Nå er det nok!

[Tyah]

Vell helt siden jeg ble født har familien min vært ett rent kaos om jeg kan få si det slik. Jeg skal ta historien kort. Min mor hadde 2 barn fra før av da hun ble sammen med min far for 25 år siden. Etterhvet fikk de min storebror, og så meg til slutt.

''Pappa'' har aggresjonsproblemer og min mor er om jeg får si det psykisk syk, men har bltit bedre de siste årene. Gjennom årene som har gått har jeg både sett og hørt min storebror bli slått av min far når han var mindre. Min mor og far hadde perioder der de hadde minst 1 krangel i måneden hvor det endte i full slosskamp og mamma ble kastet ut på dør. Men jeg har ikke sett de værste tingene fordi de har roet seg ettersom årene har gått. Men det jeg har sett er så gale at det må ha vært helt forferdelig når før når søskene mine bodde hjemme.

Vell over til saken. Idag er jeg 17 år, blir 18 neste sommer. Og familieforholdene har holdt seg greie. Men i natt presterte begge foreldrene mine å komme hjem full klokken 2. Først kom pappa en halvtime før mamma. Da bråkte han fælt og vekket da selvfølgelig meg som lå og sov i naborommet. Så en halvtime etterpå kommer mamma veltende inn døren, dette hører jeg fordi jeg ikke klarer å sove igjen. Først prøver jeg og sovne, men så hører jeg at mamma ligger og spyr. ''Faen'' tenker jeg. Så våkner jeg, er sinnsykt sur. Og går ut i gangen og finner mamma over toalettet. Først trodde jeg ikke hun var så full, men hun klarte jo faktisk værken og snakke skikkelig eller reise seg. Og da er man godt drita.

Så hjelper jeg mamma inn på kjøkkenet, hun ville egentlig legge seg. Men siden jeg vet at man ikke skal sove på stigende rus og at pappa prøvde å sove så fikk jeg henne med på kjøkkenet og ga henne ett glass cola. Der satt hun bare med hodet bøyd. Drakk litt cola og løp for å spy igjen. Så bestemmer hun seg for å gå og legge seg, og da hører jeg pappa si: ''Hva er det som skjer her?'' når mamma snubler inn. Da ser jeg svart, fyker inn og sier: ''Nå skal jeg fortelle deg hva som skjer her. Først kommer du drita hjem og vekker meg. Så kommer mamma og spyr. Dere er over 50 år gamle. Det er ikke normalt!''

Så hører jeg at pappa blir forferdelig sur, at han reiser seg. Og begynner og skrike, hva han skrek det fikk jeg ikke med meg fordi jeg løpte inn på rommet og låste igjen på 2 sekunder. Hadde jeg ikke gjort det er jeg redd han hadde slått meg...

Det er lenge siden noe sånt har skjedd. Men det minner meg om hvor mye jeg virkelig hater denne familien, og hvor ødelagt jeg er av det. Overreagerer jeg? Eller er dette noe som skjer i de fleste hjem?

[Sofie_22]

Nei, du overdriver ikke! Ingen skal vokse opp i et hjem med foreldre som oppfører seg på den måten. Synes du bør ta opp dette med en voksen du stoler på. For meg virker det som om begge dine foreldre trenger hjelp.

[Tyah]

Fint å høre at jeg ikke overeagerer! Jeg tror jeg skal ta det opp med min søster eller min bror. Vil helst snakke med min søster om det, men hun går gravid nå så jeg vil egentlig ikke stresse hun med noe.

Såg nå at det ble ett par skrivefeil i innlegget, leste ikke over det og jeg var så sint og stresset når jeg skrev

[Sofie_22]

Fint å høre at jeg ikke overeagerer! Jeg tror jeg skal ta det opp med min søster eller min bror. Vil helst snakke med min søster om det, men hun går gravid nå så jeg vil egentlig ikke stresse hun med noe.

Såg nå at det ble ett par skrivefeil i innlegget, leste ikke over det og jeg var så sint og stresset når jeg skrev

Det synes jeg høres ut som en god ide. Håper det går bra med deg!

Endret 14. august 2011 av Sofie_22

[Tyah]

Tusen takk for det! Og det skal nok gå bra med meg, men akkuratt nå er jeg veldig frustrert og jeg får ikke sove. Typisk når jeg skal være med kjæresten min i morgen.

[Tyah]

Huff.. Jeg våknet nettopp og gikk inn på kjøkkenet. Var litt smånervøs ettersom pappa ville slå meg i går kveld. På kjøkkenet satt mamma. Og jeg prøvde og rolig ta det opp med henne det som skjedde igår. Men midt i det jeg prøvde å fortelle så begynner hun å skrike og si at det jeg forteller er usant? At det hun gjorde var å spy og så gå rett og legge seg. Og at jeg bare kjeftet og ikke prøvde og hjelpe henne som jeg påstår.. Så kommer pappa inn og begynner å skrike til meg også og nekte for alt som skjedde.

Det var de som var fulle og ikke jeg. Jeg var helt edru. Tror jeg husker bedre hva som skjedde.

Føler for å rømme en eller annen plass, men jeg har ingen steder og rømme til. Har så altfor lyst til å flytte ut. Men jeg har ikke penger, begynner på skole neste uke og jeg er 17 år. Føler meg helt hjelpesløs

[Scorpina]

Har du noen andre familiemedlemmer du kan flytte til? Onkel, bestemor e.lign?

Jeg får helt vondt i meg av å lese hvilke forhold du lever under

[AnonymBruker]

Kan du prøve å snakke med barnevernet? Kanskje du får hjelp til å bo på hybel? Når du er så gammel som du er så kommer de ikke til å hente deg for å plassere deg i fosterhjem ufrivillig, så det trenger du ikke være redd for.

Noen steder finnes såkalte "hybler med tilsyn". Det betyr at du får din egen hybel eller hybelleilighet og styrer det meste selv, men at de som bor i huset og barnevernet eller BUFetat holder et øye med deg, passer på at ting ikke flyter helt ut og at du har noen å gå til om det skulle være noe. Slike hybler er nok vanskelige å få, men det kan være verdt forsøket.

[Tyah]

Jeg har tenkt på å kontakte barnevernet flere ganger, men jeg vet bare ikke hvordan jeg skal gjøre det og om jeg i det hele tatt klarer det..

[Scorpina]

Du kan ringe anonymt til barnevernsvakta i din kommune og bare SNAKKE med noen først og fremst. Dele dette med en uhilda voksen person. Det kan neppe skade, ikke sant..?!

[AnonymBruker]

Jeg har tenkt på å kontakte barnevernet flere ganger, men jeg vet bare ikke hvordan jeg skal gjøre det og om jeg i det hele tatt klarer det..

Ta mot til deg og ring en dag til barnevernet eller barnevernsvakta (de er gjerne tilgjengelige utover vanlig kontortid sånn at du kan ringe på kvelden eller i helgene). Si bare helt kort hvem du er, hvor gammel du er og at du har store problemer i familien som har slitt hele livet ditt. Si at du trenger hjelp, men at det er et stort skritt for deg bare å ringe dem, så de må være så snille å hjelpe deg videre.

Hvis du ikke klarer å ta den telefonen, kanskje du kan sende en mail? Du finner mailadresser til enkeltpersoner i barnevernet på kommunens hjemmesider, eller i hvertfall en mailadresse til barnevernet generelt. Eller du kan be om hjelp av noen du stoler på? Helsesøster på skolen? Fastlegen din? En slektning?

Be om hjelp, og gjør det i god tid før du fyller 18. For hvis du ønsker støtte (som det ser ut som det kan bli vanskelig å få fra foreldrene dine) gjennom skolegang og starten på voksenlivet så må du være i systemet før du fyller 18. Da kan du inngå en avtale med barnevernet om å være under deres omsorg også etter at du er fylt 18. Da kan de hjelpe deg både med bosted, økonomi og praktisk hjelp.

Lykke til!

[waco]

Jævlig irriterende med sånne møkkaforeldre. Hadde du hatt noen mulighet til og filme hu gærne mora di eller han faren din når han er propell?

Vise dem et filmklipp og si, - se her dette er dere, det er dere som er tullinger og ikke meg,- og det værste med tullinger er at de ikke husker virkeligheten og hater ydmykenhet og egentlig burde legge seg flat og be om unnskyldning for at de er så idioter.

[Gjest MorAase]

Du overreagerer ikke TS, jeg vil si du under-reagerer. Sånne foreldre hadde jeg snudd ryggen til og aldri viet ett sekund av mitt liv til mere.

[Tyah]

Tusen takk for alle hyggelige ord. Godt å høre at jeg ikke overeagerer og at dere er enige med meg. Det er ikke så lett å vite hva som er rett og galt lengre, når jeg alltid får fortalt av både min mor og far at jeg er dum og at vi har problemer som de fleste andre familier.. Selvfølgelig har familier problemer, men vold og slik oppførsel som dette vet jeg at IKKE er normalt. Så takk dere

Jeg har sendt en e-post til barnetvernet i kommunen min. Har ikke fått noe svar ennda. Om jeg ikke får svar på e-post skal jeg prøve å ta mot til meg å ringe.. Eller eventuelt ta det opp med min søster!

[Gjest *Røyskatt*]

Du får ikke svar på eposten før tidligst mandag. Det er ikke noen på jobb på vanlige barnevernskontor i helgene. Da må man ringe barnevernsvakten. Det kan i og for seg være ganske greit. Da får du snakke med en voksen, samt at barnevernsvakten også tar kontakt med barnevernet i din kommune.

[AnonymBruker]

Det er klart at du ikke kan leve med trusler om vold. Hvis foreldrene dine hadde gått og lagt seg og var på en kant, ville jeg kalt det normalt. Min mor drakk sjelden mer enn ett glass vin og min far gikk og la seg før andre kunne oppdage at han var full, han sa bare at nå begynner han å merke at han ikke er edru - og gikk og la seg. Neste dag var alt som før, ingen sure miner og søndagsmiddag.

Ta mot til deg og ring barnevernet. Du trenger ikke bryte all kontakt med dine foreldre, men kan si til dem etter at du har flyttet at du bare vil ha kontakt når de er edru. Barnevernet kan hjelpe deg med hybel, økonomi og andre praktiske ting og være en støttespiller som er på din side.

[AnonymBruker]

Hvorfor gikk du inn på soverommet å lagde et helvete når du vet at faren din er ustabil?