Min egen lykkes smed.

[Gjest Gjest]

Jeg har noen problemer. Jeg har ganske dårlig selvfølelse. Og jeg kan være mistenksom, tro at folk som vil ha kontakt med meg har baktanker. Forstår ikke helt at noen kan synes jeg er interessant... Jeg har vanskelig for å stole på folk. Er også for følsom. Tolker mye folk sier og gjør negativt, selv om de mener det nøytralt eller positivt. Jeg er ofte bekymret, grubler stadig på et eller annet. Jeg spenner muskler uten å tenke over det. Slapper sjeldent helt av. Det har jeg ikke tenkt over før noen nylig bemerket at det måtte være slitsomt å være så anspent og stressa som jeg er.. Jeg har vært vant til å leve slik i noen år nå, og husker ikke helt hvordan jeg var før jeg ble slik.

Har møtt en jeg liker veldig godt nå. Har ikke lyst til å involvere han i mitt kaos, men jeg har ikke lyst til å gi slipp på han og miste han mens jeg prøver å endre tankemønstrene mine heller.

I tidligere forhold har jeg vært ganske sjalu, usikker, overanalyserende og ikke helt fått til å stole på kjæresten. Dette har ødelagt mye. Etter at forholdene har tatt slutt har jeg som regel innsett at guttene faktisk var glade i meg og til å stole på. Men da var det jo for sent...

Jeg er mer bevisst på hvordan jeg er nå, men tar veldig gjerne imot råd om hvordan jeg kan forandre meg til å bli som før dette startet!

At jeg har møtt han jeg liker ga et spark i rompa, men det er ikke pga han jeg gjør dette. Jeg har bare virkelig innsett at enhver er sin egen lykkes smed, og at det er på tide å ta noen tak.

[Gjest Smeden]

Hvor langt har dere kommet nå? Hvor godt kjenner du han? En du nettopp har møtt/datet lenge/er sammen med?

Hvordan type problemer har du som du ikke kan fortelle han. Kanskje han kan hjelpe deg og støtte deg? Om han liker deg like godt tror jeg nok han ville støttet deg om du har problemer?

[baar]

Hei du

Du er jo allerede et godt stykke på vei, ved å innse at du trenger å gjøre noe!

Da blir neste steg å finne ut hva? Hva kan du gjøre?

Har du tenkt noe på psykolog, eller tanketerapaut? Psykolog hjalp venninnen min en del...men du må jo gjøre jobben selv.

Akkurat hva, og i hvilke sammenheng sliter du med? Når blir du usikker, sjalu, hva grubler du på etc? Tror du må finne ut av slike ting, før du kan få gjort noe særlig med det. Du må jo finne ut hva du må jobbe med...

Alt kan fikses!

[Gjest TS]

Hvor langt har dere kommet nå? Hvor godt kjenner du han? En du nettopp har møtt/datet lenge/er sammen med?

Hvordan type problemer har du som du ikke kan fortelle han. Kanskje han kan hjelpe deg og støtte deg? Om han liker deg like godt tror jeg nok han ville støttet deg om du har problemer?

Vi oppfører oss som kjærester, men har ikke definert oss som det ennå.

Vi har vært bekjente i endel år, men det er ikke før nå i det siste at vi har åpnet oss mer og blitt ganske godt kjent.

Er redd for å si for mye om det jeg sliter med. Vil ikke syte, få sympati og være negativ. Jeg vil takle mine egne problemer og prøve å fokusere mer positivt når jeg er blant andre. Vil ikke bli sett på som svak. Vil ikke fokusere for mye på det negative heller..

Jeg har ikke et stort behov for å legge ut om alle problemene mine til han. Det jeg frykter mest er at jeg skal drive han bort fra meg, ved å oppføre meg som jeg gjør når tankene spinner rundt i hodet. Mye irrasjonelt og ufornuftig på gang noen ganger.

Derfor vil jeg gjerne få noen råd om hvordan jeg effektivt kan endre tankemåter/reaksjoner når de er på vei.

Hei du

Du er jo allerede et godt stykke på vei, ved å innse at du trenger å gjøre noe!

Da blir neste steg å finne ut hva? Hva kan du gjøre?

Har du tenkt noe på psykolog, eller tanketerapaut? Psykolog hjalp venninnen min en del...men du må jo gjøre jobben selv.

Akkurat hva, og i hvilke sammenheng sliter du med? Når blir du usikker, sjalu, hva grubler du på etc? Tror du må finne ut av slike ting, før du kan få gjort noe særlig med det. Du må jo finne ut hva du må jobbe med...

Alt kan fikses!

Hei!

Jeg har tenkt på terapi. Men vet ikke helt hvilken type jeg bør gå for. Kognitiv eller tankefelt kanskje?

Tidligere kunne jeg bli usikker hvis ikke kjæresten ga meg mye bekreftelse. Og jeg kunne bli usikker og sjalu hvis han skulle ut på byen med venner. Redd for at han kunne møte jenter som han ble interessert i. Grublet på om han fortsatt elsket meg og ville ha meg. Tenkte også mye på om det var riktig at vi var sammen. Mulig jeg ubevisst så etter feil ved han/oss for å kunne avslutte forholdet og dermed unngå å bli såret senere.

Altfor mange tanker, jeg trenger virkelig å bli mer avslappet. Ikke bli bekymret om det går en stund uten at han jeg liker tar kontakt, ikke vurdere om forholdet egentlig er særlig bra bare fordi det oppstår småting som ikke er positive.

Kanskje jeg har hatt for høye forventninger angående forhold? Jeg vet jo at det er grå dager i alle forhold, men jeg har nok hatt et for stort håp om hvor sjelden disse gjerne inntrer.

Tror også at det jeg sliter med, gjør at jeg ser for mye negativt ved en kjæreste/forholdet. Det er jeg som må få orden på mine ting, ikke vi som må få orden på oss.

Det er nok noe i det med at man må elske seg selv for å kunne elske en annen. Men hvordan kan jeg begynne å bli glad i meg selv?

[AnonymBruker]

Har du blitt bedratt før? Eller hatt ekser som har gjort andre fæle ting?

Det må du huske ikke betyr at han du er sammen med nå er drittsekk også.

Ha tro på at han er den beste du kan tenke deg! At han er et like godt menneske som deg!

Tenk om det var omvendt? At han du er i forhold med nå hadde vært så skeptisk til deg. Trodd at du hadde en baktanke med å være hans, trodd at det bare er et tidsspørsmål når du finner en du liker bedre osv osv? Hva er vitsen med å være sammen da?

Prøv enkelt og greit å se for deg at det er han som har alle tankene du har. Det er ikke sånn du ønsker at han skal tenke, altså er det ikke sånn du selv bør tenke.

Å late som at man ikke er sjalu kan gjøre at man faktisk slutter å være sjalu på ordentlig.

Å late som at du er bombesikker på at det er bare deg han vil ha kan gjøre at du slutter å tro noe annet.

Å late som at du er mer bekymringsløs kan føre til at du blir det.

Les en bok, se en film, koble av hjernen din litt!