Hadde du en spesielt god magefølelse da du først så boligen du tilslutt kjøpte?

[AnonymBruker]

Hei,

jeg er på boligjakt, skal kjøpe noe for første gang.

Jeg ser masse på finn, og innimellom ser jeg boliger som i teorien fyller alle mine kriteria mtp. hage, antall rom, beliggenhet, standard...men jeg kjenner ikke noen god magefølelse likevel?

Mens andre ganger får jeg en umiddelbar god magefølelse og vil på visning sporenstreks, selv om det kanskje er noen ting som ikke matcher mine kriteria.

Derfor lurer jeg på; boligen du/dere kjøpte - hadde du en spesiell magefølelse med en gang? Eller kjøpte du den fordi du visste at det ville bli praktisk, og den ordentlige godfølelsen kom først etter en god stund?

[AnonymBruker]

Begge deler. Jeg så bare på leiligheter som hadde det jeg så etter, og så valgte jeg den jeg hadde best magefølelse for, hvor jeg følte at her kom jeg til å trives.

[*Numi*]

Jeg hadde ingen spesiell magefølelse når vi var på visning i leiligheten vi endte opp med å kjøpe. Hadde vært på en del visninger samme dag, så var ganske lei når vi kom dit.

Men prisen var såpass og standarden det samme, at vi bestemte oss for at det var helt riktig å by på den, riktignok først etter at vi hadde diskutert noen runder oss i mellom fordeler og bakdeler med de leilighetene det sto om. Tre leiligheter som hadde budrunde samme dag, så vi måtte ta en avgjørelse på hvem vi ville by på.

Det var vel først noen dager etter at vi hadde kjøpt at godfølelsen for leiligheten i seg selv kom for fullt.

[AnonymBruker]

Hadde god magefølelse under visning. Etter vi flyttet, begynte jeg nesten å få kalde føtter (så mye som måtte ordnes, dårlige løsninger og dårlig arbeid av de som hadde bygd huset), men nå begynner jeg å få godfølelsen tilbake, etter 3 mnd med innflytting og oppussing.

Det huset jeg hadde best magefølelse på, fikk vi ikke sett på visning, pga at mannen min ikke var mentalt klar for å flytte. En mnd senere, derimot, var han like gira som meg. Men da var jo drømmehuset selvfølgelig solgt. Trøster meg med at det kanskjje er fukt i kjelleren der også

[CalidumCor]

Fikk en kjempegod magefølelse med en gang jeg så annonsen, kunne se for meg livet mitt der på en måte. Hehe, vanskelig å forklare

[Riskrem]

Den første boligen jeg kjøpte fikk jeg en god magefølelse med en gang jeg kom på visningen. I ettertid viste det seg at jeg overhodet ikke trivdes og valgte å selge etter et halvt år. Den jeg eier nå fikk jeg en god magefølelse på da jeg så annonsen på Finn, samt på visning. Visste at det var riktig bolig for meg, og nå har jeg bodd der en god stund.

Det du kan tenke litt på er hva slags "følelse" eller "energi" du får når du er på visning. Føler du at du roer deg ned, kunne du tilbragt dager, uker, år i denne boligen i dette området? Hadde du vært stolt av å vise frem boligen din til andre? Kommer årstidene til å påvirke hvordan du trives i denne boligen?

[loffen]

Jeg ble forelsket med en gang jeg så bildene i annonsen, jeg ble enda mere forelsket da jeg så at huset hadde alt vi var på jakt etter, jeg ble enda mere forelsket igjen da jeg syklet bort og så på det, og da vi var på visning ville jeg ikke hjem.

Da budet vårt ble akseptert var jeg utrolig lykkelig! Og jeg har aldri hatt det så bra noe sted som her. Jeg vil aldri flytte herfra!

[AnonymBruker]

Jeg gikk på visninger i et halvt år. Mye for å se hvilken type boliger som var på markedet og like mye som å se selve boligen samt beliggenhet.

Boligen jeg valgte å kjøpe var litt for liten, men det var et eller annet som tok meg der. Jeg hadde en positiv følelse om at her ville jeg bo.

[AnonymBruker]

Ikke noe følelse på finn.no, men da jeg kom på visning,så visste jeg at den leiligheten vil jeg ha! Det føltes bare helt riktig,og nå har jeg bodd her i 10 år, og stortrives!

[AnonymBruker]

Jeg har ikke kjøpt, men leier, og føler at jeg har lært en del viktige ting som jeg tar med meg til den dagen jeg skal kjøpe. Jeg har bodde i 5 forskjellige leiligheter opp gjennom årene.

Leilighet 1: Super magefølelse. Men jeg innså i ettertid at det mest var pga spenningen i forhold til å endelig få noe mer enn en hybel med felleskjøkken.

Leilighet 2: God magefølelse, men manglet bod/oppbevaringsplass. Jeg tenkte at "det løser vi", men manglende bod ble et varig irritasjonsmoment.

Leilighet 3: Veldig god magefølelse, men manglet uteplass. Jeg tenkte at "vi sitter ikke SÅ mye ute likevel, og vi kan jo bare ta en tur i parken". Jeg stortrivdes i leiligheta, men uteplass var et savn hele tida. Parken ble liksom altfor langt unna likevel.

Leilighet 4: Elendig magefølelse, men måtte ta den i et desperat øyeblikk. Skulle uansett bare bo der en kort stund. Men selv en måned var for lenge der. Mitt lykkeligste øyeblikk var den dagen jeg kunne flytte derfra etter et halvt år. Usj.

Leilighet 5: Ble forelsket ved første blikk. Leiligheta har alt jeg drømmer om: God planløsning, nytt og moderne, store vinduer i stua (mye lys), bodplass, stor uteplass, utsikt, fint nærmiljø. Selvsagt vil det alltid være ting man kunne ønsket seg i tillegg (har ikke gjesterom, kunne godt hatt et ekstra bad, skulle gjerne hatt ei tv-stue osv), men ingenting av det er viktig akkurat nå. Så her storkoser vi oss. Tidligere var jeg nesten fanatisk opptatt av å finne en billig nok bolig som vi kunne kjøpt selv, for jeg MÅTTE ha et eget sted å bo. Nå har jeg slått meg veldig til ro her, for vi har alt vi trenger. Vi drømmer fortsatt om egen bolig, men det tar vi når økonomien er så stabil og trygg at vi slipper å ligge våken om nettene i frykt for at renta skal stige.

Det jeg har lært for eget boligkjøp er at ting man tenker at "det kan jeg finne en løsning på" ofte er vanskelig å løse med mindre man har budsjett for ombygging/oppussing. Som leietakere hadde vi jo ikke lov til å bygge ut/bygge om, men når man kjøper er det ikke alle som har mulighet til det heller, med tanke på både økonomi og eventuelle regler som hindrer en i å gjøre det en vil.

[AnonymBruker]

Jeg var egentlig ikke på leilighetsjakt, hadde nyoppusset fin og sentralt beliggende leilighet. Satt på finn i et ledig øyeblikk på jobb, og så en leilighet i et ganske nytt kompleks som jeg alltid har lurt på hvordan så ut inni. Syns leiligheten var superfin, og forelsket meg med en gang, til tross for en del elementer jeg ikke i utgangspunktet er så begeistret for. Hadde lenge sagt at neste gang jeg kjøpte leilighet ville jeg ha bl.a større bad og større uteplass, og det var det her. Leiligheten var dessuten sentral, samt nærmere jobb og familie. Fikset mellomfinansiering med banken og dro på visning egentlig bare for å se, men la innbud på leiligheten. Den ble solgt til noen andre, men jeg kjøpte en annen i borettslaget noen måneder senere. Da forsøkte jeg å ikke få opp håpet på visning, fordi jeg var så sikker på å ikke få den. Hadde sikkelig sug i magen fordi jeg hadde så lyst å flytte, og heldigvis ble leiligheten min Har ikke angret en dag, og i tillegg har leilighetene her steget med ca 500 000 etter at jeg kjøpte for halvannet år siden. Lykke! Så lenge beliggenhet, str og romindeleing fungerer sånn noenlunde, så kan mye endres innvendig fordi om det ikke er slik du helst ville hatt det.

[Casall]

Vi var ikke på leting etter hus i det hele tatt, hadde tenkt til å vente noen år da vi begge var unge og ikke hadde bodd sammen så lenge. Men vi snublet over det og falt for det, så magefølelsen var naturlig nok god fra starten av.

[Paprica]

Magefølelsen var god fra vi så leiligheten på finn og var like god da vi flyttet inn, og vi trives ekstremt godt fremdeles, etter et par år i leiligheten

[juliane]

Vi hadde en god magefølelse for alle leilighetene vi valgte å legge inn bud på - også den vi endte opp med å kjøpe. Var på noen visninger som fornuftig sett hadde vært like gode kjøp som de andre; beliggenhet, planløsning og standard var minst like bra som dem vi valgte å legge inn bud på, men av en eller annen grunn føltes det bare ikke ut som om det var der vi skulle bo.

[Cata]

KJøpte ut fra prospekt, før den ble bygget, men jeg så med en gang at den hadde en planløsning jeg kunne leve godt med. Jeg fikk rett. Eneste jeg savner er innendørsbod. Ved en feil fra utbyggers side så ble det ikke laget og planløsningen tillater ikke å bygge en. Som kompensasjon fikk jeg lagt gulv på deler av "mørkloftet", men det er litt upraktisk med tanke på å sette vekk støvsuger og vaskeutstyr. Har lært meg å leve med det og stuer vaskesakene bak døra på gjesterommet.

[AnonymBruker]

Hadde en virkelig god magefølelse, ja. "Denne er min", tenkte jeg. Og det ble den.

Dessverre manglet magen min info om naboene.

[AnonymBruker]

Jeg fikk en god følelse når jeg så bildene og beskrivelsen på Finn.no. Denne ble ytterligere bekreftet når jeg mottok prospektet og igjen når jeg var på visning. Leiligheten hadde fin planløsning, velholdt, del av velholdt borettslag, m.m.

Tydeligvis flere som syntes det samme, for det ble en relativt heftig budrunde. Men den ble nå min til slutt!

[AnonymBruker]

Leier, men var med i prosessen da foreldrene mine kjøpte bolig for noen år siden, etter å ha bodd i barndomshjemmet mitt i uminnelige tider (mamma har vokst opp der, pappa har bodd der i 35+ år). Huset var oppussingssobjekt av dimensjoner, det lå ganske tett på naboene, men hadde ellers fin beliggenhet og et par løsninger som hadde kostet mye å få til ellers (sjeldent, men viktig for foreldrene mine). Jeg husker jeg ble rimelig overrasket over at de kjøpte akkurat dét huset, og i hvert fall moren min hadde stadig vekk second toughts i tiden framover Nå hadde de budsjett til å pusse opp som de ville, så det har etter flere år blitt et utrolig hyggelig sted. Men det er også småting de irriterer seg over, uten at det er av særlig betydning. Jeg tror nok den magefølelsen som fikk dem til å kjøpe faktisk var rett

Jeg har forøvrig ikke tenkt så veldig mye når jeg har undersøkt ulike leieboliger, siden det er så midlertidig. Men har vært heldig med omtrent alle utleiere og hatt helt ok naboer for det meste. Er spent på å kjøpe, og lurer på om jeg kommer til å klare å balansere muligheter og begrensninger.

[Kardinal]

Hadde en virkelig god magefølelse, ja. "Denne er min", tenkte jeg. Og det ble den.

Dessverre manglet magen min info om naboene.

Bor vi samme plass eller??

[Putetrekket]

Jeg hadde ikke en god magefølelse. Likte ikke leiligheten så godt, men heldigvis dro samboeren meg med på visningen, og nå har vi bodd her i 1 år! falt helt for leiligheten, og heldigvis hadde vi forkjøpsretten fra boligutbyggeren å slå i bordet med, for det var mange andre som også ville ha den