Studere medisin eller odontologi

[AnonymBruker]

Jeg er ei jente på 20 år (blir 21 dette året). Jeg har lenge vurdert det å ta opp realfagene jeg trenger slik at jeg kan studere medisin, eller odontologi. Nå angrer jeg jo litt på at jeg ikke begynte med dem på vgs, men gjort er gjort.

Jeg tenker da å ta fagene over ett år. Høsten tar jeg matematikk R1, kjemi 1 og fysikk 1. Våren tar jeg matematikk R2, kjemi 2 og fysikk 2. Jeg vet jeg ikke trenger R2 matten og fysikk 2, men det er jo lurt med litt ekstra realfagspoeng, pluss ekstra faglig fordypning.

Problemet er, klarer jeg de fagene? Er de ikke enormt vanskelige?

På vgs hadde jeg 6 i matematikk, dette var i p-matte, et fag jeg synes var enkelt. I naturfag hadde jeg 4, men kunne klart 5 eller 6 hvis jeg hadde tatt meg sammen. Ellers har jeg gode karakterer, 5 og 6 i alle fag, forutenom naturfag.

Likevel, for at snittet mitt skal bli høyt nok til å komme inn på medisin trenger jeg minst karakteren 4 i realfagene, men jeg bør få femmere for å være på den sikre siden (6 er jo så klart det optimale).

Denne høsten skal jeg begynne på et annet studium, om jeg vil gå videre med det er jo noe jeg finner ut til våren. Hvis ikke tenker jeg at det å ta opp realfag blir en reserveplan, og da vil jeg ikke være klar for studier for høsten om 2 år (da har jeg også full pott på alderspoengene).

Men hvor vanskelig er realfagene? Jeg spør dere som har tatt dem. Er de overkommelige? Jeg er interessert i realfag, men jeg er redd for at de blir for vanskelige for meg. Hvis jeg bare for 3'ere er det bortkastet, med mindre jeg velger å studere noe annet som krever realfag.

Hvis jeg kommer inn på medisin vet jeg jo at jeg vil klare studiet, men poenget mitt er om jeg vil klare vein tilstudiet. (hvis det gir noen mening)

Er jeg "for gammel" til å begynne på medisin når jeg er 22 (blir 23)? Nei, vil jeg si, er jo ferdig på skolen som 27-åring, 26 hvis jeg tar odontologi.

Hvis jeg skal ta opp realfagene, må jeg ta studielån, men det vil jeg jo fint kunne betjene med utdannelsen.

Noen tips eller råd?

Dett er altså noe jeg har vurdert lenge. Jeg føler også at med et yrke innen realfag vil jeg virkelig få "brukt" meg selv på en helt annen måte. Forkurs til ingeniørutdanningen kunne jo selvsagt vært noe, hvis jeg vil gå en annen retning, men da får man vel ikke studielån iom at man ikke tar noen studiepoeng?

[AnonymBruker]

Jeg synes også at ingeniørfag virker ganske spennende, kanskje mer enn medisin.

[Genesis]

Begynner du når du er 22, vil du være ferdig som 28-åring! Medisinstuidet er 6-årig, samme med odontologi! Uansett: Klarer du ikke bedre enn 3 i realfagene fra vgs. har du ingenting å gjøre på så krevende studier!

[AnonymBruker]

Jeg skjønner ikke hvordan du mener du skal komme inn med masse 4ere og 5ere. Du er klar over at poenggrensen er over 65 alle steder?

Medisin og odontologi er forøvrig ganske forskjellige ting, så det er alltid litt merkelig når folk skriver at de vil studere «medisin eller odontologi». Det får det til å virke som man bare vil studere et «prestisjefag» med høye krav.

Når det gjelder alderen er ikke 22 eller 23 noe som helst problem og på ingen måte uvanlig.

Realfagene er ganske tunge, men ikke verre enn du gjør det til. Tar du de som privatist uten noe undervisning kan det bli litt tyngre, siden du ikke får lekt deg med noe lab og du ikke får en kjent lærer som eksaminator i kjente omgivelser.

[HerbGirl]

Realfagene er peace of cake i forhold til medisinstudiet.

Realfagene er også peace of cake i forhold til ingeniørstudier.

Eller hvilke som helst realfaglige studier på universitetsnivå..

[AnonymBruker]

Problemet er, klarer jeg de fagene? Er de ikke enormt vanskelige?

(...)

Hvis jeg kommer inn på medisin vet jeg jo at jeg vil klare studiet, men poenget mitt er om jeg vil klare vein tilstudiet. (hvis det gir noen mening)

? - Du er usikker på om du klarer realfagene som 17-18-åringer tar, men regner med at medisinstudiet er enkelt som bare det? DET gir ikke mening, nei.

Jeg leste omtrent ingenting på videregående, det var først da jeg begynte på medisin i Oslo at jeg skjønte hva det faktisk innebærer å lese.