Blir så usikker når jeg blir forelsket!

[AnonymBruker]

FA*N! Jeg hater det !! Jeg blir så sjuukt usikker nå jeg forelsker meg. Analyserer alt, tror det verste og finner tegn som bare viser at han er ute etter en ting. Magefølelsen min gjorst på å strømme ut at han ikke egentlig bryr seg om meg osv.

Har datet en gutt i to mnd nå og vi oppfører oss som kjærester. I førsten var jeg selvsikker og hadde "hele roen". Men nå når jeg begynner å forelske meg blir jeg som en usikker drittunge! Bare han sier han har spandert kaffe på en venninne blir jeg sjalu! (Er det normalt å gjøre dette forresten?) Jeg lager tanker i hodet mitt at de sikkert har hatt sex osv. Jeg vet han har hatt seg med mange tidligere og er redd for å bli brukt. Han sier han bare vil ha meg, og han vil prøve et forhold med meg.

Jeg klarer selvfølgelig å grave det jeg klarer om alt av hans bakgrunn, hans intensjoner og så forteller jeg han gang på gang at jeg ikke stoler på han enda! Jeg merker han begynner å bli trett av det. Hva skal jeg gjøre?

Alle rundt meg ser at han er forelsket i meg, og jeg ser det til tider også! Da han sender meg meldinger hver dag, holder hender offentlig osv. Så begynner jeg å tenke at neste helg når jeg skal jobbe, så kommer han helt sikkert til å dra ut, og gudene vet hva han kommer til å gjøre!!!

Hvordan bli kvitt dette? Noen som har hatt lignende?

Hilsen j 25 år

[AnonymBruker]

TS!

Jeg blir så usikker og sjalu bare han sier han danser med andre jenter på byen! Han sier han kan slutte med det, men poenget er at han VIL gjøre det.

Altså greit å gjøre det når man har vært lenge i forhold og stoler på hverandre, men når man er i "holder på" fasen, så burde man vel ikke ønsket å gjøre dette? Da man vanligvis er så forelsket jenta si...Eller??

Jeg har ingen "behov" for å flørte og danse med andre på byen når jeg har en jeg er forelsket i og vil starte et forhold med!

[AnonymBruker]

Jeg har det veldig mye på samme måten som deg. Jeg blir forferdelig usikker når jeg begynner å få følelser! Jeg blir sjalu, og veldig analyserende. Jeg sitter som en tent lys og venter på melding/telefon/e-post og ser for meg dommedag når disse ikke dukker opp når JEG vil det. Jeg tror jeg er flink til å ikke vise det da - men det er ganske frustrerende når det står på. Jeg vil jo så gjerne vær cool og avslappa, og bare ta ting som de kommer. Men det klarer jeg altså ikke inne i hodet mitt

For min del tror jeg det handler om at jeg har vært singel lenge, og er vant til å bli skuffet over menn. Så selv om jeg virkelig prøver å stole på at han har oppriktige følelser for meg, så klarer jeg ikke å slå meg til ro med at han er en bra fyr. For når sant skal sies så har jeg ikke vært borti så mange sånne. Men man må faktisk overbevise seg selv om at folk er uskyldige inntil det motsatte er bevist

I tillegg blir jeg svært sjeldent forelsket (er 30 år og har bare vært skikkelig forelsket 2 ganger i voksen alder) og da blir fallhøyden så stor hvis det IKKE funker. Fordi jeg vet hvor vanskelig det er å finne seg en bra, ærlig og redelig fyr som faktisk ikke bare vil ha sex eller what ever.

MEN det jeg har lært meg, og som jeg jobber med nå (har en fyr på gang som virker lovende) er å være litt taktisk. Ikke spille spill, men trekke meg litt unna, la han holde på med sitt og så får han ta kontakt like ofte som jeg gjør det. Jeg gir ham sjansen til å komme min vei, og ikke bare være helt needy på ham. Hvis jeg merker at jeg begynner å få noia så bare puster jeg dypt inn og ut, og finner på noe morsomt.

Man får jo ikke noia hvis venninna ikke ringer til avtalt tid, eller plutselig ikke kan møte deg likevel? Selvfølgelig er det litt annerledes med eventuelle kjærester, men jeg prøver altså å se sånn på det. Det er mye mer sexy med ei jente som ler og har det morsomt, enn ei som står og ser sur ut i et hjørne. Hvis han danser med venninner, vær blid og hils på dem, for så å gå å snakke med noen andre folk. Da vil han synes at du er mye mer attraktiv enn om du sutrer om venninnene han henger med. Du har vel ikke sex med alle guttekompisene dine?

Det er et ganske fint sitat som kanskje kan trøste litt; Ikke la noen bli en prioritet i ditt liv, hvis du bare er et alternativ i deres. Dette føler jeg gjelder helt til man er i et fast og stødig forhold. Da kan du mer vise hva som gjør deg usikker, men sannsynligvis er du jo så sikker på følelsene hans da, at det ikke er et tema.

Lykke til

[AnonymBruker]

Tusen takk

Jeg må bare bite meg selv i tunga og skjerpe meg. Saken er at jeg er litt for åpen og ærlig av meg, slik at jeg sier ofte rett ut hva jeg liker og ikke liker. F.eks så gav jeg beskjed at jeg synes det var dumt at han spanderte en kaffe på en venninne. (Men det var egentlig mest fordi jeg vet han har lite penger nå, og når vi går ut og spiser så betaler vi hver for oss. Men nå er en kaffe litt mindre enn en middag da.) Han sa i alle fall han ikke skulle gjøre det igjen... huff! Føler meg som den strenge dama her!

Han sier faktisk han trenger en "streng" dame som kan sette han litt på plass i blandt. Og der passer jo jeg fint inn. Men så kommer tankene mine; hvorfor trenger han det? Er det slik at han er utro dersom han ikke har en dame som ikke passer på??! (Haha, der ser du! Med en gang kommer jeg med de dumme tankene!)

Forresten så fikk jeg akkurat en nattamelding Den roet meg litt nå!

[Knirke]

Jeg skjønner ikke hva som egentlig er så bra med forelskelse... Det føles jo bare som hjernen spinner ut av kontroll og blir besatt av en fremmed tulling

Håper jeg slipper det kjøret flere ganger...

[Gjest Raindrops]

Jeg blir også litt slik når jeg er forelsket.

Alt går helt fint i begynnelsen, full av selvtillit, utstråling og humor, men så snart det begynner å bety noe for meg så lukker jeg meg nesten helt, og analyserer alt han gjør for å finne ut om han egentlig liker meg eller om jeg bare lurer meg selv.

Jeg sier stort sett ikke noe om det, for jeg vet at i de aller aller fleste tilfeller så er det ikke han som gjør noe galt, det er bare usikkerheten min som snakker. Så jeg holder det for meg selv, biter tennene sammen og forteller meg selv at jeg må slutte å være negativ.

[AnonymBruker]

Hehe nei, det betyr ikke at han er utro om han ikke har en streng kjæreste. Det betyr kanskje at han liker en sterk kvinne som sier i fra. Og det er en bra ting! Jeg er nok også sånn som kan bli litt streng. Det er jo bare du som vet hva slags kjemi dere har, og hvor mye dere kan si til hverandre om følelsene deres. Hvis han takler at du er litt småsjalu og "irrasjonell" så er det også en bra ting, det viser jo bare at du kan være deg selv. Og det er jo et ganske sikkert bevis på at han har følelser for deg, når han synes det er greit at du sier i fra om sånne ting.

Jeg mener at man skal bremse ned sine mest paranoide tanker, men det betyr jo ikke at man skal godta alt! Hvis er jeg hadde vært på date med en fyr som endte opp med å danse sammen med masse andre jenter så er selvfølgelig ikke det greit. For det første skal han, som du sier, ideelt sett ikke ha lyst til det. Og for det andre så handler det jo om respekt for den man er på date med.

For meg er det faktisk vanskelig å skille mellom mine egne paranoide sjalu tanker, og situasjoner hvor det faktisk er på sin plass å si i fra at dette ikke er greit. Jeg klarer liksom ikke alltid å skjønne hva som er det rette å gjøre før etterpå. Trøsten er jo at hvis det er rette fyren, så vil han forhåpentligvis ikke gjøre noe galt. Og OM han gjør noe du har grunn til å ikke like, så vil den rette fyren forstå reaksjonen din. Man tåler mye fra en man virkelig er forelska i

[AnonymBruker]

Jeg skjønner ikke hva som egentlig er så bra med forelskelse... Det føles jo bare som hjernen spinner ut av kontroll og blir besatt av en fremmed tulling

Håper jeg slipper det kjøret flere ganger...

Enig med deg. Forelskelse suger! Hater meg selv når jeg er forelsket. Jeg blir 14 år i hodet, usikker, sier dumme ting jeg ikke skjønner selv hvor jeg tar fra, er sykelig sjalu, usikker, mister all selvtillit, blir en facebook-stalker og en googloman! Forelskelse er ikke en herlig følelse, det er en diagnose i psykosefamilien.

Det er et komplett under at han jeg bor sammen med ville være sammen med meg i det hele tatt. Han har det fortsatt morsomt med diverse dramatiske meldinger jeg fyrte avgårde mens jeg var tåkelagt av forelskelsens tykke, rosa og sorte slør.

Herregud så deilig var når forelskelsen gradvis forandret form til kjærliget og sikkerhet, og jeg på nytt kunne hente frem den smarte og rasjonelle kvinnen i meg selv. Heldigvis var offeret mitt like forelsket som meg, og var ikke helt stødig i sinnet han heller. Det er DET som er greia, skjønner du. Å finne en som blir akkurat like koko som deg selv!

[AnonymBruker]

Enig med deg. Forelskelse suger! Hater meg selv når jeg er forelsket. Jeg blir 14 år i hodet, usikker, sier dumme ting jeg ikke skjønner selv hvor jeg tar fra, er sykelig sjalu, usikker, mister all selvtillit, blir en facebook-stalker og en googloman! Forelskelse er ikke en herlig følelse, det er en diagnose i psykosefamilien.

Det er et komplett under at han jeg bor sammen med ville være sammen med meg i det hele tatt. Han har det fortsatt morsomt med diverse dramatiske meldinger jeg fyrte avgårde mens jeg var tåkelagt av forelskelsens tykke, rosa og sorte slør.

Herregud så deilig var når forelskelsen gradvis forandret form til kjærliget og sikkerhet, og jeg på nytt kunne hente frem den smarte og rasjonelle kvinnen i meg selv. Heldigvis var offeret mitt like forelsket som meg, og var ikke helt stødig i sinnet han heller. Det er DET som er greia, skjønner du. Å finne en som blir akkurat like koko som deg selv!

Ts her!

Hehehe, nå lo jeg! Godt det ikke bare er meg som blir ultra følsom og usikker! De første ukene er jeg morsom, hyggelig, blid og glad! Ingen beskymringer i verden. Det at han kanskje er ute en kveld kommer ikke inn i tankene en gang! Men når jeg sakte men sikkert faller og forstår hvor godt jeg liker han, så overanalyserer jeg alt! Toler hans væremåte, hva han sier og div.

Når vi er ute sammen så holder han meg i hendene og danser kun med meg. Ingen blikk mot andre jenter. Er vel mer når han er ute alene at han kanskje danser litt med andre. Men harregud, man kan jo ikke sette håndjern på dem heller. (Haha, når jeg sa til han at jeg ble litt "lei" for at han danser med andre, så svarte han: det er bare dansing! Du kan også danse med andre når du er alene. Null problem!" Da tenkte jeg.. "javel ja.. du er ikke sjalu.. SÅ GODT FOR DEG DA"

Jeg blir rett og slett "eiersyk". Henger vi sammen med noen av hans venninner så stepper hele konkurranseinstinktet mitt inn! Hjelper heller ikke at han ser veldig bra ut

[AnonymBruker]

Ts her igjen!

Jeg må bare fortelle dere en SYK tankegang jeg har! (lover deg det er sykt)!

Når jeg blir forelsket i en gutt, og han sier det samme tilbake. Så begynner jeg automatisk å kontrollere og streng for å se om han virkelig liker meg! Jeg tester han på en måte. Jeg sier f.eks at ikke ønsker han skal være med en spesiell venninne i helgen, fordi jeg ikke liker henne. For å så se hvordan han reagerer. Hvis han backer ut tenker jeg at han egentlig aldri var noe forelsket. "Består" han disse testene mine hvor jeg pusher, så slepper jeg han inn i varmen.

En dag ble jeg sjalu for han hadde en jente på fanget, og jeg insisterte på at de sikkert hadde hatt sex før. Han ble helt sjokket og begynte å le, noe som igjen gjorde meg enda mer usikker og sint! Jeg ville han skulle være ærlig. Han sa de ikke hadde gjort noe osv. Når jeg fortalte dette til venninna mi sa hun at jeg måtte være psycho! Hun hadde aldri turt å konfruntere en hun holdt med på om det! Vel, jeg satt igjen med et glis om munnen og tenkte; at han ikke ble skremt av det, viser bare at han liker meg virkelig godt.

Haha jeg må virkelig slutte med dette.. saboterer jo for meg selv snart!

[Gjest ggirl]

Jeg skjønner ikke hva som egentlig er så bra med forelskelse... Det føles jo bare som hjernen spinner ut av kontroll og blir besatt av en fremmed tulling

Håper jeg slipper det kjøret flere ganger...

Det håper jeg og, i alle fall når den andre personen ikke føler det samme...

[AnonymBruker]

Hihi, godt med en tråd å kjenne seg igjen i ... Jeg har truffet en gutt i et par måneder nå, og SNAKK om en berg- og dalbane! En dag, høyt oppe, neste dag- nede i kjelleren. Nei, vent, dag?? Ett MINUTT høyt oppe, det neste på bunn. Overlykkelig og vimsete nå - deprimert og på bunn selvtillitsmessig om fem minutter. Liker han meg? Liker han meg ikke? Hva mente han med den meldingen? Hvorfor har jeg ikke hørt noe fra han på EVIGHTER?? (ett døgn) Ååaaargh, river meg i håret. Men det er jo litt morsomt og. I to minutter av gangen.

Forresten så synes jeg det er viktig å ikke la det gå utover han ... Gjør så godt jeg kan for å ikke være klengete, usikker og vanskelig når han er i nærheten.

[AnonymBruker]

Haha, må nesten si at jeg liker denne tråden. Glad jeg ikke er den eneste som oppfører meg som en facebookstalker av en fjortiss... Det er helt grusomt å være så paranoid.

[waco]

Hvorfor venter dere ikke med å forelske dere til etter at dere har blitt kjent med fyren?

[makkapakka]

huff ja disse forelskelsene er akkurat som dere beskriver det..

full av selvtillit første mnd.

for så å vakle i usikkerhet og blir stille og tilbaketrukken

nesten så jeg syns det er best å slippe hele følelsen hoppe over og stupe inn i et forhold der vi allerede er ferdig med denne "greia".

[Knirke]

Hvorfor venter dere ikke med å forelske dere til etter at dere har blitt kjent med fyren?

Man velger vel ikke akkurat når man blir forelsket... Da hadde jeg i så fall greid å unngå mye snørr og tårer de tre gangene jeg har blitt forelsket og motparten ikke følte det samme.

Ene gangen klinte jeg med en fjern bekjent på byen, og våknet opp dagen etter og var dødsforelska. Stalket ham deretter i et halvt år, og da jeg endelig tok mot til meg å prøvde å sjekke ham opp, så hadde han fått seg dame og hele min verden raste sammen! Jeg kan le av det nå, men det var IKKE noe gøy når det sto på Tok ytterligere 6 mnd å bli kvitt forelskelsen

Har i grunn funnet ut at for meg er ett år den magiske tiden det tar å bli kvitt denne merkelige psykosen...

[waco]

Det er en besettelse, alle er nok enige i det. Det jeg lurer på er hvorfor når man vet at man er gal og besatt gjør handlinger man ellers aldri ville ha gjort? Er det ikke lurere og prøve og bli kjent med mennesker man beundrer i stedet for å bli hodestups forelsket i en fremmed bajas?

Jeg tror noe av årsaken til at dere er så irrasjonelle er fordi at når man forelsker seg i fremmede så skaper man seg fantasibilder i hodet som mest harmonerer med det man selv ønsker og ikke så mye med virkeligheten. Og etterhvert som man blir kjent med personen så skjønner man at man har vrangforestillinger og forelsket seg i et drømmebilde og ikke en virkelig person.

Det hele handler nok om at det er morsomt og bedra seg selv og man føler livet er bare verdt og leve dersom man forelsker seg eller føler seg elsket.

- Og da kan man jo finne på mye rart.

[Steinar40]

Det er en besettelse, alle er nok enige i det. Det jeg lurer på er hvorfor når man vet at man er gal og besatt gjør handlinger man ellers aldri ville ha gjort? Er det ikke lurere og prøve og bli kjent med mennesker man beundrer i stedet for å bli hodestups forelsket i en fremmed bajas?

Jeg tror noe av årsaken til at dere er så irrasjonelle er fordi at når man forelsker seg i fremmede så skaper man seg fantasibilder i hodet som mest harmonerer med det man selv ønsker og ikke så mye med virkeligheten. Og etterhvert som man blir kjent med personen så skjønner man at man har vrangforestillinger og forelsket seg i et drømmebilde og ikke en virkelig person.

Det hele handler nok om at det er morsomt og bedra seg selv og man føler livet er bare verdt og leve dersom man forelsker seg eller føler seg elsket.

- Og da kan man jo finne på mye rart.

Bra tanker - forsåvidt.

Mitt inntrykk er at kvinner er mer avhengige av forelskelsen enn menn.

Hva tenker du om det?

[waco]

Bra tanker - forsåvidt.

Mitt inntrykk er at kvinner er mer avhengige av forelskelsen enn menn.

Hva tenker du om det?

Joa, jeg er nok overbevist om at kvinner er mer glad i forelskene og illusjonene enn menn. Beviset tror jeg ligger i at kvinner elsker og forelske seg i ukjente og andre fremmede de ikke kjenner eller nesten ikke har hatt noe kontakt med.

For meg så er det så forbanna dumt og forelske seg i folk man ikke kjenner at jeg kjenner at jeg nesten mister respekt for kvinner og jenter generellt.

Det værste er at mange kvinner aldri vokser det å forelske seg i fremmede av seg. De er som unger mentalt hele livet.

[AnonymBruker]

ååhh! Nå fikk jeg nettopp en rose på jobben av han jeg holder på med! Selvfølgelig kom han uanmeldt nå når jeg har null sminke på! Men var kjempe koselig da! Han var litt bedugget dog! :gjeiper:

Må bare svare til Waco's post. Kanskje kvinner faller fort for illusjonen, men det gjør menn også! De faller pladask og blir helt betatt bare de kommer i prat med en vakker kvinne. Jaktinstinktet ståkker til med en gang! (God eksempel, med han som kom med blomst til meg i natt )