når var du mest lykkelig?

[Snedig]

Hva har vært ditt/dine lykkeligste år så langt?

Hvor gammel var du?

Jeg er nå 24år, og det lykkeligste året mitt var når jeg var 19-20 år, ung og bekymringsløs

[AnonymBruker]

Jeg er 20, og mine lykkeligste år var egentlig hele barndommen min fram til jeg var ca. 13 år. Har dessverre vært deprimert i 7 år nå, og disse årene har verken vært morsomme, bekymringsløse eller på noen måter gode mot meg.

[Knirke]

Jeg er 29 og synes i grunn hvert år blir bedre enn det forrige Fordi man hele tiden kan ta med seg erfaringer videre.

Jeg blir bare flau når jeg tenker på 18-20-årene, da jeg var fullstendig clueless, hadde masse meninger og lite og ingen kunnskap.. (jeg sier sikkert det samme om 29-åringen når jeg blir 39 )

[AnonymBruker]

Mine lykkeligste år har jeg fra ungdomsskolen.

Nå, 10 år etter, er det max 2 kvelder jeg legger hodet på puten og er kjempefornøyd med dagen som har gått..

[AnonymBruker]

Jeg er 28, og mitt lykkeligste år var det året jeg gikk i sjette klasse. (Altså rundt 12)

[mia pia]

For å være ærlig, har jeg aldri hatt det bedre!! Er 22..

[Gjest Gjest]

Jeg er 33 år. Da jeg var 19 år ble jeg gravid, ingen lykkefølelse bare skremende. Men da det var akseptert var mine lykkligste år fra da til jeg var ca 26. Lykken av å elske min mann, mitt barn, se framgangen i vårt hjem og utviklingen til mitt barn. Vi hadde virkelig ikke penger og jeg måtte være virkelig kreativ, men det gav bare lykke av å få til gode løsninger. Men så førte min mann meg økonomisk bak lyset, som har ført til mange unødvendige økonomiske harde år, sliter fremdeles. Beslutning om å ikke få flere barn i denne situasjonen har hvert tung men for meg riktig. Men bærer minnen om disse lykkelige årene i mitt hjerte.

[Gjest imli]

18-21

Har det ikkje så verst no heller

[Sheherasade]

Er 31 år, og generelt har livet bare blitt bedre og bedre hele tiden. Hadde noen fantastiske foreldre og en fin barndom, men trivdes ikke noe særlig i byen jeg bodde i, og fra da jeg flyttet hjemmefra og studerte ble det bedre, og slik har det fortsatt med karrieren, sosialt, og reist en del, så livet har bare blitt bedre. Og enda bedre ser det ut til å bli neste år når jeg skal flytte til enda et nytt og spennende sted.

[AnonymBruker]

Jeg er mest lykkelig når jeg tar piller, faktisk! Deilige benzoer. Hvorfor er alle så imot benzo?!

[Gjest Gjest_Michelet]

Barselstiden med babyen var den til nå lykkeligste tiden jeg har opplevd,29år gammel.

[Gjest Klaveret]

Hvor lykkelig man er avhenger av hvordan en definerer lykke. Da jeg var 13-25 år var jeg veldig lykkelig på bakgrunn av en verden jeg trodde var, men som ikke eksisterte.

Nå er jeg 40 år og er rimelig lykkelig på bakgrunn av hva som er realistisk ...

Endret 14. august 2011 av erteblomst1

[Gjest Ardna]

Mine lykkeligste år.. Tja si det. Da jeg gikk siste året på videregående hadde jeg i grunn et knallår - for det var en slags åpenbaring for meg. Jeg hadde alltid vært sjenert og ikke så prate salig, men skiftet nærmest personlighet, trente jevnlig, festet og nøt livet og fikk bedre og bedre selvtillit. Det neste året var rundt 22-23, hadde det veldig sosialt og blomstret skikkelig. Følte meg som en dronning. Er snart 26, og de siste årene har vært så som så. Kjenner meg egentlig litt bitter og sliten av alt. Er ikke lengre "ung" , men fremdeles har jeg ikke funnet ut hva jeg skal gjøre ut av livet mitt. Begynner å føle meg udugelig og nedstemt mesteparten av tiden.. Skulle gjerne spolt tilbake tiden noen år.Kanskje gjort noen andre valg. Dessverre er det forsent...

[Gjest Mjau]

Mine lykkeligste år var fra den sommeren jeg fylte 18år. Herregud for en fantastisk sommer! Den høsten flyttet jeg for å gå på skole, året etter dro jeg på en fantastisk studiereise. Ja fra jeg var 18-19år var jeg på mitt aller lykkeligste! Lever enda på alle minnene. Når jeg flyttet tilbake til hjemstedet når jeg var 19, gikk ting bare nedover. Desverre.

[Gjest Katten.]

Er som regel på mitt mest lykkelige når jeg ligger med Madammen ved min side og tankene holder seg vekke fra hodet mitt.

[Gjest Gjest]

Mine lykkeligste år.. Tja si det. Da jeg gikk siste året på videregående hadde jeg i grunn et knallår - for det var en slags åpenbaring for meg. Jeg hadde alltid vært sjenert og ikke så prate salig, men skiftet nærmest personlighet, trente jevnlig, festet og nøt livet og fikk bedre og bedre selvtillit. Det neste året var rundt 22-23, hadde det veldig sosialt og blomstret skikkelig. Følte meg som en dronning. Er snart 26, og de siste årene har vært så som så. Kjenner meg egentlig litt bitter og sliten av alt. Er ikke lengre "ung" , men fremdeles har jeg ikke funnet ut hva jeg skal gjøre ut av livet mitt. Begynner å føle meg udugelig og nedstemt mesteparten av tiden.. Skulle gjerne spolt tilbake tiden noen år.Kanskje gjort noen andre valg. Dessverre er det forsent...

Kjenner meg litt igjen i dette. Ikke helt samme situasjon, men mye av det. Jeg var også veldig sjenert i barne, ungdomsskole og nesten gjennom hele videregående. Den siste tiden av videregående samt den første delen av studietiden var topp, og jeg opplevde også fremgang, både faglig og personlig. Desverre var lykken kortvarig, og i en alder av tredve innrømmer jeg nå at jeg ikke er spesielt lykkelig. Yrket jeg valgte var feil, det er for sent å snu, man har rett og slett for mange forpliktelser. Gruer meg til hver dag på jobb og til livet generelt. Skulle gjerne også hatt muligheten til å endre det jeg hadde gjort i yngre år, men det går som kjent ikke.

Legg også til et par voldsomme brudd i parforhold som fullstendig har knust siste rest av selvtillit og håpet om å noengang treffe noen igjen, så har livet de siste årene fortona seg forholdvis trist. Jeg forsøker å tenke positivt og gjøre ting med de vennene jeg har, men ikke alltid så lett. Flere og flere blir etablerte og får stadig mindre tid. Jeg er i ferd med å ende opp som det jeg fryktet aller mest, den ingen ville ha

[Sheherasade]

Mine lykkeligste år var fra den sommeren jeg fylte 18år. Herregud for en fantastisk sommer! Den høsten flyttet jeg for å gå på skole, året etter dro jeg på en fantastisk studiereise. Ja fra jeg var 18-19år var jeg på mitt aller lykkeligste! Lever enda på alle minnene. Når jeg flyttet tilbake til hjemstedet når jeg var 19, gikk ting bare nedover. Desverre.

Flytt da, vel! :-)

[AnonymBruker]

Når jeg var 22 og bodde i utlandet. Hadde endelig kommet meg ut av et elendig forhold, og møtte mannen i mitt liv. Jeg er forsåvidt lykkelig nå også, men det året var fantastisk og vil nok leve på minnene for alltid.

[sophiaM]

Flytt da, vel! :-)

Kan jo være flere grunner til at det gikk nedover, behøver ikke være pågrunn av bostedet.

[Amarinda]

Jeg er stadig lykkelig, fra et øyeblikk til et annet. Lykken er ikke konstant, men opptrer i ulike faser i livet mitt. Er veldig lykkelig for øyeblikket, men var også lykkelig for 10 år siden. Tror ikke jeg kan sammenligne en lykkefølelse med en annen.