til overs"). Den utdannelsen jeg tar gjør at jeg potensielt kommer til å tjene ganske godt, og da mest sannsynligvis blir jeg den som tjener mest.

Såfremt begge parter har et sunt forhold til økonomi ser jeg ikke hvorfor man ikke kan ha felles økonomi. For meg virker det som om mange av de som tjener minst har en "Jeg skal klare meg selv" mentalitet nesten litt på trass.

Men så til temaet: Teknisk sett betalte jeg for ringene, men det er jo "vi" som betalte da vi har felles økonomi. Jeg jobber ekstra i gullsmed og får derfor veldig gode rabatter samt at jeg benyttet meg av byttegullordningen til leverandøren som gjorde det enda billigere (anbefaler flere å benytte seg av byttegullordning). Var så heldig å få lov til å betale regningen fra leverandøren selv slik at jeg fikk det utrolig mye billigere