He only takes the best

[Gjest henriett3]

Et hjerte av godhet har sluttet og slå.

Vi unner deg hvile, men savner deg så.

Et hjerte av godhet har sluttet og slå.

En arbeidsom hånd har dovnet.

Tungt å miste, tungt å forstå,

Men fred du fikk da du sovnet.

Ord forteller så lite, tomheten er så stor.

En vanskelig verden skal vite, du satte så dype spor!

De siste dagene har vært tunge. Folk som ikke engang kjente deg, har grått for deg.

Men det var godt å se smilet ditt fra dokumentaren på tv'n i går.

Det gjorde vondt, men det var likevel godt.

Har ikke så mye mer å si, utenom: Hvil i fred, vår kjære Sondre

Endret 9. august 2011 av henriett3

[AnonymBruker]

Det er så underlig å tenke på.

At jeg har liv.

Du har ikke.

Og det er så urettferdig, så merkelig.

Jeg sitte her, trygt i sofaen.

Du ligger seks fot under, rett her nede.

Og ikke bare du. Dere.

To fantastiske ungdommer som mistet livet.

Hviler nå ut her nede.

Men hva hviler dere ut til?

Er det noe mer?

Noen ganger lurer jeg på, eller, hele tiden lurer jeg på.

Hva dere følte.

Hva dere såg.

Hvordan endret dette dere?

Dagene går, og det går bra.

Men noen ganger, i noen minutter.

Kniper jeg øynene mine hardt igjen.

Ser mot lyset.

Prøver å tenke på noe annet.

Alt for å holde tårene tilbake.

Men jeg vet, at alle jeg står med på jobben, føler det samme.

Fordi dere burde ha stått der med oss.

[Gjest henriett3]