Hva er galt med de single du kjenner over 25 år?

[Steinar40]

Det handler ikke om å drømme bort livet sitt - men om at jeg ikke ser noen grunn til å skulle gå inn i et forhold som krever at jeg først må diskutere med meg selv om personen er 'bra nok' eller ikke.

Det er ingen sykdom å være singel. Jeg blir lettere satt ut av folk som ser ut til å mene nettopp det.

Poenget er egentlig bare det at du risikerer å aldri finne noen.

Men hvis du syns det er like greit å være singel hele livet ditt, så er det jo ikke noe problem.

Det andre ytterpunktet er alle de som flytter i sammen bare fordi at de er forelsket. Som ikke er noe mer fornuftig egentlig.

Endret 14. august 2011 av Steinar40

[Cata]

Rart at nesten bare single har svart her da - kanskje et tegn på at single bare ikke vil innse de harde, kalde fakta. Dere vet jo ikke hva vennene deres mener er galt med dere...

Hvem kjenner de single best? De som faktisk er i situasjonen eller de som må være i et forhold for å ha det bra?

Kan selvfølgelig ikke svare for alle andre, men de fleste vennene mine er ikke redd for å fortelle meg hva de synes er galt med meg - når de synes det er noe. Som regel ender det med at de synes jeg er en tosk de gangene jeg prøver meg som "ikke-singel" .

Så lenge jeg er singel, så virker det som om de synes jeg er ganske fornuftig og grei, faktisk.

[AnonymBruker]

Mine single venner over 25 er enten kravstor eller arbeidsløs. Har ikke mange av dem med andre ord.

Ja, deg om det. Tro bare ikke at det er slik for alle andre single. Er det virkelig så vanskelig å forstå at en del også er frivillig single eller at de velger å bruke litt tid på å finne potensielle partnere?

Å være singel kan i dag gi muligheter man ikke har i parforhold eller som er mye vanskeligere å gjennomføre i parforhold. Det kan f. eks være en utdannelse/ekstra utdannelse eller bli god i en konkurranseidrett. Andre kan f. eks være ekstremsportutøvere som ønsker å drive med sporten sin før de stifter familie og får noen som er direkte avhengig av en.

Atter andre igjen har kanskje innsett at bryet med å jage etter det perfekte a4 liv med kone, to barn, volvo i oppkjørselen og golden retriever ikke er verdt det i lengden og heller vil realisere seg på andre måter.

[AnonymBruker]

Poenget er egentlig bare det at du risikerer å aldri finne noen.

Men hvis du syns det er like greit å være singel hele livet ditt, så er det jo ikke noe problem.

Det andre ytterpunktet er alle de som flytter i sammen bare fordi at de er forelsket. Som ikke er noe mer fornuftig egentlig.

Hva er problemet med at folk venter for lenge? At man er så kravstor at man ikke finner noen er en risiko man tar. Noen tenker faktisk i baner av "alt eller ingenting" og er rimelig kompromissløse.

Men det er jo også risiko å gå raskt inn i parforhold, for kanskje går man da glipp av noen som hadde passet en bedre dersom en hadde turt å vente litt lenger.

Med andre ord tar man jo en risiko uansett hvordan man vrir og vender på det, men kjærlighetslivet er jo aldri risikofritt uansett.

[Steinar40]

Hva er problemet med at folk venter for lenge? At man er så kravstor at man ikke finner noen er en risiko man tar. Noen tenker faktisk i baner av "alt eller ingenting" og er rimelig kompromissløse.

Men det er jo også risiko å gå raskt inn i parforhold, for kanskje går man da glipp av noen som hadde passet en bedre dersom en hadde turt å vente litt lenger.

Med andre ord tar man jo en risiko uansett hvordan man vrir og vender på det, men kjærlighetslivet er jo aldri risikofritt uansett.

Det hjelper ikke å tenke "alt eller ingenting" hvis man aldri klarer å bestemme seg for noe(n).

Og problemet er også at det ikke finnes noen garanti for at den andre parten tenker "alt eller ingenting".

Nei, noe større sjansespill enn kjærligheten finnes neppe.

Uansett er det viktig å kunne bestemme seg og holde seg til dette.

Virker som mange folk har store problemer med akkurat dette.

[AnonymBruker]

Det hjelper ikke å tenke "alt eller ingenting" hvis man aldri klarer å bestemme seg for noe(n).

Joda, men "vingling" er jo ikke nødvendigvis det samme som å være litt kritisk til hvem man går inn i forhold med. To potensielle partnere vil aldri være helt like kandidater, og statistikk viser jo at de fleste faktisk klarer å velge, da flertallet får seg barn en gang i tiden.

Det går jo en grense mellom å søke det overperfekte samt en god partner, og det er jo opp til enhver å bestemme denne magiske grensen med de konsekvenser det innebærer. Jeg ser ikke helt problemet så lenge valget er ens eget og man også forstår eventuelle konsekvenser.

Og problemet er også at det ikke finnes noen garanti for at den andre parten tenker "alt eller ingenting".

Nei, men blir man sammen med noen må man jo kunne anta at man kom gjennom nåløyet der, så jeg ser ikke helt relevansen av det. Begge partene har selvsagt rett til å være like kritiske.

Nei, noe større sjansespill enn kjærligheten finnes neppe.

Uansett er det viktig å kunne bestemme seg og holde seg til dette.

Virker som mange folk har store problemer med akkurat dette.

Joda, idet valget faktisk tas er jeg enig. Men det er veien til valget og de grunnene som ligger bak valget som blir det interessante

[AnonymBruker]

Ja, deg om det. Tro bare ikke at det er slik for alle andre single. Er det virkelig så vanskelig å forstå at en del også er frivillig single eller at de velger å bruke litt tid på å finne potensielle partnere?

Ja meg om det, jeg delte min erfaring. Men det er tydeligvis ikke lov fordi da tror jeg aaaalle er slik selv om jeg ikke sier det.

[Nebel86]

Bare du innser at mulighetene og sjansene du kommer til å få vil bli færre og dårligere ettersom årene går.

Dette kan det være greit å ha i bakhodet så du ikke ender opp med å måtte ta det du får.

Om jeg må senke kravene mine og ende i et forhold med en mann jeg ikke har følelser for så forblir jeg heller singel resten av livet mitt. Hvem har sagt at man må være i et forhold for å være lykkelig?

[Mars1]

Du får jo følelser for en fyr selv om du senker krava dine da di forbanna høne

[Ego]

Du får jo følelser for en fyr selv om du senker krava dine da di forbanna høne

Language...

Men MÅ vi som er single absolutt finne noen? Er det så fryktelig for deg om noen mennesker velger å ta den sjansen det er å skulle vente med et forhold til man møter noen man virkelig vil ha?

[Nebel86]

Du får jo følelser for en fyr selv om du senker krava dine da di forbanna høne

Det er en grunn for at man setter krav veit du. Jeg trenger ikke å senke kravene for å få en mann, men det er kanskje ikke så lett å skjønne at noen VIL være single? din forbanna geit!

Endret 15. august 2011 av Nebel86

[Steinar40]

Joda, men "vingling" er jo ikke nødvendigvis det samme som å være litt kritisk til hvem man går inn i forhold med. To potensielle partnere vil aldri være helt like kandidater, og statistikk viser jo at de fleste faktisk klarer å velge, da flertallet får seg barn en gang i tiden.

Det går jo en grense mellom å søke det overperfekte samt en god partner, og det er jo opp til enhver å bestemme denne magiske grensen med de konsekvenser det innebærer. Jeg ser ikke helt problemet så lenge valget er ens eget og man også forstår eventuelle konsekvenser.

Når man ser på alle samlivsbruddene så er det åpenbart at veldig mange folk ikke skjønner konsekvensene av sine egne valg.

Nei, men blir man sammen med noen må man jo kunne anta at man kom gjennom nåløyet der, så jeg ser ikke helt relevansen av det. Begge partene har selvsagt rett til å være like kritiske.

Joda, idet valget faktisk tas er jeg enig. Men det er veien til valget og de grunnene som ligger bak valget som blir det interessante

Det kommer helt an på hvor lang veien er og hvor mange skjær som finnes i sjøen.

[Steinar40]

Language...

Men MÅ vi som er single absolutt finne noen? Er det så fryktelig for deg om noen mennesker velger å ta den sjansen det er å skulle vente med et forhold til man møter noen man virkelig vil ha?

Helt ærlig - for meg spiller det ingen som helst rolle FØR det går ut over meg.

[AnonymBruker]

Når man ser på alle samlivsbruddene så er det åpenbart at veldig mange folk ikke skjønner konsekvensene av sine egne valg.

Nja. Det er ikke alltid det er mulig å ane rekkevidden av sine valg heller. En partner som er perfekt her og nå er ikke sikkert like perfekt om ti år. Mye kan skje i samlivet, og folk kan vokse fra hverandre, noe som kan føre til at en ikke lenger passer sammen. Men det er ofte umulig å forutse på forhånd, og det kan i mine øyne derfor ikke tilskrives et dårlig valg.

Det kommer helt an på hvor lang veien er og hvor mange skjær som finnes i sjøen.

Når man har tatt valget om en partner, så vil det jo være logisk å anta at man valgte forholdet med størst sannsynlighet for færrest mulig skjær i sjøen.

[Rosalie]

For å svare på startinnlegget: Det er ingenting galt med dei eg kjenner som er vaksne og enslige. Dei har berre ikkje funne den rette å dele livet med. Ein skal jo ikkje berre ta første og beste som dukkar opp berre fordi ein er vaksen og samfunnet forventar at ein skal vere etablert med villa, vov-vov og Volvo!

[AnneBonny]

Jeg er i 25 års alderen og har et fint og seriøst forhold bak meg som varte i flere år.

Der føler jeg meg litt ensom. Er mange der ute som ikke vet hva et forhold er. Og jeg for min del vet ikke hva singeltilværelsen er. Synes det er vanskelig å tyde sjekking til en som tror at alt er en dans på roser- eller forklare en fyr at jeg er tilbakeholden fordi jeg ikke lenger klarer å hoppe rett ut i ting like ureservert og naivt som tidligere.

Så ja- jeg blir sikkert singel en stund.

[muffin26]

Grunnen til at jeg ble singel nylig i en alder av 26 er fordi jeg ikke orket å være sammen med en drittsekk som 100% sikkert blir verre med årene. Noen ganger er det fakkisk bedre å være alene enn med hvem som helst.

[Jubii]

Jeg er 25 år og singel. Crap dammit! Takk og farvel, folkens!

[Free Dove]

Jeg er 32, vært singel i snart 1 år. Var sammen med x i 12 år. Grunnen er vel som noen nevnte over, jeg orket ikke å være i ett forhold der jeg ble dratt inn i en negativ boble og der ble jeg helt til jeg kom meg ut av forholdet.

[Jannu]

Jeg er singel, vært det lenge.

Hva er galt med meg? Eneste som er galt er at jeg vil være singel.

Jeg vil ikke være singel for alltid, men jeg ser ikke noe hastverk bare fordi jeg har passert 30.

Nå er jeg i den situasjonen at jeg har barn, og ikke ønsker flere barn så jeg føler ikke noe biologisk klokke som tikker.

Nyte livet, det er godt det enten man er singel eller ikke, og slutte bry seg om hva "alle andre mener" er det "riktige" å gjøre. ;-)