Rammelån

[Pepita]

Hei!

Vi har fått tilbud om rammelån av banken, men jeg er litt usikker.

Redd for å bli lurt av banken

Hva er deres erfaring med rammelån?

[Horge]

For folk med god oversikt og kontroll over egen økonomi, så kan rammelån/fleksilån/boligkreditt (kjært barn har mange navn) være midt i prikk. All den tid dere har blitt tilbudt rammelån, så sier det jo seg selv at de andre typiske kravene, som f.eks. egenkapital, er oppfylt.

I praksis får du en konto hvor disponibelt beløp = saldo + kredittgrense (og kredittgrensen er det du kan kalle maksimalt lånebeløp). Når du har brukt av kreditten, så står selvfølgelig kontoen i minus, og den negative saldoen er det du har lånt. Den store forskjellen er altså at dette er en konto du kan overtrekke til boliglånsrente, dette i motsetning til en vanlig brukskonto hvor overtrekksrenten gjerne er i klassen forbrukslån.

Forutsatt at du ikke til enhver tid har brukt maksimalt beløp, så gir dette deg stor økonomisk fleksibilitet. Hvis du skal pusse opp, kjøpe ny vaskemaskin, dra på ferie eller noe annet som krever litt mer enn lommerusk, så trenger du ikke ty til forbrukslån eller involvere banken på annet vis – du har allerede pengene tilgjengelig. Du velger selv nedbetalingstakt, og dersom du ikke vil nedbetale på lånet en måned, så er det bare å la det være – den negative saldoen vil jo vokse i takt med rentesatsen, men det kommer ingen purringer og inkassovarsler.

Kostnadsmessig så har rammelån ofte et års- eller månedsgebyr, hvilket gjør at den effektive renten blir litt dårligere enn et vanlig boliglån. Men, hvis man regner på totalkostnadene av hele bankforholdet, så kan det faktisk lønne seg.

En tommelfingerregel er jo at man skal ha en par-tre månedslønner stående som buffer til en regnværsdag; og selv med en habil lottogevinst i gjeld, så hadde vi tidligere en sparekonto hvor det i snitt sto ca 100.000,-. Stort sett var det snaue ett prosentpoeng i renteforskjell på innskudd og lån, hvilket betyr at vi tapte litt under 1000,- i året på å ha bufferkonto – vi kunne ha gamblet på at bufferen ikke ville bli nødvendig, og heller nedbetalt gjeld.

Med rammelån så slipper du dette agiotapet uten å gamble, den ubrukte rammen er jo buffer. For oss så går regnestykket omtrent i null, for det årlige ekstragebyret for rammelån er kr 700,-. Vi flytter alltid all lønn rett inn på rammelånskontoen, slik at lånesaldo holdes lavest mulig, og så flytter vi penger til brukskonto etter behov.

[Horge]

Av ren nysgjerrighet; ble det rammelån?

[Marikke]

Vi har rammelån og er veldig fornøyde med det. Som Horge sier, gir det stor frihet. Du bestemmer rett og slett selv hvor mye eller lite du vil betale på lånet til enhver tid, og du kan øke lånet hvis du trenger det.

Du blir ikke lurt av banken, men banken håper selvfølgelig at du skal ha såpass lite selvdisiplin at du betaler lånet ned saktere enn du ville gjort med et "vanlig" lån, noe som betyr mer renteinntekter for banken.

[Pepita]

Horge - det ble rammelån ja ;-)

Takk for fine innspill :-)