Problematisk med partners tidligere barn

[Gjest Anonymous]

For et og et halvt år siden flyttet jeg sammen med henne som i dag er min kone. Hun har en sønn som i dag er 16 år og jeg har fra et tidligere forhold to mindre barn på 8 og 13 år (de bor ikke fast hos oss). Vi har kjøpt oss felles bolig og har bodd der siden i fjor sommer. Jeg er nå etter hvert blitt meget frustrert over holdningene og oppførselen til hennes sønn. Dette begynner å bli så slitsom at jeg er usikker på om jeg ønsker å fortsette ekteskapet. For enkelt vil vel en del si, men jeg har prøvd å jobbe med dette i lang tid uten å komme en millimeter videre. Problemet består i at han overhodet ikke bidrar med noe som helst i huset. Alt blir sluppet ned der og da og vi andre må da hele tiden gå å rydde opp etter han. Han har også et ekstremt høyt pengeforbruk (ca 3000 i mnd) som også rammer min økonomi inndirekte fordi kona ikke har penger nok til å ta sin del av felesutgifter. Det er vanskelig å forklare i et innlegg i detalj hvordan dette oppleves men det ville være svært nyttefullt om det var andre her som hadde noen tilsvarende erfaringer og eventuelt noen forslag til hvordan man jobber med slike ting for å komme rundt dem.

Hilsen frustrert

[Gjest Anonymous]

Disse problemene kan da ikke være nye for deg? Hvorfor flyttet du inn med damen likevel? Eller forandret sønnen seg over natten?

[Gjest Anonymous]

Pengeforbruket er vel noe du og din kone styrer- hvis han bruker for mye på seg selv- ikke gi ham penger.

Hvis han vil ha noe ekstra så får han få seg en deltids jobb.

Jeg tror de fleste 16 åringer er sånn, de liker ikke foreldrene sine og foreldrene er nok ikke overbegeisret for de heller :D

Men hvis han bare kaster ting fra seg og ikke tar det opp- plukk det opp og sleng det inn på rommet hans og for all del ikke gå inn der og rydd. Når det blir ille nok rydder han nok

Når det kommer til ditt forhold til sønnen er ikke dette noe du kan oppbygge alene her må din kone hjelpe til- Hva sier hun i denne situasjonen?

[Gjest Anonymous]

jeg forstår at jeg må være mer konkret i saken for å kunne få noen konkrete synspunkt. Saken er at han, som jeg nevnte, aldri rydder opp etter seg. Skal han spise skal det foregå forran TV'n på stua og restene blir naturligvis forlatt på stuebordet. Sist helg kom han hjem ved ett-tiden og hadde da med seg to kamerater. De støyet og bråekt så fælt at hele huset ble vekket opp. Det finnes et utall av lignende hendelser. Det som gjør det hele mer komplisert er at kona mi ikke viser vilje til å gjøre noe med saken til tross for flere lovnader på at nå skal det bli slutt.

Fremdeles fortvilet

[Gunilla]

Et kjettersk spørsmål:

Er det sønnen eller kona du har kommunikasjonsproblemer med?

[VesleBråka]

Hva med å ta et familieråd? Lag en agenda hvor dere diskuterer fordelingen av husarbeid, lag liste over hvem som har ansvar for hva (jeg hatet å alltid bli mast på gjør ditt gjør datt, mye bedre å ha ansvar for å gjøre ditt på torsdag f.eks). Diskuter hvordan dere i husholdet skal klare å leve sammen fint, hvordan dere skal ta hensyn til hverandre. Og husk at han bor under deres (du og konas) tak og må da følge deres regler.

Hvis han bruker for mye penger, så ikke gi ham så mye? Diskuter dette også i familieråd, sett opp en oversikt over månedlige utgifter driften av familien har, og hvis ham hvilket stort innhugg hans 3000 har i budsjettet. Jeg skjønner egentlig ikke hvordan noen kommer på å gi sin 16 år gamle sønn 3000 i månedslønn.. Kan han ikke skaffe seg en liten lørdagsjobb så han finansierer eget overforbruk? Han vet tydeligvis ikke at penger må tjenes, ikke bare brukes.

Kanskje konen din har dårlig samvittighet overfor ham (må vokse opp uten daglig samvær med pappaen sin) og derfor kompenserer ved å gjøre ham en gigantisk bjørnetjeneste med å ikke kreve ting av ham, og gi ham alle pengene sine.. Men jeg tror det er bedre om hun setter krav (gjøre husarbeid, plukke opp etter seg) heller enn du, ivertfall i en overgangsfase. Selv om han nå etter halvannet år burde akseptert deg som en autoritetsperson i livet sitt også.

[Sarah_Michelle]

Det med at han ikke rydder opp etter seg og bare slipper ting rett ned, er nok temmelig vanlig for både jenter og gutter i hans alder. Jeg tror nok han gjør det fordi han greier å leve med konsekvensene.

Når vi er barn, tenker vi veldig konsekvensorientert, og når man er 16 er man midt imellom det å være barn og voksen. Det er vel ikke noe nytt at barna er monstre i puberteten??

Synes ikke dette burde gå utover kona di. Siden gutten er 16 år, så kommer det ikke til å være slik alltid. Han vil stadig få mer ansvar utenfor hjemmet, og vil nok ikke bo hjemme for alltid heller!

[VesleBråka]

Er det noen som sier fra til ham at oppførselen hans ikke er akseptabel da? Kanskje han oppfører seg slik fordi han ikke får noen retningslinjer? Mange voksne forventer at barna skal oppdra seg selv, og så er de misfornøyd med resultatet..

Hvis han tar med seg venner hjem og bråker klokka ett, så fortell ham at det er helt uakseptabelt, og forklar ham hvorfor. Få puttet hensyn inn i hodet hans ved å forklare. Hvis han ikke rydder, så rop på ham og krev at han kommer og rydder. Og si at han alltid har ansvar for å rydde etter seg selv. Slike barn er foreldrenes feil.. Og stram opp kona di også, kanskje sette litt krav til henne også? Si at du synes det er slitsomt å bo med den slappe sønnen hennes, at du synes det er på tide å stille krav til ham, og hun skal gjøre det?

[VesleBråka]

Det med at han ikke rydder opp etter seg og bare slipper ting rett ned, er nok temmelig vanlig for både jenter og gutter i hans alder. Jeg tror nok han gjør det fordi han greier å leve med konsekvensene.

Kanskje konsekvensene burde strammes opp litt?? F.eks ikkeno lommepenger.. Jeg synes ikke foreldre skal akseptere dette.

[Gjest Anonymous]

Synes nå rådene min var ganske konkrete jeg da

Si han må skaffe seg en jobb hvis han bruker mer penger en dere har råd/vil gi ham

Ikke rydd opp etter ham, feks kast rotet inn på rommet hans så han får kjenne på kroppen hvordan det er

[Gjest F-16]

Jeg synes det høres ut som om stesønnen din totalt mangler grenser og respekt for deg og moren. Hvem er det som "oppdrar" gutten? Er det slik at moren tar seg av oppdragelsen eller deltar du også? Det er jo normalt med problemer i forhold til tenåringer, og slik jeg ser det må vel dette være et "oppdragelsesproblem" i forhold til gutten. Det finnes mange gode og dårlige råd for det, men det virker som om dette egentlig dreier seg om noe annet? Er det kanskje slik at du mener din kone ikke tar tak i problemene hennes sønn skaper med sin oppførsel, og at hun ikke innfrir de krav du forventer? Er problemet kanskje at du føler at hun ikke tar nok hensyn til deg i og med at hun "lar" sin sønn oppføre seg som han gjør? Jeg stiller mange spørsmål, og det er fordi det er tanker jeg har gjort meg i lignende situasjon. Jeg synes uansett at det er altfor dramatisk å forlate sin kone bare pga en ufordragelig stesønn, men er problemet at hun ikke tar deg på alvor når forteller hvordan du opplever situasjonen - ja da er problemstillingen annerledes, og da kan jeg forstå om du vurderer å forlate hjemmet.

[Gjest Anonymous]

Tror heller det er du som har et problem. Tenåringer er nemmelig slik som du beskriver her. De roter og rydder ikke opp etter seg. De bruker penger og gjør ingenting til gjengjeld i huset. Bare vent til barna dine blir like gamle. Tror rett og slett moren til gutten er mer tålmodig fordi det er HENNES sønn.

Dessuten er det sikkert ikke så greit for gutten heller å plutselig få en stefar og nye "søsken". Å vurdere å gå ut av forholdet pga dette synes jeg høres helt rart ut. Når det er sagt så skal man jo kunne forvente seg at han rydder opp etter seg og ikke bråker i huset om natta. Men det må da gå ann å finne en ordning på. Rydder han opp etter seg selv så får han penger, gjør han det ikke så får han ingen penger. Værre er det jo egentlig ikke. Det må da kona de kunne gå med på.

[Sarah_Michelle]

Enig med gjest her!!!

[Gjest sexysadie]

Bestandig sånnt styr med samboeres/kjærestes/ektefelles særkullsbarn...

Håper jeg aldrig blir glad i noen som har barn i fra før.

Desverre er ikke det noe man bestemmer selv...

[Gjest Ronja_80 ikke innlogget]

Snakk med han. Og da mener jeg ikke at du skal snakke om hva han burde/ikke burde gjør, Men snakk med han som en venn, bli hans venn.

Jeg har opplevd flere ganger at ufordragelige tenåringer slettes ikke er så ufordragelige når man bare tar seg tid til dem, og hører hva de har på hjertet. Husk at han er i en vanskelig periode i livet, og at han nå mer en noen gang trenger veiledning fra voksne. Blir du hans venn, vil også samarbeidet dere i mellom bli bedre.

[Noorgie]

Tror heller det er du som har et problem. Tenåringer er nemmelig slik som du beskriver her. De roter og rydder ikke opp etter seg. De bruker penger og gjør ingenting til gjengjeld i huset. Bare vent til barna dine blir like gamle. Tror rett og slett moren til gutten er mer tålmodig fordi det er HENNES sønn.

UENIG!!!!!!

I de fleste tilfellene får man den tenåringen i huset man fortjener. Hvis man ikke gidder å stille krav, så blir resultatet deretter. Det er hevet under enhver tvil at mammaen har et stort ansvar for hvordan sønnen har utviklet seg. Her kan selvfølgelig mange forstå seg ihjel på 16 åringen og fortsette med å nusselulle for han. Problemet er jo at det er vanskelig for deg som "fremmed" å komme inn og gjøre noe med dette, pga at moren ikke innser at her er det noe galt fatt. Uten at hun er villig til å gjøre noe med det, kommer du ingen vei.

Er enig i hva flere stiller spørsmål med hvordan i all verden en 16 åring får 3000 koner i mnd, uansett om han rydder rommet eller ikke. Dette er jo galskap. Hvilket forhold får gutten til penger etter dette???????

Skjønner deg veldig godt. Du må få kona til å innse at dette faktisk er et problem, ellers har dere tapt ovenfor tenåringen og du kommer til å få enda større problemer med forholdet. Skjønner ikke hun problemet så kommer du dessverre ingen vei!!!!!

Lykke til

[Gjest salma]

Hvis du vurderer å gå fra kona di fordi en tenåring gjør typiske tenåringsting, lurer jeg litt på hvorfor du giftet deg med henne i utgangspunktet....

Når det gjelder gutten, er kanskje det beste å sette seg ned og prate skikkelig med ham? Han er snart voksen, og skjønner nok norsk hvis du prater ordentlig med ham. Du bør ha forståelse for at han er inne i en tid med store omveltninger. Det er vanskelig nok å være tenåring, om man ikke skal ha en stefar til å hakke på seg også. Måten du ordlegger deg på her inne, får meg til å lure på om du prater skikkelig til ham, eller om du bare står og kritiserer?

Kanskje stesønnen din bare savner grenser, og det å finne sin plass i den nye familien?

[Gjest Anonymous]

Hvis du vurderer å gå fra kona di fordi en tenåring gjør typiske tenåringsting' date=' lurer jeg litt på hvorfor du giftet deg med henne i utgangspunktet....[/quote']

tror heller det dreier seg om sviktende kommunikasjon mellom han og kona..

det er jo morens ansvar å sette grenser for sønnen.. klart det er frustrerende for han å se på at hun ikke klarer å sette grenser osv, og det har da ingenting med hvorfor de giftet seg i førsteomgang å gjøre

[ashera]

Hæ? Partners tidligere barn? De er da vel barna hennes ennå.....

[Gjest Anonymous]

Jeg er selv mor til en gutt på 17 og det er klart det kan være en utfordring til tider. Men jeg vil legge mesteparten av ansvaret over på hovedinnskriveren og hans kone. Synes det er toppen av egoisme å flytte sammen når man har mine barn og dine barn og i tillegg bare ser feil ved den andres håpefulle. Har sett SÅÅÅ mange eksempler på dette. Barn som direkte mistrives hjemme pga at de har fått en stemor eller stefar som bare ser deres feil og ikke klarer å kommunisere på et normalt nivå. Vil dere virkelig la barna deres vokse opp slik? Jeg har bestandig satt strenge krav til min sønn, han må gjøre rent flere rom i huset i tillegg rydde eget soveværelse for å få ukelønn av meg. Dessuten oppmuntrer jeg ham til å få seg en jobb og tjene egne penger - det har de bare godt av. Men ingen har godt av å føle seg uvelkommen av en stemor eller stefar - dette er det faktisk flere som må ta innover seg nå som samfunnet har blitt som det har blitt.