"Velfungerende alkoholiker"...

[AnonymBruker]

Ja, jeg må bare innrømme det: Jeg er nok alkoholiker. Går med 3-4 bag-in-box i uka, dvs. ca. 2 flasker vin pr. dag.

Jeg er sjelden "full" - dvs. sjangler, spyr, har blackouts osv., men det har vel med mange års "trening" å gjøre...

Blir stressa hvis jeg ikke har nok i huset, har i mange år "trøstet" meg selv med at jeg fortjener et glass vin eller fem etter en tøff arbeidsdag.

Min samboer sier ingenting - han drikker endel selv. Blir vel mellom 4-6 halvlitere (i hvertfall!) pr. dag, men han er også såkalt "velfungerende".

Vet dette er altfor mye, men vet ikke hvordan hverdagen skulle blitt med å drikke brus hele kvelden. Vil ikke, liksom...

Vil på en måte ikke drikke så mye, slippe å være redd for promille dagen derpå, men samtidig klarer jeg ikke slappe av uten noen glass vin innabords.

Med dette innlegget ønsker jeg ikke masse råd om å slutte å drikke osv., men kan noen relatere til det jeg skriver, vil jeg gjerne høre fra dere.

[pantora]

"Step 1" er å innrømme det, er det ikke? Kanskje er du/dere velfungerende nå, men det vil ikke vare evig.. Kan skadene du er i ferd med å påføre kroppen din være motivasjon til å, i første omgan i hvertfall, drikke mindre? Alkohol skader lever, nerver og hjerne. Du finner mer om det her: http://www.dinside.no/499467/slik-skader-alkoholen

Jeg tenker at det er begrenset med hjelp/støtte/råd du kan få her, og vil anbefale deg å prate med noen, feks lege.

Lykke til

[AnonymBruker]

I perioder har jeg vært der du er nå. Det som hjalp meg var å fylle livet med andre ting, og å bli mer fysisk aktiv. (Du sier du ikke vil ha råd, og dette kan kanskje høres ut som det, men likevel. ) Å utsette det første glasset om ettermiddagen hjalp også. Jeg unnet meg glasset når jeg først tok det, men jeg tenkte "jeg skal bare gjøre dette først...".

Etter å ha fått en kjæreste som var redd for alkoholisme, og som derfor hadde et ganske begrenset forbruk selv er jeg nå nede i et normalt forbruk, kanskje under normalen. I løpet av en ferieuke har vi to til sammen drukket to flasker vin. Jeg er fornøyd med mindre hodepine og bakrus, og vi får mer ut av ferien enn før.

[Gjest gjest]

Som eks-kone til en alkoholiker vil jeg påstå at dette vil påføre deg store problemer en eller annen gang.

Etter å ha brukt 25 år på å "fungere" i arbeids- og familieliv, sitter han nå uten noen ting. Det påvirker ikke bare kroppen, men også hodet. Familie og slekt orker ikke dette etter hvert, arbeidsgiver orker det heller ikke. Til slutt er man uten familie, venner og jobb. Og til sist klarer man heller ikke holde på hjemmet. Da er det bare to alternativer igjen:legge seg i rennesteinen og dø der etter hvert eller foreta en brutal og vanskelig snuoperasjon.

Jeg mener ikke å moralisere eller fortelle deg hva du bør gjøre, men å pleie trangen til alkohol kan ikke ende godt.

Det positive er at du ser avhengigheten selv på det jeg oppfatter som relativt tidlig tidspunkt. Jeg tror nemlig at avhengigheten blir vanskeligere å håndtere når man har brukt hele livet på å skape den.

[Gjest lillevill]

Kom til bunnen - få det frem : HVA er smerten du prøver å bedøve med alkoholen? Dra til legen,snakk med noen, få det ut, bearbeid. Du trenger ikke alkohol.

[AnonymBruker]

Ja, jeg kan veldig godt relatere med til ditt innlegg. Ingen som vet at jeg er alkoholiker, og har blitt en ekspert til å skjule misbruket.

Har flere års høyere utdanning, søt, snill og smart.

I tillegg til noen kartonger i uken (kjøpt på ulike vinmonopol for å spre det litt utover) går det en del i øl, og av og til en drink.

Sjangler ikke, blir ikke fyllesyk og tåler en hel masse, det er nok "trening" ja som du sier.

Har brukt antabus i perioder, men har falt tilbake når jeg har sluttet med det.

[AnonymBruker]

Jeg kan også relatere. Det er blitt mer når barna flyttet ut og jeg fikk en fysisk sykdom som holdt meg hjemme. Kampen med å holde det på et nivå er daglig, men i vin er jeg i ditt forbruk ukentlig. Jeg har dager jeg er helt edru, men det er fordi jeg vil holde fasaden.

Vi burde startet en klubb, tror det er mange av oss.

[Gjest Katten.]

Kan nok ikke relatere da du bruker alkohol til noe helt annet enn det jeg brukte det til.

Vi er vel alle avhengig av noe.

[Snipa]

Ingen som vet at jeg er alkoholiker, og har blitt en ekspert til å skjule misbruket.

Tror du, ja.