Undervisning er på norsk

[solange_paulsen]

Begynner på HiO snart,alt er greit men ... undervisning er på norsk og jeg er ikke norsk. Har bodd i Norge de siste to årene, men selvfølgelig er langt fra å være like god i norsk som nordmenn. Og derfor er jeg veldig nervøs.

Har noen av der lik erfaring? var det vanskelig?

Eller kanskje noen av dere som er norsk har hatt studie kamerater som ikke snakket flytende norsk? Hvordan var det for dem og for dere å jobbe sammen med dem i grupper? Synes folk i norge er veldig snille, men uansett gruer meg litt til hvordan skal kommunikasjon foregå.

[Tears.of.the.Sun]

Du skriver i hvert fall veldig godt! Hvis du prater like bra som du skriver trenger du ikke være bekymret

[solange_paulsen]

Du skriver i hvert fall veldig godt! Hvis du prater like bra som du skriver trenger du ikke være bekymret

takk, men det er forskelige ting. her har jeg tid til å tenke og formulere...

[Sofie_22]

Det virker som om du behersker norsk bra ut i fra det lille du har skrevet, virker i hvert fall som om du kan gjøre deg forstått. Nå vet jeg ikke hva du skal studere, men mange lærebøker er som regel på engelsk. Hvis du forstår det meste, tror jeg ikke det skal bli noe problem. Dessuten tror jeg du kommer inn i det etter hvert. Er jo mange norske som studerer i for eksempel England. Kanskje en litt dårlig sammenligning (vet ikke hvordan norskunnskapene din er), men det jeg vil frem til er at det kanskje er litt uvant i begynnelsen, men at man lett kommer inn i det. Ønsker deg lykke til, det går nok bra!

Endret 9. august 2011 av Sofie_22

[Tears.of.the.Sun]

takk, men det er forskelige ting. her har jeg tid til å tenke og formulere...

Ja det er sant. Jeg vil tro at alle som går på høgskolen er blitt såpass modne at de forstår at det fins mennesker som snakker andre språk enn norsk som også studere på høyskolen, og da vil de nok respektere det. Sannsynligvis vil de hjelpe deg til å forstå og bli forstått. Særlig i gruppesamarbeider.

Og at du må snakke direkte uten å tenke deg grundig om før du sier noe, er bare en fordel. Det er lettere å lære på den måten. Da vil du etter hvert bli såpass trygg på språket ditt at du ikke har problemer med å holde en samtale direkte.

[solange_paulsen]

Takk for oppmuntring)

For dere norske er engelsk som andre morsmål, dere er vant til den fra barndommen

Jeg ble kjent med norsk for 3 år siden og er 25 nå, så det var ikke i barndommen.

Uansett, ville vite om noen har personlig erfaring. Kanskje det er noen her, som ikke er norsk, men studerer på norsk

[AnonymBruker]

Jeg har møtt mange på høgskolen jeg studerer ved som ikke er norske. Blant annet to russere, som lærte seg norsk først når de begynte på høgskolen. De snakker ikke perfekt, men de snakker forståelig. Det som kan være vanskelig for dem, er at vi har så mange ulike dialekter i Norge. Jeg kommer fra et annet sted i landet enn der høgskolen min ligger, så jeg har en annerledes og uvant dialekt for disse russerne. Men vi har sålangt ikke hatt noen kommunikasjonsproblemer, og såvidt jeg har forstått, går det greit for dem å følge med på forelesninger.

Jeg har også møtt ei kinesisk jente som ikke kan snakke norsk i det hele tatt, men hun skjønner muntlig og skriftlig norsk greit. Hun har nok et verre utgangspunkt enn deg (som tydeligvis kan skrive norsk), men klarer å henge med og gjøre det bra.

Tror nok at du vil bli tvunget til å høre så mye norsk, at du til slutt vil merke at det går lettere og letter for hver dag.

[AnonymBruker]

Dette går nok helt fint! Jeg har vært i samme situasjon som deg med andre språk, hvor jeg skulle studere på et språk jeg ikke behersket perfekt (ikke engelsk). Det er litt tungt i begynnelsen, spesielt når man skal sitte i forelesning og notere samtidig som man skal få med seg hva foreleser sier, men jo mer man hører folk bruke språket, jo lettere blir det. Og det er alltid folk som er villige til å hjelpe deg hvis du får problemer og som synes det er gøy å hjelpe noen til å bli flinkere i språket deres.

[Gjest Coarvi]

Kommer jo veldig an på hva du skal studere, om det å formulere seg godt er viktig i ditt studie. Jeg studerer med en veldig god venninne som hadde tilbragt ca 2-3 år i Norge da hun begynte å studere. Hun brukte et år på å lære seg norsk før hun begynte på studiene. Hun gjør det veldig bra faglig sett (og også sosialt ).

Tenk på alle nordmenn som reiser til utlandet for å studere, gjerne på et språk de bare bruker noen måneder på å lære seg før de reiser. Hvis de kan greie det, så kan du også! Det er sikkert tøft de første månedene, men etterhvert vil det gå seg til, og du vil nok føle deg mye tryggere på språket om en stund (og etter noen hundre sider med pensum...).

[AnonymBruker]

Du har vel avlagt norskprøve? Da kan du nok til å begynne å studere.

Jeg har selv studert i utlanet (ikke engelskspråklig land), og hadde litt de samme tankene som du har nå. Gå inn for å øve enda mer på norsk, ikke bruk engelsk i stedet for norsk, snakk, les, lytt og øv i vei. Innimellom kommer det til å være litt vanskelig, men jeg er helt sikker på at det kommer til å gå bra.

[AnonymBruker]

Jeg har gått på skole med flere som har hatt annet morsmål enn norsk eller engenlsk, og nylig flyttet til norge. Alle de har hatt toppkarrakterer, han ene snakket omtrent perfekt norsk etter ett år i landet til og med!

Det gjorde ikke de andre da, men siden mange fagbøker er på engelsk så sto de på lik linje som oss andre.

Dette er snakk om mattematiseke studier da, og mattematikken er heldigvis lik uansett hva slags språk man snakker. Hva du skal studere da?

[AnonymBruker]

Du vil oppleve en helt ekstrem progresjon! Du får store mengder norsk hver dag på skolen og lærer mer for hver time som går. Les nettaviser mens du spiser frokost, se på norsk tv på kvelden, pass på å alltid ligge foran med artikler/kapitler til studiene (jeg ble mindre stresset av å studere i Frankrike ved å aldri henge etter, på norsk kan jeg ta igjen en ukes arbeid på en dag, på fransk kan jeg ikke det).

Den beste responsen av studiekamerater får du definitivt hvis du prøver, er engasjert og er faglig dyktig. Jeg irriterer meg lett over nordmenn som ikke henger med på gruppearbeid, men irriterer meg ikke over en som er helt med på det faglige, men sliter litt språklig. Det beste essayet som ble skrevet i et seminar vi hadde på Blindern var den dårligst språklige (student fra Iran som hadde vært her i et år), men jeg lærte mye av den for det om.

Etter noen uker på skolen kommer du til å merke at du slapper mer av med språket. Den første måneden i Frankrike satt jeg og lyttet intenst til alt læreren sa for å forstå alt, etter hvert satt jeg meg tilbake i stolen og kunne lytte normalt og forstod hva som var viktig.

[Dragonfly84]

Det kommer til å gå fint Jeg studerte på et språk jeg ikke kunne da jeg kom dit, og de første forelesningene skjønte jeg ingenting! Det gikk fort lettere, slik at jeg kunne prate fag med medstudenter og forelesere. Å prate om vanlige ting, som hva jeg hadde gjort i helga, var vanskeligere, for jeg hadde utvikla et ganske spesifikt ordforråd... Men det gikk seg til det også. Og de andre var veldig snille og forståelsesfulle, både professorer og medstudenter! Du trenger absolutt ikke å prate språket perfekt. Det viktigste er å forstå det som blir sagt, og det går fort

[AnonymBruker]

Det viktigste er at du kan kommunisere og bidra faglig med gode innspill. Det hjelper ikke å snakke norsk perfekt om man ikke har noe smart å komme med. Om du bøyer et verb feil, sier en speil istedenfor et speil og uttaler et ord galt, så har det ingenting å si så lenge du kan bidra til en god diskusjon. Ikke vær redd for å spørre dine medstudenter om det er ord du ikke forstår. Det er god trening for dem å forklare ting også. Ofte hender det at de merker at de bare har trodd at de har forstått ting, så sånn sett kan det være en styrke for kollokviegruppen å ha en som ikke har norsk som morsmål på laget. Lykke til!

[AnonymBruker]

Takk for oppmuntring)

For dere norske er engelsk som andre morsmål, dere er vant til den fra barndommen

Jeg ble kjent med norsk for 3 år siden og er 25 nå, så det var ikke i barndommen.

Uansett, ville vite om noen har personlig erfaring. Kanskje det er noen her, som ikke er norsk, men studerer på norsk

Jeg var i samme situasjon som deg. Det var litt skummelt i begynnelsen fordi jeg trodde jeg ikke kunne klare det, men det gikk bra! Første semesteret var vanskeligst, fordi da måtte jeg bli vant til forelesninger og skrive oppgaver, men jeg hadde god tid hjemme å forberede meg. Du må sikkert jobbe litt ekstra med studiene sammenlignet med nordmenn, men det lønner seg fort og det blir lettere og lettere jo lengre du er student. Bare studer hele tiden og hvis du sliter med noe, snakk med veileder.

[AnonymBruker]

Jeg var i samme situasjon som deg. Det var litt skummelt i begynnelsen fordi jeg trodde jeg ikke kunne klare det, men det gikk bra! Første semesteret var vanskeligst, fordi da måtte jeg bli vant til forelesninger og skrive oppgaver, men jeg hadde god tid hjemme å forberede meg. Du må sikkert jobbe litt ekstra med studiene sammenlignet med nordmenn, men det lønner seg fort og det blir lettere og lettere jo lengre du er student. Bare studer hele tiden og hvis du sliter med noe, snakk med veileder.

Jeg glemte å si at jeg leste pensumet før selve forelesningen, så at det blir lettere å forstå i timen. Jeg har vært i Norge bare 1 år før jeg ble student, forresten.

[AnonymBruker]

Takk for oppmuntring)

For dere norske er engelsk som andre morsmål, dere er vant til den fra barndommen

Jeg ble kjent med norsk for 3 år siden og er 25 nå, så det var ikke i barndommen.

Uansett, ville vite om noen har personlig erfaring. Kanskje det er noen her, som ikke er norsk, men studerer på norsk

Jeg er norsk, men var som student i en kollokviegruppe med to andre nordmenn og en som hadde bodd i Norge i 2.5 år. Hun som ikke var norsk var mye flinkere enn de andre nordmennene, og jeg var veldig glad for å ha henne i min gruppe! Hun innså at norsken hennes ikke var perfekt, men det gjorde jo heller ingenting. Det var ikke noe problem for henne å skrive oppgaver. Av og til rettet jeg oppgaver for henne før innlevering, men alt i alt bidro hun like mye som meg.

Stå på og vær stolt av deg selv!

[AnonymBruker]

Jeg er norsk, men var som student i en kollokviegruppe med to andre nordmenn og en som hadde bodd i Norge i 2.5 år. Hun som ikke var norsk var mye flinkere enn de andre nordmennene, og jeg var veldig glad for å ha henne i min gruppe! Hun innså at norsken hennes ikke var perfekt, men det gjorde jo heller ingenting. Det var ikke noe problem for henne å skrive oppgaver. Av og til rettet jeg oppgaver for henne før innlevering, men alt i alt bidro hun like mye som meg.

Stå på og vær stolt av deg selv!

Nå høres det ut som min kollokviegruppe (hvor jeg var utlendingen)!

[Gjest Nica.]

Takk for oppmuntring)

For dere norske er engelsk som andre morsmål, dere er vant til den fra barndommen

Jeg ble kjent med norsk for 3 år siden og er 25 nå, så det var ikke i barndommen.

Uansett, ville vite om noen har personlig erfaring. Kanskje det er noen her, som ikke er norsk, men studerer på norsk

Du har samme utgangspunktet som ei venninne av meg. Hun har russisk som morsmål, og begynte å studere i Norge etter to år i landet. Hun begynte i fjor, og har veldig gode resultater. Dette er et skrivefag hvor man må skrive veldig mange fagtekster, og også fremføre prosjektoppgaver. Tror en del av cluet er at du hopper litt i det, og ikke er redd for å snakke og praktisere norsk.