Om å glede seg til bryllupet, nedtur dagen etter?

[AnonymBruker]

Det jeg har lurt litt på i det siste er hvordan det er dagen derpå, altså dagen etter bryllupet.

Å glede seg til bryllupet er jo nesten som å være en unge som gleder seg til julaften, bare at det ikke kommer en ny "jul" (altså nytt brullup) igjen året etter. Har noen opplevd å få en "nedtur" etter bryllupet fordi det er en dag en aldri får igjen?

Vet jo at det er ekteskapet som feires her og at jeg vil ha mange gode dager og år med mannen min å glede meg til, men jeg lurer nå likevel på dette...

[Anglofil]

Jeg hadde ventet i nesten tre år da jeg giftet meg, og jeg gledet meg enormt. Men vet du, det er deilig at det nå endelig er over. Høres kanskje litt feil ut, men for min del ble jeg veldig klar for å få det "overstått". Det var absolutt ingen nedtur dagen etterpå, og jeg har ikke følt det i etterkant heller. Det er nok veldig individuelt, men jeg brukte en del tid på planlegging og jeg føler meg egentlig bare tilfreds.

Mvh Yvonne

Endret 18. august 2011 av Yvonne

[Eudyptula]

Ja, jeg opplevde en nedtur. Både fordi jeg aldri kommer til å oppleve noe slikt igjen, fordi det var en utladning etter å ha følt på spenningen i lang tid, og fordi det var så stusselig da familie og venner dro hjem igjen.

[AnonymBruker]

Jeg var overlykkelig, synes vi hadde hatt en kjempefin dag men var glad for litt fred og ro etterpå

Det er fint å være gift

[Golde]

Har ikke opplevd det selv ennå, men jeg gleder meg faktisk mer til første dagen som mann og kone enn til selve bryllupet. Tror og håper at det blir en fantastisk følelse.

[Niennas]

Jeg opplevde ikke en nedtur dagen etterpå, iallefall ikke psykisk. Jeg følte meg skikkelig fyllesyk første dag som gift, selv om jeg var gravid, og var ikke i nærheten av alkohol den dagen.

Men nei, følte meg bare lykkelig og tilfreds dagen etterpå - bryllupsdagen var helt fantastisk, den kunne ikke blitt bedre!

Men etter bryllupet var ferdig, så var jeg VELDIG ferdig med alt av bryllupsgreier - selv om det fortsatt sto noen ting igjen. Vi begynte ikke å gå ordentlig igjennom gavene før en måned etter bryllupet, og takkekort er akkurat bestilt, selv om vi giftet oss 25. juni. Jeg fikk litt nok på slutten, ALT handlet om bryllupet, og det var deilig å få det overstått.

[Tullepia]

Det jeg har lurt litt på i det siste er hvordan det er dagen derpå, altså dagen etter bryllupet.

Å glede seg til bryllupet er jo nesten som å være en unge som gleder seg til julaften, bare at det ikke kommer en ny "jul" (altså nytt brullup) igjen året etter. Har noen opplevd å få en "nedtur" etter bryllupet fordi det er en dag en aldri får igjen?

Vet jo at det er ekteskapet som feires her og at jeg vil ha mange gode dager og år med mannen min å glede meg til, men jeg lurer nå likevel på dette...

Det er nok annerledes for dem som ikke er samboere i lange tider før bryllupet, og særlig for dem som lever seksuelt avholdende inntil bryllupsnatta!

Samboere må rett og slett forberede seg på det kjedelige faktum at de for lengst har avkledd ekteskapet dets herlige, seksuelle sider, og at hverdagen er den samme når bryllupet/bryllupsreisen er over.

MEN man kan alltids finne glede i å planlegge første jubileum som ektepar (det bør absolutt feires!), og man kan nytte anledningen til å sveve litt på de rosa skyene og nyte hvetebrødsdagene. Kanskje er tiden inne for å prøve å få barn, for dem som ikke har gjort det også? Prøv å finne gleder sammen!

[-Englefjes-]

Ja, jeg opplevde en nedtur. Både fordi jeg aldri kommer til å oppleve noe slikt igjen, fordi det var en utladning etter å ha følt på spenningen i lang tid, og fordi det var så stusselig da familie og venner dro hjem igjen.

Jeg opplevde det samme. Spesielt det at venner og familie dro, utløste masse følelser hos meg.

[AnonymBruker]

Jeg følte meg glad for at det hele var over. Det ble en del stress med den siste planleggingen. Dagen var vellykket og flott, men likevel var det godt at det var overstått også. Nå skal det sies at bryllupet nok ikke var som jul for en voksenperson for meg, det var stort flott, vakkert og viktig, men dette var det fordi vi inngikk i ekteskap ikke på grunn av selve festen. Derfor varer liksom litt av gleden hver dag, fordi jeg ennå er gift og vi er mann og kone. Det var jo dette jeg gledet meg mest til, nemlig ekteskapet. Da kan man ikke bli skuffet i etterkant.

Som noen sa over var det også ganske spennende å ha de første dagene som mann og kone i stedet.

I dag tenker jeg også hver gang jeg er i bryllup "Jeg er så glad det ikke er meg", mens jeg klemmer mannen min litt ekstra i hånden og slapper helt av mens jeg feirer andres lykkelige dag. Det var kjekkt å gifte seg, men det er også veldig greit å slippe stresset igjen.

Vi feirer også ganske mye hver bryllupsdag, og bruker å ha ei natt på hotell. Så sånn sett så kommer det jo en feiring hvert år og se frem til også.

[Postkasse]

Jeg hadde ingen slags nedtur dagen etter, det var bare utrolig herlig å kunne nyte å være nygift uten stress og planlegging, og sånn var det egentlig hele den første tida. Litt kjedelig da hverdagen og studier måtte ta over for sveve-på-skyer-tilværelsen, selvfølgelig, men det var jeg forberedt på. Litt nedtur fikk jeg først året etter, da jeg var i mange bryllup og kjente bittelitt på det at vi aldri kom til å oppleve en slik dag igjen. Samtidig var jeg enda mer glad på brudeparenes vegne, fordi jeg faktisk visste noe om hvordan de hadde det på dagen sin og hvor herlig det var