Ta kontakt, tør jeg eller...

[AnonymBruker]

Utrolig så vanskelig ting blir plutselig, når man blir betatt... Jeg har vært gift i mange år, siden jeg var ung, forlatt etter utroskap og har ikke snøring på sjekking. Blir veldig sjenert når det kommer til menn jeg bryr meg om...

Nå liker jeg veldig godt en mann jeg har møtt gjennom noen nye venninner. Nå snart skal det være en konsert her på stedet, og jeg vet han skal gå. Jeg har også lyst å gå på denne, men vil ikke gå alene, finner heller ikke venner som vil gå. Har veldig lyst å spørre han om jeg kan ta følge med ham, men motet svikter. Pingle, ja vet det...

Han ville for en god stund siden bli med meg hjem, etter en sen kveld på byen. Jeg ble mildt sagt overrasket da, men sa nei. Dessuten har jeg aldri noen med meg hjem på den måten. Litt av prinsipp, da jeg har prøvd et par ganger, og dette ga meg bare en tomhetsfølelse dagen derpå, som jeg synes var verre enn alltid å være alene....

Den gang kjente jeg ham ikke så godt, og regnet vel med det var en variasjon av det vanlige slaget. Amorøs sent på kvelden, og neste dag glemt.....

Etterhvert som jeg har møtt ham igjen, oftest sammen med disse venninnene, ser jeg at jeg liker ham mer og mer. Dessuten ser det ut som om interessen hans er der fortsatt, ved komplimenter og blikk. Dette kan selvfølgelig være ønsketenkning fra min side. Problemet er at han tar ikke kontakt med meg utenom disse ´tilfeldige´ treffene, og da er han vel egentlig ikke interessert, eller?

Kan det hende at han ikke tør, pga avvisningen denne sene natten? Første gang jeg møtte han igjen etter det, rødmet han. Ser at han ennå kan virke litt brydd, men det går stort sett bra. Episoden har ikke blitt nevnt etterpå.....

Dersom jeg har rett, at han fortsatt er interessert, kan det da hende at en mann som har vært single lenge er såpass brent, redd eller noe jeg ikke tenker på, og ikke tør ta iniativ igjen?

Hva gjør jeg nå? Sitte hjemme og vente på et mirakel eller gjøre noe selv, men hva og hvordan?

Gode råd mottas med takk, men husk vi er godt voksne (kan skrive sms altså, hehe)

[Kontormus]

Hvor voksne snakker vi om? 40+? 50+? Ikke for at det spiller veldig stor rolle, men kan du ikke sende ham en melding hvor du spør om han har lyst til å bli med på kino, konsert eller en annen ting som det er hyggelig å gjøre sammen med andre?

[AnonymBruker]

Høres ut som han er interessert men flau for at han trådte over streken. Be han med på noe uskyldig for å vise at du også er interessert.

[Bankai L]

Du har avist han og ikkje gitt han signaler som han forstår om at du er interrisert, virker det som. Dersom eg blir blankt avist av en dame beveger eg meg videre.. Eg syntes du ska ta kontakt med han. Det er jo umulig for han å vite at du er interrisert når du har avist han xD

[Hapa]

Du har avist han og ikkje gitt han signaler som han forstår om at du er interrisert, virker det som. Dersom eg blir blankt avist av en dame beveger eg meg videre.. Eg syntes du ska ta kontakt med han. Det er jo umulig for han å vite at du er interrisert når du har avist han xD

Helt enig! Har man først blitt avvist så vil man regne med at det toget har gått. Det betyr ikke at man ikke er interessert, men man regner jo da med at det ikke er noen muligheter siden man ble avvist, så da gjør man ikke flere fremstøt. Om ei jente jeg liker avviser meg prøver jeg å glemme henne så fort som mulig og gå videre i livet. Han vil høyst sansynlig ikke gjøre noe for å ta kontakt eller be om date med deg igjen. Ballen ligger hos deg. Vil du noe med ham er det du som må ta initiativ. Tør du ikke skjer det ihvertfall ikke noe.

[AnonymBruker]

Ja, da tok jeg mot til meg, og spurte:) Tøffe meg...

Sendte melding, nervepirrende å vente på svar, men det var positivt, tralala. Så ikveld skal jeg på konsert, blir spennede hvordan denne kvelden forløper....

Må bare tenke, dette er ikke en date, ikke en date, ikke en date... Lag ikke for store forhåpninger:)

[AnonymBruker]

Jeg håper kvelden gikk bra

Jeg skjønner godt at du avviste ham den natten, for jeg vil heller ikke starte et bekjentskap i beruselse i senga.

Jeg kjenner meg mye igjen i det du har skrevet her, for jeg er delvis på samme nivå selv, men der er det på nivået SMS-ing. Problemet er at når man ikke har vært i dette "gamet" på utallige år, så vet man ikke hvordan det fungerer lenger.