hvordan gjør dere det

[Gjest anonym,]

Til dere som har små barn i hus.Gjør dere stort sett som dere vil?Drar den ene ut på byn så ofte han/hun vil eller andre ting uten og konfrontere no særlig?

Jeg konfronterer med gubben om jeg har lyst til ting.Syns det er greit jeg da.

[Kråkesaks]

Når man er en familie, eller et par, så må man selvsagt kommunisere hva man vil. Om man skal på byen så må noen ta seg av barna, så selvsagt må det snakkes om på forhånd.

[Leanne]

Det spørs vel litt på hvor planlagt det er. Avtaler jeg med kollegaer på jobb at vi skal ut en tur samme kveld, så ringer jeg ikke mannen for å be om lov. Men sier til kollega, regner med at det går greit, gir beskjed hvis mannen skulle ha andre planer. Hjemme spør jeg om mannen har noen planer for kvelden og at jeg har tenkt meg ut hvis ikke. Han har sjelden slike spontane avtaler så da går det som regel greit..

Blir jeg bedt med ut på noe, noen dager/uker i forveien diskuteres det hjemme før jeg svarer..

[Gjest Gjest]

tiden for å gjere som ein vil er borte når du får barn

er hjemme med barna og skal jeg noe er barna med.

sluttet å gå på byn for å si det sånn.

noen er har barnevakter i hytt og pine men det er ofte unge mødre og mødre som har foreldre som stiller opp.

noen må faktisk klare alt alene,og jeg er en av dem.

[Edie]

Nå er vi et kjedelig ektepar som trives best hjemme. Men hvis noen av oss skal ut en tur en kveld med venner eller kollegaer avtaler vi det, og det har enda ikke vært noe problem.

[Furstina]

Vi drar väl egentligen "aldrig" ut på byen själva. För mig är det kanske någon middag eller event med jobbet, och likaså för mannen. Kanske en konsert ibland.

Självklart pratar vi med varandra om det funkar. "frågar om lov" kanske den enbitne singeln vill kalla det, jag väljer att kalla det kommunikation.

Dessutom så jobbar vi bägge två ganska mycket, och konstiga tider så tiden vi har tillsammans vill vi gärna att den spenderas tillsammans när det inte är träningar eller annat som måste göras.

Vi har valt att få barn tillsammans, att dela livet tillsammans, och att bo i ett hus tillsammans - då är det för mig ganska naturligt att vi pratar om vem som ska göra vad och när. Sen är det viktigt att bägge två får "egentid" också, men inte utan att stämma av att det är OK med den andre

[Ciara]

Vi sjekker alltid med hverandre først. Etter min mening handler det om å ha respekt for den andres tid også. Hvis jeg vil ut må nødvendigvis mannen være hjemme, og selv om det høyst sannsynlig er helt i orden (han ville jo sagt fra hvis det var noe han hadde lyst til å gjøre den kvelden) synes jeg det er riktigst å spørre. Det pleier stort sett alltid å ordne seg.

[Gjest anonym]

jeg prater om alle mulig ting.turer,på byn,overnattinger osv.

jeg hører alltid med samboern.det er slik det br gjøres.skulle man gjort som man ville burde man tenkt seg godt om før en satte barn til verden.

[Harlekin]

Selvfølgelig må man sjekke med den andre parten om det passer! Er ikke det en selvfølge da? Man har likt ansvar for barna, og da kan man ikke bare gjøre som man vil uten å konferere med den andre.

[Phaedra]

Vi har ikke små barn i huset, men jeg snakker nå med min bedre halvdel om planene mine og hans for dagen allikevel. Det er ikke noe problem om vi gjør ting adskilt: han foretrekker ofte å være hjemme og kose seg, mens jeg har et større behov for å gå ut og møte andre. Noen ganger er jeg til og med så heldig at han kjører og henter meg utpå kvelden

[AnonymBruker]

Jeg føler meg ikke bundet til et liv i heimen bare fordi jeg har barn.

Jeg og mannen er flinke til å treffe vennene våre, gå på konserter etc, delta på div aktiviteter på kveldstid. Ulempen er at vi aldri kan finne på noe sammen lenger, pga at den ene er hjemme og passer på.

Ser absolutt ikke noe problem med det. Når barnet legger seg klokka sju, er kvelden helt fri til voksenting.

Vi prøver selvsagt å ha mange kvelder i uken der vi kan være hjemme og kose oss sammen Men så er det turneringene i sjakklubben, musikkøvelsene og div annet. Og selvsagt hører vi med hverandre når det dukker opp noe som en har lyst til å være med på.

Hvis jeg er ute på fest en dag i helga, står mannen opp tidlig med barnet, og omvendt.

Hadde jeg vært alenemor, ville det selvfølgelig vært helt annerledes...

Vet om noen par som har det omvendt - den som har vært ute, må også stå opp med barnet neste dag. Vi er heller litt rause med hverandre der, men så fungerer det sikkert pga at vi begge er ute omtrent like ofte, delingen blir jevn.

[Gjest Okusan]

Synes det er en selvfølge å avklare at det passer for den andre parten! Noe annet er jo temmelig egoistisk når man har felles forpliktelser.

Her i huset er det som regel mannen som går ut med jobben. Jeg er for trøtt om kvelden til å orke noe særlig sosialt Men han spør alltid om det er noe vi skal i forhold til barna, og om det er greit at han blir sen da-og-da. Ikke skjer det altfor ofte heller, og hvis vi må noe spesielt ville han glatt ha droppet byturen. Da er det helt greit for meg, fordi han viser hensyn.