15-åring bor alene i egen leilighet..

[AnonymBruker]

Jeg kjenner en jente som er 15, blir 16 senere i år, og bor alene i egen leilighet. Dette har hun gjort i et par år.

Faren kjøpte leiligheten til henne pga vanskeligheter med stemoren. Stemoren er ikke så grei mot henne ... og faren løste problemet med å kjøpe en leilighet til datteren.

Faren og stemoren bor i leilgheten ved siden, altså, vegg i vegg.

Denne jenta spiser ofte middag alene og tilbringer mye tid alene i leiligheten sin, men hun har besøk av venner iblandt også da.

Hva syns dere om dette?

[Tears.of.the.Sun]

Jeg ser ikke problemet så lenge at hun ikke er ensom og at hun er såpass moden at hun kan ta vare på seg selv fysisk og mentalt Jeg kunne godt flyttet ut da jeg var 15 år, var blitt såpass modne at jeg var som voksen å regne.

[AnonymBruker]

Det eneste problemet er at hun er glad i faren sin, og ville jo helst bodd med han, og at hun har et dårlig forhold til stemoren sin...

Hun er jo ofte der også, men trekker seg alltid tilbake i sin egen leilighet.

[AnonymBruker]

jeg ser større problem i at ho savner faren sin, enn at ho bor i egen leilighet. det er selvfølgelig noe som en burde prøve å gjøre noe med. familieterapi for eksempel, men det høres ikke ut som stemora hadde vært interessert i det.

er det slik at ho ikke får lov og bo sammen med far og stemor, eller er leiligheten et alternativ ho velger forde ho ikke vil være så mye nær stemor?

[Tears.of.the.Sun]

Det eneste problemet er at hun er glad i faren sin, og ville jo helst bodd med han, og at hun har et dårlig forhold til stemoren sin...

Hun er jo ofte der også, men trekker seg alltid tilbake i sin egen leilighet.

Det er et mye større og helt annerledes problem enn at en 15-åring bor for seg selv. Det er kjipt, men faktisk er det ikke alltid noe å gjøre med det. Jeg har ikke et veldig godt forhold til min egen stemor, og jeg må ærlig innrømme at da jeg var yngre orket jeg ikke et sekund sammen med henne. Hadde jeg hatt mulighet til å flytte ville jeg gjort det på flekken pga. henne. At far velger å plassere datteren i egen leilighet av den grunn at datter og stemor ikke går overens, det syns jeg er en underlig måte å ordne ting på. Men det kan faktisk enkelte ganger være den eneste måten... Mange tenker at stemødre er noe herk! Fordi at mange stemødre oppfører seg utrolig ekkelt og slemt overfor stebarnet!

[AnonymBruker]

jeg ser større problem i at ho savner faren sin, enn at ho bor i egen leilighet. det er selvfølgelig noe som en burde prøve å gjøre noe med. familieterapi for eksempel, men det høres ikke ut som stemora hadde vært interessert i det.

er det slik at ho ikke får lov og bo sammen med far og stemor, eller er leiligheten et alternativ ho velger forde ho ikke vil være så mye nær stemor?

Hun får nok lov til å bo med de, men faren syns det var en lettere løsning at hun fikk sin egen leilighet.

Han pleier også å dra 2 uker alene med datteren på sommerferie, og 2 uker alene med stemoren.

Jeg har vært på besøk der, og stemoren måler alle opp og ned og er bare vemmelig. Jeg tror hun er sjalu på alle som er yngre og penere enn henne - vet ikke jeg

Hvorfor er stemødre sånn?

Ikke at alle er sånn. Jeg kjenner en annen stemor, og hun er veldig tolerang og hyggelig og grei.

[AnonymBruker]

Det er et mye større og helt annerledes problem enn at en 15-åring bor for seg selv. Det er kjipt, men faktisk er det ikke alltid noe å gjøre med det. Jeg har ikke et veldig godt forhold til min egen stemor, og jeg må ærlig innrømme at da jeg var yngre orket jeg ikke et sekund sammen med henne. Hadde jeg hatt mulighet til å flytte ville jeg gjort det på flekken pga. henne. At far velger å plassere datteren i egen leilighet av den grunn at datter og stemor ikke går overens, det syns jeg er en underlig måte å ordne ting på. Men det kan faktisk enkelte ganger være den eneste måten... Mange tenker at stemødre er noe herk! Fordi at mange stemødre oppfører seg utrolig ekkelt og slemt overfor stebarnet!

Hvordan var din stemor, da?

[Gjest Heloise]

Det hadde vært sinnsykt deilig for meg om jeg hadde fått egen leilighet som 14-15 åring.

[Tears.of.the.Sun]

Hvordan var din stemor, da?

Sånn som mange andre stemødre. Utrolig kontrollerende, manipulerende, og skiftet personlighet når hun snakket til meg og når hun snakket til andre. Hver gang jeg oppnådde noe ble jeg møtt med skjult sjalusi fra hennes side som gjorde at hun måtte toppe mine høydepunkter, og endte opp med å skape trøbbel rundt seg og så pekte hun fingeren på meg.

Det er vanskelig å sette ord på. Dette begynner å bli noen år siden også. Men jeg er sikker på at veldig mange unge er i samme situasjon nå som jeg var i, og det er grusomt. Man føler at man ikke kan si noe heller. Man vil jo ikke såre foreldrene som er sammen med steforelderen. I tillegg er stemmen til unge ganske lav og meningsløs innimellom.

[Gjest gjest]

Jeg synes det høres feil ut. Leiligheten ble kjøpt til henne for et par år siden sier du? Så hun har bodde hjemmefra siden hun var 13 år?

Å velge den letteste løsningen som forelder, synes jeg heller ikke er noe man skal unne seg når det går på bekostning av barnet. Skulle tro at datteren var viktigere enn et forhold til stemoren, som tydeligvis ikke liker barnet. Er faren klar over hvordan stemoren behandler datteren? Eller er han også "hjernevasket"?

Hvis jeg hadde vært sammen med en fyr som behandlet barnet mitt dårlig, hadde det vært han som måtte gå...

[AnonymBruker]

Hvorfor er stemødre sånn?

Ikke at alle er sånn. Jeg kjenner en annen stemor, og hun er veldig tolerang og hyggelig og grei.

Jeg er glad for at du selv svarte på spørsmålet ditt om hvorfor alle stemødre er sånn med at ikke alle stemødre er sånn.

Det finnes selvfølgelig massevis av stemødre (og stefedre) som gjør en helt utmerket jobb. Bare synd at det sjelden blir et emne i diskusjoner som dette.

Det er stort sett bare når ting skjærer seg at det settes fokus på steforeldre. Synd egentlig. :frown:

[Tears.of.the.Sun]

Det finnes selvfølgelig massevis av stemødre (og stefedre) som gjør en helt utmerket jobb. Bare synd at det sjelden blir et emne i diskusjoner som dette.

Det er stort sett bare når ting skjærer seg at det settes fokus på steforeldre. Synd egentlig. :frown:

Jeg er overbevist over at mange steforeldre gjør en utmerket jobb. Dessverre er jeg like overbevisst om at majoriteten av steforeldre negativt påvirker stebarna sine, noen ganger bevisst og andre ganger ubevisst. All ros til de steforeldre som prøver sitt beste for å være gode steforeldre og som lykkes i det. Det kan ikke være lett å være på den siden heller.

Så må jeg si... Fuzz off til alle steforeldre som bevisst ødelegger stebarnas liv pga. egen sjalusi og misunnelse.

[FantasDick]

I utgangspunktet synes jeg det høres greit ut med en snart 16-åring i egen leilighet, men som post #10 nevner; hun har bodd der i et par år allerede? Da synes jeg det høres merkelig ut..

Flyttet selv hjemmefra som 15-åring, så synes ikke det er det største problemet, men det virket som en lettvint og rar avgjørelse å ta fordi kjæresten til pappa er slem med jenta.

[AnonymBruker]

Tenårene mine hadde nok vært mye lettere om jeg hadde hatt mulighet til å bo for meg selv fra jeg var 13-14, foreldrene mine påvirket meg negativt. Dersom jenta trives, ser jeg ingenting galt med dette.

[Gjest Thessie!]

Sånn jeg synes det virker som er at han tar lettest mulig utvei. Jeg tror nok at jenten kanskje føler seg tilsidesatt og at han velger stemoren framfor henne, siden hun bare blir flyttet ut derfra på grunn av forholdet mellom de to. Dersom det er tilfelle må det være veldig ensomt og vanskelig for henne.

Men selvfølgelig kan godt hende hun elsker friheten og at hun synes det er godt å slippe å bo med stemoren.

[AnonymBruker]

Jeg blir litt oppgitt over utsagn om at stemødre er sjalu, slemme og påvirker barna negativt. Det blir veldig generaliserende selv om man slenger på et "ALLE er jo ikke sånn, men...". Det man antyder da er jo at de fleste stemødre er sånn, og det tror jeg er veldig feil. La meg ramse opp de stemødrene jeg kjenner:

- Meg selv. Har ingen egne barn. Jeg strekker meg langt og enda lenger for å få forholdet til stebarna til å fungere bra. Mine stebarn velger selv å bo her 60% av tida, fordi de trives med far og meg, selv om vi har grenser, regler og plikter her som i alle andre familier.

- Min søster. Hun har egne barn og er en streng oppdrager (har ført til veloppdragne barn/tenåringer). Hun lar imidlertid stebarnas far ta seg av oppdragelsen av dem, så lenge de ikke gjør noe som går utover resten av husholdningen. Stebarna hennes velger også å bo mer hos dem enn hos moren.

- Min venninne. Hun bor ikke sammen med sin kjæreste gjennom mange år pga avstand til skole/jobb og slikt. Men hun er der så mye hun kan i helger og ferier, og stebarna hennes ser henne som en naturlig del av familien. Stebarna er ofte på besøk hos min venninne og hennes egne to barn, selv uten at far er i nærheten. De velger det, fordi de liker stemoren sin.

Jeg tror at oppfatningen om at stemødre er så fæle skyldes to ting i hovedsak:

1: Man hører lite om de stemødrene som er supre eller bare helt ok. Det er de fæle som blir trukket fram og ender opp som ambassadører for alle stemødre.

2: Det er akseptert å kalle stemødre stygge ting. En sint og opprørsk tenåring liker ofte ikke å bo sammen med mamma eller pappa engang, så da sier det seg selv at stemor ikke er populær, uansett hvem hun er som person. Stemødre kan fort bli kalt manipulerende, kontrollerende og superstrenge selv om de bare har en helt vanlig voksenrolle i forhold til normal grensesetting i et hjem.

Dette er ikke ment for å forsvare stemoren ts skriver om. Selvfølgelig finnes det fæle stemødre. Men vær så snill da folkens, ikke generaliser og si at de fleste stemødre er sånn eller slik. Stemødre er mennesker som alle andre, noen er kontrollerende, noen er rabiate, noen er passive, noen er strålende overmennesker, de fleste er helt gjennomsnittlige damer som gjør så godt de kan.

[altflyter]

Det høres stusselig ut.. Jeg ville kanskje kontaktet helsesøster på skolen hun går på, og kanskje fått henne til å prate med henne om hvordan hun takler dette

[Leeloo]

Jeg skjønner ikke at det ikke er stemor som bor for seg selv, om de virkelig ikke klarer å være rundt hverandre. Jeg har selv ikke et topp forhold til min stedatter (dårlig barnetekke fra min side, hun er ti), men jeg ville aldri gått med på at hun skulle "måtte" bo for seg selv i en alder av 13, da fikk jeg flytte ut og være sammen med far når hun er hos moren (nå bor min sambos datter langt unna, så vi sees sjelden, men i et tenkt tilfelle...). Selv flyttet jeg på hybel da jeg var ikke fullt 16, mye pga. konflikt med min mors samboer, men selv om jeg syntes det var deilig å bo for meg selv kjente (og til dels kjenner) jeg veldig på at mamma valgte sin samboer over meg (det var et dårlig forhold som tok slutt et par år senere). Det blir vanskeligere hvis far og ny samboer har barn, men likevel.. Hadde hun fått egen hybel når hun var nærmere 16 er det litt bedre, mange flytter hjemmefra da.

[AnonymBruker]

Personlig syns jeg det er rimelig dårlig å være sammen med en person som ikke går over ens med barna man har.. Da ville jeg faktisk gjort det slutt og tatt meg av familien min FØRST OG FREMST!

Når det kommer til det å bo alene som 15 åring, så ser jeg ikke helt problemet.

Jeg flyttet hjemme fra når jeg var 15 og skulle begynne på VGS.

Familien min bor mildt sagt i gokk, så for at jeg skulle kunne gå på skole, måtte jeg bli borteboer rett etter ungdomsskolen.

Har bare positive opplevelser med det, og det har gjort meg veldig selvstendig i ung alder.

[AnonymBruker]

Jeg synes faren til denne jenta er en egoistisk drittsekk.

Men jeg er mest sjokkert over at du kjenner til denne situasjonen og ikke har kontaktet barnevernet!