Trenger virkelig hjelp her :(

[AnonymBruker]

Var Sammens med far til mine 2 barn,i litt over 10 år,de siste 2 årene,dabbet følelsene mine av. Vi vokste hver vår vei. Kjente jeg så feil etter feil hos han,og tenker at det var en slags forsvarsmekanisme hos meg. Jeg er ikke perfekt , lant ifra!

Jag ble sammens en mann kort tid etter, var skikkelig forelsket.

Men også hos han ,fant jeg feil. Han var for lav,luktet rart,føttene var skikkelig skeive,hadde rare øyenvipper . Påsto at han sleit psykisk-mens jeg ikke helt så logikken,ved hvordan han oppførte seg ,når det sto sånn i strid mot psyken.

Men han var en snill og tro mann,absolutt noe å samle på. Men jeg klarte det ikke , vi var for forskjellige.

7 mndr etter det ble slutt med han over,møtte jeg en ny mann. Høyt utdannet,flink i jobben sin,tørr å prøve nye ting,sosial,flink til det meste,er hygienisk,er voksen-men kan også være barnslig. Han er kjekk,høy,muskuløs,har virkelig orden på livet sitt,trofast,og vet hva han vil.

Så begynner jeg igjen da , og finne feil.. Måten han går på,måten han nyser på,måten han snakker på,han snakker mye,overkjører meg innimellom-men jeg er jo også "flink" å overkjøre folk med praten min,han er allergisk mot ganske mange ting (mat,dyr,pollen o.l ), det er jo ikke hans feil at han er allergisk stakkar.

Livet til ungene og meg,hadde blitt supert sammens med denne mannen,men alikevel prøver jeg ubevisst å finne feil.

Dette irriterer meg,for jeg har aldri vert en sånn person før! Jeg er langt ifra perfekt,har mine feil og mangler som folk flest. Jeg vil ikke være en sånn person, slike personer har flere skruer løse .

Hvordan kan jeg endre meg,og tankegangen min?

Er det for at jeg er redd for å binde meg? Redd for å bli såret? Kanskje har jeg egentlig lyst å være alene uten mann ei god stund?

Vanskelig, hva er galt med meg?

PS:jeg forteller ikke disse mennene om disse "feilene" deres altså.

Trenger seriøst hjelp her!

[AnonymBruker]

Er det for at jeg er redd for å binde meg? Redd for å bli såret? Kanskje har jeg egentlig lyst å være alene uten mann ei god stund?

Ja.

[AnonymBruker]

Ja.

Jeg tror også at du trenger å være alene en stund for å sortere ut tanker og følelser. Både i forhold til deg selv og ikke minst i forhold til dine barn og din eks.

Ikke gjør noe overilet, men ta tiden til hjelp kjære deg.

Det skylder du din barn spesielt, men også deg selv og mennene som er involvert.

[Steinar40]

Kan bare istemme med ovenstående svar.

Høres ut som du trenger å være for deg selv i en periode.

[AnonymBruker]

jeg har vært og er fortsatt den personen. Elsker vedkommende, men det finnes ikke grenser for hva som irriterer. Skulle ønske jeg ikke var sånn.

[Steinar40]

jeg har vært og er fortsatt den personen. Elsker vedkommende, men det finnes ikke grenser for hva som irriterer. Skulle ønske jeg ikke var sånn.

Kommer til å tenke på hvordan hunner reagerer på hanner når de ikke er i brunst