Å snakke babyspråk til 2 1/2-åring

[Gjest Paff]

Jeg har ikke barn selv. Men en veninne av meg snakker babyspråk med gutten sin som nærmer seg 2 1/2 år. Jeg tror det er grunnen til at han ikke snakker særlig bra, eller forstår når f.eks jeg snakker til han. I forhold til andre barn jeg kjenner på samme alder er han sen. Jeg vet jo at barn er forskjellige men hva tror dere? Og syns dere jeg bør si ifra på en fin måte at hun kanskje kan snakke vanlig til han??

[Gjest Anonymous]

Ja, huff jeg blir oppgitt når jeg høre forelde som ikke klarer å snakke normalt til barne.

Barna skal jo ikke lære seg å snakke babyspråk...

Snakk normalt til de, det er jo det de skal lære seg.

[Gjest Anonymous]

Du bør holde deg for god til å blande deg opp i andres måte å oppdra sine barn på ...

[Milkshake]

Som man reder, ligger man.

[VesleBråka]

Det er ikke "andres barn", barn er til låns og ingen eiendom.

Klart man tilpasser vokabular og tone til barnets alder, men jeg synes ikke babypjatt hører hjemme til en 2,5 åring. Du kan jo hinte når hun hører du snakker til barnet "du er jo ikke baby lenger, du er jo stor gutt, og se, du har jo lært å snakke ordentlig, så fliink"

[Gjest Anonymous]

Det er ikke "andres barn"' date=' barn er til låns og ingen eiendom.[/quote']

det er fremdeles "andres barn"

det er i alle fall ikke jeg som har "anskaffet dem" så neimen om jeg skal behøve å ta ansvaret...

[Gjest sexysadie]

Synes ikke d ligner noe å snakke babyspråk til hunder engang,lang mindre babyer.

de skal jo lære seg å snakke på folkvis de.

Kan denne babyspråksnakkingen ha noe med d at barna ikke lengre gidder å lære seg kj-lyden på skikkelig vis?

[Fakse]

Fatter ikke poenget med babyspråk i det hele tatt, selv til nyfødte babyer.

[:-) anna]

Har ein på same alder og har aldri snakka babyspråk til han. Så eigentleg synst eg det er ein uting

Men det må seiast at språkutvikling ikkje berre har med korleis foreldra snakkar å gjere. Veit om søsken som har hatt totalt forskjellig språkutvikling.

Så det er ikkje sikkert at det er fordi mora snakkar babyspråk med han nat han snakkar utydelig. Han er vel gjerne i barnehage om dagen så då får han innspel andre stader frå.

Ikkje sei noko... mødre tar seg lett nær av at andre kritiserer måten dei er saman med ungane sine.

[Gjest Zalomine]

Hva er dette "babyspråket" da? Altså, med babyspråk mener jeg "gogogug" lydene som babyen slv lager, uten noen meninger, men det har aldri falt emg inn å lage slike luder selv til et barn, aldri til en 2,5 år gammel unge" Jeg mener jeg sier "nemmen, ååå, deilige du da, ååå, så søt, så skjønn... åååhh" til en baby med "babypratestemme", men ikke babylyder jeg lager da.

Men,hvordan andre prater til ungene sine må vel kanskje være opp til dem (dessverre?) Jeg vet om ei jente som snakket så lavt at ingen hørte henne jeg... hun som var dagmamma strevde litt med å få jente til å bruke stemma... vel, hun traff dem igjen når jenta var skolejente, og hun snakket fortsatt nesten helt uten lyd. Forklaring? Helt fra fødselen hadde foreldrene bare HVISKET til jenta, så de førte rett og slett samtaler uten stemme med henne, derfor gjorde hun det også.... foreldre har STOR påvirkningskraft!

[Gjest Donna]

Med babyspråk så tenker jeg liksom at :"næmmen dakal liten, fikk du au?! .....Komme skal mamma blåse på lille dutten sin - dakal liten - for en slem stol som lagde au på deg" .......Ja noe i den duren - og det er jo helt bak mål !

Man skal snakke tydelig til barn slik at de hører ordene riktig - og har et bedre utgangspunkt for å lære å snakke.

Ord som er typiske babyspråk ord er : Vovve, bæ-bu'en, aua - isteden for Hund, Politibil / Sykebil og Vondt.

[Gjest Zalomine]

Da må nok jeg bare lukke munnen min.

I en alder av 24 sier jeg gjerne fortsatt "butikkmannen", "voffen" "auau", og for den del "en bæbu-bil" (når jeg ikke vet hva slags sidene-bil det er snakk om (Er "sirene-bil" galt også?)) Jeg bruker en del litt "barsnlige ord" jeg, men det er en annen sak.

Uansett, det er altså galt å spørre en 2-3 år gammel unge om den har "aua"?

Jaja, har ikke barn jeg, vet ikke hvordan jeg vil gjøre det når den tid kommer.

[Missy!]

Jeg jobba som praktikant en stund,de jeg jobba hos hadde to barn på henholdsvis 4 og 7 år.

Foreldrene snakket "babyspråk" til dem.

DET syns jeg er ILLE!!!

[Gjest Donna]

Jeg regner med at det varierer hva en legger vekt på - og hva en mener er ok og ikke ok.

Jeg for min del spør heller om de har vondt - og på min avdeling så bruker vi ikke ord som vovven, aua og andre slike ord. Her om dagen så kom en av smårollingene med en kosehund- og det glapp ut av meg " se så fin vovve du har da!" - og tenkte ikke over det - før en av de andre ansatte rettet på meg med at "det heter ikke vovve- det er en hund". Og det var jo riktig det da ......Det kan være fort å glemme seg - men stort sett så styrer jeg unna.

[Gjest Tex]

Mine er seks og ti og jeg snakker gjerne babyspåk til de ennå.

Kjempekos, syns vi, men det er jo naturligvis det normale språket som dominerer.

Det er dessuten forsket på at det er lurt å snakke babyspråk til barn helt opp til fire års alder, fordi babyspråket innehar lyder som det vanlige norske språket ikke har. Dermed får barnet utviklet sitt språkøre ytterligere enn barn som vokser opp kun med det korrekte talespråket.

Men selvsagt - alt med måte.

[Gjest Anonymous]

Du bør holde deg for god til å blande deg opp i andres måte å oppdra sine barn på ...

Det er ikke snakk om å blande seg inn, men å mene noe om dette.

Det er da egentlig ganske naturlig å snakke normalt til et barn, slik at barnet lærer seg dette, i stede for å lære "babyspråk" slik at en ikke klarer å snakke rent før en lærer av andre på bl.a skolen.

[Gjest Anonymous]

Så du mener faktisk at hun bør si at "slik må du ikke snakke til barnet ditt?"

Jeg har aldri snakket baby-språk til mine barn, men hva mine venninner gjør det synes ikke jeg at jeg har noe med.

Noe av det dummeste jeg hører er når folk sier mamma og pappa, eller enda verre mamsen og papsen - men jeg kunne ikke falle meg inn å si noe for det. Det er nemlig ikke min business. Det er enkelte ganger du har plikt til å blande deg inn i andre menneskers liv og det er når du enten har sterk mistanke eller med egne øyne har sett at det foregår mishandling, etc... ikke ellers. Eller er det slik at du har sett fakta-opplysniger som tilsier at det er skadelig for et barn på 2,5 år og bli snakket til på den måten?

[Gjest sexysadie]

skadelig er d antageligvis ikke, men hva må ikke de stakkars små tenke om den latterlige digre figuren som babler i vei til dem???

[Gjest Anonymous]

skadelig er d antageligvis ikke, men hva må ikke de stakkars små tenke om den latterlige digre figuren som babler i vei til dem???

'

Jeg har aldri snakket babyspråk til datteren min, jeg tror kanskje det har noe med at jeg var alene med henne de første 3 årene og meste parten av min dialog foregikk med henne og da orket jeg ikke snakke babyspråk. Hun har pr dd et utrolig godt språk, om det har noe med det og gjøre vet jeg ikke, men jeg ser 4-5 åringer i bhagen hennes som forsatt kaller en hund en vov vov og anden gakk gakken :o

nei kall ting for hva de er sier nå jeg

[Labella]

Det er dessuten forsket på at det er lurt å snakke babyspråk til barn helt opp til fire års alder, fordi babyspråket innehar lyder som det vanlige norske språket ikke har. Dermed får barnet utviklet sitt språkøre ytterligere enn barn som vokser opp kun med det korrekte talespråket.

Men selvsagt - alt med måte.

Jeg har aldri snakket "babyspråk" til datteren min, men det er absolutt noe i det Tex sier her. Alle lyder blir utviklet i løpet av de første årene, og det viser seg at barn som møter og prøver ut ulike språk og dialekter i løpet av sine første år vil ha lettere for å "ta" språk senere.

Datteren min snakket flere ulike dialekter og vi bodde et halvt år i et annet land før hun fylte fire. Hun har i dag et fantastisk språkøre - tar dialekter på strak arm og er kjempeflink i engelsk. Er ikke i tvil om at det at hun tidlig møtte mange dialekter og språk har vært med på å utvikle dette.