Hva er galt med de single du kjenner over 25 år?

[AnonymBruker]

Opp til man er 25 føler jeg at det er ok og akseptert og være singel, men etter man har passert 25 så er vel tendensen at de som er gode nok til å være i forhold blir opptatt - også er det resten igjen som blir single for alltid.

Men hva er problemet med de som forblir single? For stygge? For dumme? For kravstore? Vil ha partner som ser ut bedre enn det de egentlig kan få?

Hvor ligger problemene?

[Gjest Regza]

Jøss, visste ikke at man burde være i etablert forhold allerede ved 25...aldri hørt om hvertfall.

[basket]

Hvor bor du? Langt inn i bortgjemte dalføre? I storbyer er det ihvertfall ikke unormalt å være single i 30 årene.

[Mynona]

Så når man ikke er i et forhold når man er 25, så er man singel resten av livet?

Jaja, greit for meg, jeg er hvertfall ikke den eneste. Flesteparten i min vennegjeng er single, så da blir vi ikke alene.

Nei, er ikke noe galt med meg, eller mine venner hvertfall. Vi bare har ikke funnet den vi vil være sammen med enda. Kanskje fordi vi ikke har hatt lyst, fordi vi liker singellivet. Eller fordi vi ikke har hatt tid? Eller kanskje vi ikke møter noe særlige nye mennesker, for vi er gjengen hele tiden?

Men jeg synes uansett ikke man skal ha lave krav til en livspartner. Ja, jeg er kravstor når jeg skal finne en jeg skal dele resten av livet med. For jeg tar ikke sikte på skillsmisse når jeg skal velge meg livspartner.

[Rainbow]

Ikke noe galt med single venner, og det var heller ikke noe galt med meg, annet enn flaksen min, kanskje, siden jeg møtte mange håpløse potensielle partnere, og ikke fant den rette før 29.

Man er da ikke stygg eller dum bare fordi man ikke er etablert som 25-åring!!

[Mynona]

Hvem er det forresten som har bestemt at man ikke kan være lykkelig uten ektefelle og barn??

Jeg er hvertfall skikkelig lei av "stakars deg"-bilkk og hentydninger om at jeg burde få meg barn.

[AnonymBruker]

Problemet ligger hos de (slike som deg?) som ser på single over 25 år som om de har ett problem!

Jeg er godt over 25 år, selvvalgt singel (det har ikke manglet på tilbud) og mener selv ingenting er galt med meg. Jeg stortrives med singeltilværelsen, er vel etablert med god jobb, egen leilighet, gode venner, masse fritid og full kontroll over eget liv.

[AnonymBruker]

Kanskje de har litt respekt for seg selv, i motsetning til visse andre som "tar det man får"?

Ikke tall på hvor ofte jeg har hørt at jeg må senke kravene mine, og ta det jeg får fordi de kjenner en tulling som er intr. Men ærlig talt, når vi ikke har NOE felles, jeg ikke skjønner humoren dems, og igrunn det eneste inntrykket jeg sitter med er at de er mest intr. i kroppen min, så er jeg heller singel altså...

[Genesis]

"Problemet " til mange single over 25 er at de ikke tar til takke med hva som helst, og ønsker en partner som utfyller dem på alle mulige måter. De ser verdien av å vente på dette, og vet det vil være verdt det når prinsen eller prinsessen først dukker opp.

Jeg synes ofte folk som absolutt MÅ inn i forhold og etablere seg så tidlig som mulig har mye større problemer. Det virker som denne trangen til å hoppe på første og beste ofte bunner i usikkerhet, og redsel for å ende opp alene. Da blir det ofte at man må ta til takke med det nest -beste.

Det at mange i dag bruker 20-årene til å bli kjent med seg selv og egne verdier tror jeg bare gjør de enda bedre rustet til et langvarig forhold litt senere. Det må bli slutt på denne evinnelige tankegangen om at det eneste målet i livet er å "sikre seg" kjerring og unger (eller omvendt) og gå inn et vanlig A4-liv.

[Namine]

noen er jo faktisk ikke ferdig med utdannelsen en gang ved 25 års alderen. trenger jo ikke være noe galt med vedkommene, det har vel enten ikke passet med et forhold, ikke funnet den rette, ikke vil ha et fast forhold osv.

kjenner flere menn og kvinner jeg som er veldig pene å se på, og snille, behagelige å være rundt, men single over 25. en god del av de har allerede opplevd langvarige forhold tidligere, og vil nå være litt for seg selv, ser ikke noe galt i det jeg da men..

visste forresten ikke at 25 var det magiske tallet.. er det ok å være 24 år og 364 dager gammel og singel, men ved fylte 25 er det plutselig et tegn på at det er noe galt ved en? og hvor kom 25 fra, hvem bestemmer slikt?

bare lurer liksom.

Endret 13. august 2011 av Namine

[Antlers]

Ingenting galt med dem. Noen stortrives som frivillig single, noen har behov for alenetid etter å ha kommet ut av mer eller mindre seriøse forhold, og noen har ennå ikke funnet den de leter etter.

Synes ikke de skiller seg nevneverdig fra oss som er i forhold, enten det nå gjelder utseende, intelligens eller kravstorhet. Problemet er jo å finne noen man faktisk ønsker å etablere seg med, og der kan flaks og tilfeldigheter ha ganske mye å si.

[AnonymBruker]

[ludo]

Jeg lurer på hva som får deg til å stille det spørsmålet jeg!

[Gjest only me]

Tror ikke det kan være mange i vårt samfunn som er single hele livet. At de fleste venter litt lenger pga. utdannelse, etc før de er klar for et forhold, og at de er litt kravstor til hvem de skal dele livet med er noe som jeg synes er bare positivt.

[Cathrine88]

Stakkars lille fordomsfulle TS, du forandrer nok mening når du blir singel igjen i en alder av 32.

[AnonymBruker]

Opp til man er 25 føler jeg at det er ok og akseptert og være singel, men etter man har passert 25 så er vel tendensen at de som er gode nok til å være i forhold blir opptatt - også er det resten igjen som blir single for alltid.

Men hva er problemet med de som forblir single? For stygge? For dumme? For kravstore? Vil ha partner som ser ut bedre enn det de egentlig kan få?

Hvor ligger problemene?

Jøss, for en unyansert sort-hvitt problemstilling, du.

Hva med de som IKKE var single da de var 25, men som blir/ble single senere? Alt håp ute for dem også?

Forøvrig; Hva mener du egentlig med "single for alltid" og "forblir single"? Har du synske evner slik at du kan spå om noens liv helt frem til de dør?

[kristian82]

Opp til man er 25 føler jeg at det er ok og akseptert og være singel, men etter man har passert 25 så er vel tendensen at de som er gode nok til å være i forhold blir opptatt - også er det resten igjen som blir single for alltid.

Men hva er problemet med de som forblir single? For stygge? For dumme? For kravstore? Vil ha partner som ser ut bedre enn det de egentlig kan få?

Hvor ligger problemene?

De er vel ikke like desperate som majoriteten av folk.

[AnonymBruker]

Det er ingenting galt med dem, men det jeg ser som en gjenganger er at de er mer etablerte og har lite forandring i livene deres. De har fast jobb som de har hatt i flere år, de har de samme fritidsinteressene de alltid har hatt, trener på samme sted, de har gjerne stamutesteder osv. Det betyr at de møter de samme menneskene hver gang i hver setting og ikke får nye impulser. Jeg tror ikke det er tilfeldig at de aller fleste møter sin livspartner under studietiden, for det kommer sjelden noen annen tid i livet hvor man møter så mange nye mennesker (og dermed også potensielle partnere) og deltar på så mange ulike arenaer. Det er med andre ord ikke personene i seg selv som er problemet, men at de har falt litt i "singelfella" og rett og slett ikke møter potensielle partnere så ofte.

[Gjest Cuntzilla]

Kan ikke si at jeg ser samme tendensen til at alle de som er "gode nok" for forhold er opptatt innen de er 25, snarere tvert imot. Jeg tipper du er fra en mindre bygd?

[AnonymBruker]

Jeg er 25 år, over gjenomsittet pen og smart, og er ikke spesielt kravstor (dog vet jeg hva jeg vil ha, og hva jeg definitivt ikke vil ha). Hva er jeg, da? Freak of nature? :D

(Må legge til at jeg bor en storby (noe jeg ikke tror TS gjør. (Fordomsfull er jeg kanskje.)))