Galskap å være barn med hverandre

[Gjest Maja]

Lurte litt på hva dere tenker om vår situasjon:

Vi er et par i begynnelsen av tredveåra - etter vår begges mening på høy tid å få barn, som vi begge også ønsker. Vi har vært sammen i mange år, er veldig glade i hverandre og kjenner hverandre godt. Imidlertid er vi enige om at vi ikke er "riktige" for hverandre, og at det derfor ikke vil forbli oss.

Likevel funderer vi nå på å få barn sammen. Vi vet den andre vil bli en bra forelder, og at vi vil kunne samarbeide bra. Vi vil allerede bli godt voksne foreldre, ønsker ikke å bli gamle. Vi ser for oss å sette igang umiddelbart og forhåpentligvis ha første barn i løpet av ett år, og nummer to innen to år etter det. Når yngste så er kanskje ett år (om fire år), avslutter vi forholdet og flytter fra hverandre, men deler omsorgen for barna.

Vi er jo veldig klar over at dette ikke er den heldigste måten å få barn på. Imidlertid finnes det jo mange "verre" varianter: One night stand, døde forhold hvor man regner med barnet skal fikse alt etc. Her går vi tross alt inn i det med åpne øyne. Ingen av oss vil ta sjansen på at vi møter noen andre vi vil ha barn med i løpet av kort nok tid.

Skulle vi mot formodning i løpet av denne tiden finne ut at vi vil fortsette forholdet gjør vi selvsagt det, men det er altså ikke utgangspunktet.

Synes dere det er fullstendig galskap å gjøre dette? Veldig takknemlig for svar, ønsker ikke å diskutere dette med venner og (særlig ikke) familie.

[Gjest Maja]

Rettelse: Overskriften skulle selvsagt være "FÅ barn med hverandre" ikke "VÆRE barn med hverandre".

[Harlekin]

Dere planlegger altså at barna skal oppleve at foreldrene skal skille lag? Ja, det er fullstendig galskap og i mine øyne veldig egoistisk.

[Gjest Gorgonzola]

Skaff dere en hund eller to i stedet, alternativt katt, undulat eller marsvin.

[Gjest Gjest]

Det er ikke galt å leke at man er barn av og til. Det å leke at man er barn i voksen alder kan være befriende, det sies jo at de lykkeligste årene er barndommen. Derfor ser jeg ingen galskap i at dere leker at dere er barn, så lenge dere er fullt klar over at det er lek og ikke virkelighet.

[Betty2]

beklager, men synes dette høres utrolig egoistisk ut.

å få barn bare fordi dere har lyst på, er feil grunn spør du meg. i hvertfall når dere er klar over at det IKKE blir dere to.

allerede i ung aldre må barnet bli sendt frem og tilbake, det får ingen stabil barndoms oppvekst, og dere garanterer at det blir 4 foreldre inn i bilde (alle som er oppvokst med skilte foreldre, vet at ste mor/far også har litt å si under oppdragelsen) Det kan fort bli uenighet dere imellom og dette kan gjøre ting unødvendig vannskelig.

men min mening er at alle barn fortjener å ha en sjangse til at mor og far skal være sammen.

[Gjest Gjest]

Dere planlegger altå å bli foreldre sammen, men ikke å forbli et par sammen? Ikke det spor verre en lesbiske par som "låner" en kamerat.

Er dere klar over hvordan dette kan forvanske forhold til andre fremover, så er det helt kurrant som jeg ser det.

[AnonymBruker]

Hvis dere vet det ikke vil forbli dere, hvorfor ikke gjøre det slutt og finne den rette og få barn med den?! Ikke skaff barn hvis du vet forholdet ikke vil vare!

[Harlekin]

Dere planlegger altå å bli foreldre sammen, men ikke å forbli et par sammen? Ikke det spor verre en lesbiske par som "låner" en kamerat.

Er dere klar over hvordan dette kan forvanske forhold til andre fremover, så er det helt kurrant som jeg ser det.

Det er da mye bedre. Ungene får to foreldre som faktisk elsker hverandre og planlegger å holde sammen.

[Gjest Gjest]

Det er da mye bedre. Ungene får to foreldre som faktisk elsker hverandre og planlegger å holde sammen.

Og her får de foreldre som er glade i hverandre, og planlegger å holde sammen som foreldre.

Kjærlighet kommer i mange former, og jeg ser det ikke som en motsetning at to personer hvor alt annet enn romantikken og "forholdsbiten" fungerer kan være svært gode foreldre.

[Harlekin]

Og her får de foreldre som er glade i hverandre, og planlegger å holde sammen som foreldre.

Kjærlighet kommer i mange former, og jeg ser det ikke som en motsetning at to personer hvor alt annet enn romantikken og "forholdsbiten" fungerer kan være svært gode foreldre.

De planlegger å flytte fra hverandre og la barna bo to forskjellige steder. Det er ikke til det beste for barna, og ikke noe man velger om man kan unngå det.

[Gjest Gjest]

Man setter ikke barn til verden dersom man faktisk planlegger et samlivsbrudd. Det er ingen unnskyldning at mange begår samlivsbrudd, for de aller fleste får hvertfall barn med en intensjon om å leve sammen.

Å få barn er ingen menneskerett, men det er barnets rett å få en mulighet til å vokse opp med uskilte foreldre.

[Gjest Gjest]

De planlegger å flytte fra hverandre og la barna bo to forskjellige steder. Det er ikke til det beste for barna, og ikke noe man velger om man kan unngå det.

Det står ingenting om hvor langt. Med god planlegging er det ingenting i veien for at det går an å få to leiligheter i samme hus, eller mer eller mindre vegg i vegg. Eller for den slags skyld kjøpe en generasjonsbolig på landet og dele den.

[Gjest Gjest]

Det står ingenting om hvor langt. Med god planlegging er det ingenting i veien for at det går an å få to leiligheter i samme hus, eller mer eller mindre vegg i vegg. Eller for den slags skyld kjøpe en generasjonsbolig på landet og dele den.

Man legger uansett opp til en skilsmissetilværelse der mor og far finner seg nye partnere. Det er ganske egoistisk å ta utgangspunkt i at man med viten og vilje setter seg i en slik situasjon.

[Phaedra]

Tråden er ryddet for krenkelser.

Phaedra,mod

[Fluffe]

Dere virker ikke klar for å få barn når dere setter deres behov høyere enn barnets.

[Gjest Kevlarsjäl]

Haha, dette kan vel ikke være sant. Hvis dere virkelig er SÅ enige om at dere ikke er riktige for hverandre, hvorfor har dere ikke skilt lag for lenge siden - for å finne den rette?

For all del, fortsett gjerne med forholdet, men barn tror jeg er en dårlig ide.

Spesielt dumt synes jeg det blir at dere planlegger å skille lag så nøyaktig som du beskriver. Hva om ting ikke går som planlagt? dere får unge en, men ikke unge to, og så prøver dere på unge to mens unge en vokser opp og går i barnehage og alt mulig, og så får dere unge to og oisann, barna er plutselig store nok til å skjønne hva som foregår.

Nei, dårlig ide. Tror egentlig ikke på at dette er ekte, kjenner jeg.

[Gjest Okusan]

Hvorfor er dette galskap?

Jeg synes det er helt kurant at man velger å få barn utenom den store kjærligheten (som ofte etterfølges av den Store Og Veldig Bitre Konfliktfylte Skilsmissen), særlig når det er godt planlagt og partene er enige om hvordan ting skal gjøres på forhånd. Barnet, og ikke forholdet dem imellom, er fokus for begge.

Nei, jeg synes dette er en langt mer fornuftig måte å gripe saken an på enn en del single damer i 30-årene gjør. Og de av oss som får barn som en del av et par utsetter også ungene våre for en temmelig stor risiko for samlivsbrudd- da med langt sterkere følelser involvert. Så jeg skjønner ikke helt hvorfor folk blir så bestyrtet, virkelig ikke.

[AnonymBruker]

Jeg syns det er en helt ok måte å få barn på. Mye mer ansvarsfullt enn enslige kvinner som drar til storken og får barn med ukjent donor eller drar på byen. Eller for den slags skyld, enslige fedre som kjøper unger gjennom surrogat og eggdonasjon.

Barnet får her både en biologisk far og en biologisk mor som de får vokse opp sammen med og foreldrene tar seg helt og holdent av det økomomiske ansvaret.

Jeg syns tanken er helt ok.

[Sign]

At dere er enige og vel forlikte nå er ingen garanti for at dere vil være det også i framtiden. Å få barn endrer masse. Både praktisk og følelsesmessig. At dere i dag sier at det blir et "enkelt" brudd og at dere for alltid kommer til å være venner og respektere hverandre betyr overhode ikke at det blir slik den dagen avvikling av forholdet er en realitet og man skal fordele både materielle ting og ikke minst barna.

Og hva dersom det kommer tredjeparter inn i bildet? Ingen kan på forhånd si hvordan man vil reagere når det kommer til ting som involverer barna. Av erfaring VET jeg at følelser for et menneske man har kjært kan endre seg radikalt avhengig av hva som skjer.

Jeg synes dere virkers både umodne og egoistiske.

Men det er nå min mening.