Kjærestens hemmeligheter

[Gjest Anonymous]

kjente meg godt igjen i det du skriver.

Fant også slike brev hos min kjære da jeg ryddet i et skap for å få plass til mine ting da jeg skulle flytte inn. For å si det slik, jeg kan ikke være sammen med noen som jeg i mine øyne ikke kan stole på. Så jeg bor ikke der, flyttet aldri inn. Har ikke noe kontakt med personen heller.

Mitt råd til deg: tenk deg om to ganger.

[Gjest Anonymous]

Utrolig at alle syns det er greit med bilder/brev fra ekser. Det er rett og slett totalt respektløst! Jeg ville aldri akseptert det. Alle har minner i hodet, så hvorfor skal en absolutt ha materielle bevis på sin forhenverende kjærlighet (om man kan kalle det kjærlighet da..) Hvorfor skal vi godta alt hos hverandre? Noen krav må man burde kunne sette. Og kjæresten din burde ikke bare kaste alle brev og bilder, men også ønske å gjøre det uten at du sier det. For DIN skyld! Klem

[katta]

til siste anonym...

Det går ikke an å viske ut fortiden... heldigvis.

Hvis du tror at det er "Sann kjærlighet" å forkaste all tidligere historie, så har du et problem.

Hvis du tror at gamle brev og bilder truer forholdet ditt, så bør du jaggu jobbe med selvbilde ditt eller evt finne deg en annen kjæreste.

Hvis noen hadde forlangt slikt av meg, så hadde eg sprunget som en gal.... laaaaaangt vekk fra denne gærningen.

[Gjest Anonymous]

til katta!

Du har totalt misforstått! Dette har ikke med å føle seg truet eller å glemme fortiden. Det har med respekt å gjøre. Og selvsagt glemmer man ikke fortiden, men som sagt hvorfor skal man ha bilder og brev fra den? Og spesielt nakenbilder? Meningsløst spør du meg. Alle har gode minner fra tidligere, men hvorfor ikke gjemme dem i hjertet sitt, og ta dem frem der slik kjæresten din slipper å ta del i det? Jeg for min del har en fantastisk kjæreste som deler mitt syn. Og jeg er så glad i han at jeg ikke trenger å tenke på tidligere ex`er. Så kansje er det DU og ikke jeg som trenger en ny kjæreste? Du lar deg iallfall lett skremme dersom du ville sprunget fra meg ("gærningen").

[katta]

Var kanskje litt krass... Beklager den

MEN... Hvorfor i alle dager skal man kaste gamle brev og bilder fra x-er. Eg tar vare på alle de andre brevene eg har fått og bildene eg har tatt. OK, naken-bilder er kanskje å tøye grensen litt, men allikevel.

I tidligere innlegg kan du lese om mitt forhold til brev og bilder.

Eg synes at det er ufattelig respektløst å kreve at andre parten skal kvitte seg med minnene, så der er vi unektelig veldig uenige. Og eg hadde sprunget som gal...

Den nye mannen til mamma var slik, resultatet var at der ikke finnes bilder fra min barndom, fordi dem brente han. Du sier at minnene har man i hode, nåvel det kan eg ikke bruke til noe som helst i dag. I tillegg så synes eg at det er veldig kjekt å se gamle brev og bilder, da minnes eg tingene og følelsene mye bedre, selv om eg ikke kunne drømt om å bli sammen med x-en igjen.

[Gjest Anonymous]

TIl katta!

Sjønner du har dårlig erfaring med dette. Og jeg er enig, til et visst punkt. Selvsagt skal en ikke kaste bilder fra barna sine liv! Det er for drøyt. Men i et forhold uten barn mener jeg grensene er annerledes, for da har man ikke barna å ta hensyn til. Men nakenbilder tar man ikke vare på for barnas skyld! Så dem kan vel kastes uansett? Det ville jeg gjort, og kansje ikke du. Men vi er nok fundamentalt forskjellige, og der finnes nok kjærester til oss alle. Man forelsker seg jo som regel dypest i dem med tilnærmet like holdninger som oss selv. Så jeg håper du finner noen som ikke får deg til å løpe din vei..Jeg foretrekker å stoppe opp å bli enige om slike problemstillinger.. men det er meg da.

[katta]

Bra at vi kan bli enige om å være uenige

Spøk til side, opplevelsen med "sted-faren" min gjør nok at eg tenker litt ekstra over dette med å respektere at vi alle har en historie og litt baggasje, som eg synes at den andre parten må kunne akseptere. Og så er der jo forskjell på å ha noen brev og bilder gemt bort i en eske og så til å ha et 70*80 portrett av ex-en på veggen. Da hadde eg sikkert og sprunget som en gal...