Jeg er så irritabel, og vet ikke hvordan jeg skal slutte med det

[AnonymBruker]

Jeg er så irritabel. Og det irriterer meg veldig at jeg er det. Det er poengløst, barnslig og bare til hinder for meg selv.

Jeg er veldig flink til å finne feil og svakheter hos andre, som jeg så bruker masse energi på å irritere meg over. Det kan være smatting når de spiser. At de mumler. At de smeller med døra. Altså småting som ikke betyr så mye. Ting som de fleste sikkert kan være enige at kan være irriterende – men hos meg så blir det liksom mer enn det. Jeg sliter med å skyve vekk tanken og følelsen av irritasjon, og kan få mange timer ødelagt av slikt. I går var jeg på kino med ei venninne, og tilbrakte hele resten av kvelden med å være sur og irritert fordi hun kom med masse kommentarer under hele filmen. Og fordi jeg ikke fant noen fornuftig måte å si fra på.

Jeg vil ikke være sånn. Jeg vil være mer raus mot mine medmennesker. Noen synes sikkert at jeg høres arrogant og ovenpå ut. Selv lurer jeg på om dette skyldes at jeg har dårlig selvtillit. Kanskje det å finne feil hos andre er en måte å få meg selv til å føle meg litt bedre på? Men det er jo bare teit. For det første funker det jo ikke, for det andre vil jeg ikke bedre selvtilliten min på bekostning av det bildet jeg har av andre.

Jeg innser at dette er et problem. Jeg er mer enn villig til å jobbe med det. Men jeg vet ikke hvordan! Jeg klarer ikke å finne en ”metode” som fungerer. Jeg har prøvd å fokusere på det positive ved disse menneskene – f.eks. at ”selv om han mumler hele tiden, så er han utrolig snill og givende å prate med”. Det har gjort at jeg har blitt mer bevisst på å finne positive ting ved andre, men irritasjonen har ikke blitt mindre. Jeg har prøvd, virkelig prøvd, å be meg selv om å bli voksen, suck it up og å la det ligge. Det hjelper ikke. Jeg har prøvd å intenst konsentrere meg om noe positivt. Hjelper ikke. Noe som hjelper litt, er at jeg prøver å komme meg ut av situasjonen hvor personen irriterer meg, og så å gjøre noe hyggelig, ikke-irriterende med dem etterpå. F.eks. gå tidligere fra lunsj hvis en kollega smatter, og så heller stikke innom kontoret hans etterpå og ha en samtale om fag eller noe jeg vet personen er flink på. Da assossierer jeg ikke personen like mye med irritasjon, merker jeg. Men det stopper ikke irritasjonen fra å skje i utgangspunktet. Hvordan jeg skal klare å stoppe det, vet jeg ikke.

Jeg vet ikke helt hva jeg spør etter. Kanskje om noen har opplevd noe lignende, og klart å legge av seg en lignende uvane? Hva gjorde dere for å bli kvitt uvanen?

[-ajla]

Noen er mer sinna enn andre. Selv irriterer jeg meg veldig fort og MYE over ekstremt mange unødvendige ting med andre mennesker. Stakkars kjæresten min, sier jeg bare.. Men med litt selvironi (som har kommet iløpet av det siste året) klarer jeg heldigvis å le av hvor teit og barnslig jeg er etterpå

[Ella Peralta]

Da jeg var mundre slet jeg virkelig med visse lyder som smatting, knaspring med potetgull o.l og pipelyd med nesa, og ikke minst plystring. Lista over ting jeg ikke tålte ble lengre og lengre. Når jeg ble utsatt for slike løyder fikk jeg rett og slett fysisk vondt, og jeg grudde meg til å spise med andre osv. Jeg hadde også en greie hvor jeg MÅTTE gjengi lyden jeg hørte hvis ikke sluttet det ikke å gjøre vondt. Jeg begynnte så og si alltid å gråte og ble hysterisk. Det ble et virkelig stort problem i familien vår og ble alltid mye krangling da jeg sikkert ble oppfattet som en arrogant liten drittunge, men sannheten var et jeg virkelig slet psykisk med dette og begynnte å isolere meg mer og mer for å unngå folk rett og slett.

I senere tid (når jeg er voksen) har jeg lest litt om at dette kan være en form for psykisk lidelse som går under tvangslidelser og hvor man er overfølsom for lyder. Jeg er ingen ekspert, men er ganske sikker på at dette var noe jeg må ha slitt med.

Jeg hadde ingen strategi for å kommer over det, tror jeg rett og slett har vokst det fra meg selvom jeg er en person som blir raskt irritert idag og, så blir jeg aldri så irritert at jeg må gå eller begynner å mislike personn som før. Kanskje du rett og slett må snakke med noen om dette? Jeg vet hvor omfattende et slik problem faktisk kan være!

[Gjest Cipheria]

Oppdag tankemønsteret ditt. Spør deg selv hvorfor du blir irritert, hvorfor leter jeg etter feil hos denne personen. Du må sette i gang en refleksjonsprosess der du dukker dypere ned i dine motivasjoner.

[Gjest Gjest]

Oppdag tankemønsteret ditt. Spør deg selv hvorfor du blir irritert, hvorfor leter jeg etter feil hos denne personen. Du må sette i gang en refleksjonsprosess der du dukker dypere ned i dine motivasjoner.

Den som ser sine egne feil har ikke tid til å se andres. Det er ofte sånn at man er kritiske til andre når man ikke er fornøyd med seg selv. Man ser andres feil og føler seg selv bedre.

Noen slafser. Kanskje er de ikke klar over det selv. Da kan du si ifra og be om at de prøver å slutte. Prøv å bidra til forandring, eller overse det. Hva annet kan du gjøre? Din irritasjon går som regel bare utover deg selv.

[AnonymBruker]

Jeg var og sånn.. det hjalp meg noe helt vanvittig å få mer kontroll på blodsukkeret mitt (faktisk!), da var jeg ikke like sint hele tida. Men jeg har også eliminert en STOR del av mennesker som irriterer meg, fra facebook osv, for det sparer meg for mye stress.

[AnonymBruker]

Dette var som å lese om meg selv

Jeg vet veldig godt det er meg det går utover. Et veldig detaljfokus. Folks matlyder spesielt, folk spiser som noen svin men også andre ting. Kort lunte, fort irritert, og irritasjonen er så kraftig at den ikke bare går over av seg selv på en stund, jeg kan bli ordentlig hissig

Jeg har oppdaget at jeg er veldig (over)følsom for lite søvn, ikke nok eller god nok mat og slikt - at hvis noe er litt i ubalanse så er lunta og toleransen kortere. Jeg må være veldig nøye med å passe på meg selv fysisk slik at jeg føler meg bra, for da er verden mer rimelig liksom. Jeg vet ikke hvorfor det er slik. Skulle gjerne hatt en knapp å trykke på for å bli litt snillere

[AnonymBruker]

Har det akkurat likt som deg TS og du siste som skrev... Huff og huff!

[Havbris]

Nok søvn, sunn mat, tilstrekkelig fysisk aktivitet og endring av det fokus du har når du møter andre mennesker. Forsøk å se bak atferden til folk, - se etterbhvem de er, hvordan de tenker etc. Kanskje det kan hjelpe å bli mer interessert i menneskene, ikke bare den ytre atferden som du lar deg irritere av. Du kommer med noen gode forslag selv som jeg synes du skal forsøke.

Endret 15. august 2011 av Havbris

[alfredas]

Den som ser sine egne feil har ikke tid til å se andres. Det er ofte sånn at man er kritiske til andre når man ikke er fornøyd med seg selv. Man ser andres feil og føler seg selv bedre.

Noen slafser. Kanskje er de ikke klar over det selv. Da kan du si ifra og be om at de prøver å slutte. Prøv å bidra til forandring, eller overse det. Hva annet kan du gjøre? Din irritasjon går som regel bare utover deg selv.

Kjenner meg igjen i TS' innlegg, og vil lytte til dette innspillet...

[AnonymBruker]

Da jeg var mundre slet jeg virkelig med visse lyder som smatting, knaspring med potetgull o.l og pipelyd med nesa, og ikke minst plystring. Lista over ting jeg ikke tålte ble lengre og lengre. Når jeg ble utsatt for slike løyder fikk jeg rett og slett fysisk vondt, og jeg grudde meg til å spise med andre osv. Jeg hadde også en greie hvor jeg MÅTTE gjengi lyden jeg hørte hvis ikke sluttet det ikke å gjøre vondt. Jeg begynnte så og si alltid å gråte og ble hysterisk. Det ble et virkelig stort problem i familien vår og ble alltid mye krangling da jeg sikkert ble oppfattet som en arrogant liten drittunge, men sannheten var et jeg virkelig slet psykisk med dette og begynnte å isolere meg mer og mer for å unngå folk rett og slett.

I senere tid (når jeg er voksen) har jeg lest litt om at dette kan være en form for psykisk lidelse som går under tvangslidelser og hvor man er overfølsom for lyder. Jeg er ingen ekspert, men er ganske sikker på at dette var noe jeg må ha slitt med.

Jeg hadde ingen strategi for å kommer over det, tror jeg rett og slett har vokst det fra meg selvom jeg er en person som blir raskt irritert idag og, så blir jeg aldri så irritert at jeg må gå eller begynner å mislike personn som før. Kanskje du rett og slett må snakke med noen om dette? Jeg vet hvor omfattende et slik problem faktisk kan være!

Jeg er overfølsom overfor lyder. Har alltid vært det fra jeg var barn, og er det i dag. Kan bli fysisk dårlig om jeg blir utsatt for Bangkoks trafikkstøy over tid, og masseinntrykk og lydinvadering.

Må alltid ha ørepropper med meg i vesken: på popkonsert og når trikkene suser forbi, de bråker skikkelig.

Klassisk konserter går derimot utmerket fint og virker som balsam for sjelen.

[daemonia]

Jeg var og sånn.. det hjalp meg noe helt vanvittig å få mer kontroll på blodsukkeret mitt (faktisk!), da var jeg ikke like sint hele tida. Men jeg har også eliminert en STOR del av mennesker som irriterer meg, fra facebook osv, for det sparer meg for mye stress.

Hvordan fikk du kontroll på det?

Gjennom hyppigere men mindre måltider, eller gjennom å utelukke enkelte matvarer eller inkludere noen matvarer?

Tror jeg trenger å prøve det selv slik at jeg ikke blir så lett irritert i perioder med mye mas selv. Nesten flaut hvor mange småting som kan være ekstra irriterende av og til.

[AnonymBruker]

Ts, du er ikke alene! Jeg er slik selv, og det er helt forferdelig.

Jeg er ganske følsom for lyder. Når kollegaen på nabopulten spiser sin daglige mellommåltidsbanan er jeg nødt til å gå ut og finne et ærend, jeg får helt fysisk vondt av smattingen hans. Jeg får hjertebank og blir helt forknytt når min far sitter og slapper av, for han puster så tungt og høyt. Det er helt forferdelig å ha det slik..

Jeg legger også først og fremst merke til negative ting hos folk. Det er ikke noe kjekt! Jeg irriterer meg over alt og alle, og jeg hater meg selv for det...

[AnonymBruker]

denne tråden må jeg følge med på! Det er helt forferdelig å ha det sånn!

[Gjest loveli]

Og skal man samle på en tråd så kan man ikke være anonym, når skal jeg huske det?

[AnonymBruker]

jeg har det akkurat likedan!!!! trodde jeg var helt alene om å være et slikt forferdelig menneske!!!!

det er så fælt. Jeg takler ikke smålyder! blir helt fysisk dårlig. Smatting.. å herregud... jeg klarer det ikke og må gå fra bordet. Jeg blir snappy og irritabel.

Hamring på tastaturet er en annen ting. Fikser det bare ikke..

Folk som puster latterlig tungt når de slapper av, som å se på film og slikt.

Men virkelig! alle matlyder!!! å!! kjenner jeg blir irritert bare jeg tneker på det!!

Kan dette her fikses?

Det hjelper virkelig ikke å "se mennesket bak lydene". Har prøvd.

Å en ting til!! snorking!! hjelpes!!

[Gjest henriett3]

Det kan være at du blir lett irritert, men det trenger det ikke å være.

Du kan ha noe som heter hyperakusis.

Det har jeg og. Blir UTROLIG irritert når noen smatter når de spiser, eller at de tygger tyggis. Kan også bli irritert av at noen drar opp en glidelås.

Det eneste jeg kan gjøre er å bite tenna sammen og tenke at det går bra, eller bruke ørepropper.

Sender deg en lenke med litt informasjon: http://www.helsenett.no/index.php?option=com_content&view=article&id=3555&Itemid=72

Endret 15. august 2011 av henriett3

[Gjest Katee]

Jeg er også slik i perioder - kan bli så utrolig irritert over småting og er humørsyk og gretten. Det som har hjulpet for meg er å kutte ut sukker og diverse andre matvarer. Det er jo ikke sikkert det er det samme som du opplever, men en tur til legen kan jo avdekke om du har for lite eller for mye av noe

Lykke til!

[AnonymBruker]

Du bør få utelukket fysiske årsaker til irritabiliteten din. LinkedIn sendte link til en helseside der disse årsakene var mulige somatiske årsaker til irritabilitet:

Brain injury; temporal lobe epilepsy; Alzheimer's disease and early stage dementia; parasitic infection; hormonal changes.

Ellers vil jeg anbefale deg kognitiv terapi.