Et vanlig familieliv med et kick av speed

[AnonymBruker]

Så skjedde det som egentlig kanskje ikke burde ha skjedd... En kveld ut på byen og litt amfetamin, nyskjerrigheten tok overhånd og jeg gav etter for fristelsen av å prøve. Jeg merket kun at jeg ble mer våken og hadde ingen sult følelse og etter 4 timer søvn var jeg opplagt som aldri før etter en kveld ut på byen. Det var egentlig med det det skulle bli, en kveld bare for å se og slik kunne og burde det ha blitt, men nyskjerrigheten på hvordan effekten var uten alkohol fikk meg til å prøve mer... Nå har det gått 4-5 måneder og jeg kjenner at jeg fungerer bedre med enn uten.

Har vel alltid hatt et inntrykk av at de som bruker dette er unge mennesker som liker å feste, men etterhvert som jeg har snakket med noen om temaet og lest på nettet er det som de beskriver "vellykkede" og "ressurssterke" mennesker i høye stillinger i arbeidslivet som også benytter seg av dette. Har mange ganger lurt på hvorfor noen mennesker virker som de er supermennesker, hvordan de holder ut dag og natt, familie, karriere og et godt liv. Nå sier jeg ikke at dette gjelder alle men det er nok mange av dem. Er det noe av dere her inne som til tross for et vanlig liv og karriere bruker dette for å få et ekstra kick i hverdagen?

Jeg har alltid tatt avstand fra slike ting og aldri hatt venner som driver med dette eller vært i den type miljøer. Har utdanning, god jobb, barn og mann, men er denne lille hemmeligheten som jeg holder på. Det som gir meg den ekstra energien til å yte enda mer, til å få alt virke som det er perfekt. Jeg har kun et tilfelle der det gikk for langt, jeg hadde i gjennomsnitt 15 timer søvn på en uke fordi jeg ville prestere extra godt på jobben så jeg tok med arbeid hjem, samtidig som det var nok å gjøre hjemme også. Etter den uken svartnet det helt, jeg ble sint og følte ikke jeg kunne kontrollere mine følelser, men av dette har jeg lært. Jeg vet ikke helt hvorfor jeg skriver dette innlegget, for jeg har startet alt for mange ganger og bare slettet det hele. Kanskje for å se om det er fornuftige mennesker der ute som kanskje er i lignende situasjon. Og når jeg skriver fornuftige mennesker så vet jeg veldig godt at dette ikke er fornuftig, men allikevel så mener ikke jeg at speeden definerer meg, jeg er så mye mer. Vet ikke om dette stoffet funker forskjellig fra person til person, men jeg er egentlig helt den samme, eneste er at jeg føler meg bedre, yter mer og føler meg mer avlappet når jeg tar det. Kjenner at etter at jeg er ferdig med jeg har nå må jeg ta en god pause og komme tilbake til "normalen" samtidig som det er skremmende at suget etter en gang til vil alltid være der. Som mange skriver så er det like så greit å aldri prøve, da vet man ikke hva man eventuelt går glipp av. Jeg vet at jeg kan slutte og jeg vet at jeg kommer til å gjøre det til slutt.

Hadde vært hyggelig å høre fra noen i lignende situasjon eller bare høre hvordan det startet opp for dere der ute? Hvilke tanker dere har osv.

[AnonymBruker]

Du må jo kjenne noen som bruker dette, siden du har tilgang/får kjøpt dette?

Har prøvd/brukt en del selv, hovedsaklig for å slanke meg, men det fucker med hodet ditt etterhvert, og man blir sliten + at det er dyrt, ble egentlig ikke tynnere av det heller, så sluttet for et par år siden, (tror jeg har tatt 5 ganger i løpet av de siste 2 årene i forbindelse med fest).

Endret 6. august 2011 av Kråkesaks

[AnonymBruker]

Så sant så sant, kjenner jo at det påvirker, at man blir utslitt. For meg har det også vært for å slanke meg, men d funker ikke helt som folk sier føler jeg da. Merker det fucker litt med hodet, men er bevisst på det og d går greit, men selvfølgelig det beste er å holde seg vekke. Kjenner du ikke suget av det til tider? eller er det helt vekke nå? Blir litt sånn at jeg kjenner noen som kjenner noen, men personen bruker ikke selv...

[Yme]

Du skriver akkurat det samme standard tullet som alle andre i din situasjon gjør... Jeg veit ikke helt hvor jeg skal starte med å skrive et skikkelig svar på dette, men for å oppsummere det kort, kan du jo lese deg opp om hva stoffet faktisk gjør med kroppen din... Du må gjerne fortsette sånn der, om du vil miste familien din, eller eventuelt dø fra barna dine.

Jeg greier ikke helt å ha noe respekt for folk som prøver sånne ting i en voksen alder. Det er i ungdomstiden man skal være dum nok til å utforske disse tingene, så det blir så dumt.

Les om hva det gjør med kroppen din... Mulig du føler du har mer energi til alt mulig, men i virkeligheten sliter kroppen din mye mer enn den ville gjort ellers.

[SmallTalk]

De jeg kjenner som har brukt amfetamin over lenger tid er enten døde eller sliter psykisk og har gått på lykkepiller i flere år etter at de slutta. Amfetaminen klusser så mye med hode og psyke at det er vanskelig å gå tilbake til et normalt liv etter at man har sluttet.

Det at du i tillegg har barn får meg til å få helt grusomt vondt, og jeg håper du er klar over at du ødelegger familien din dersom du blir tatt for amfetaminbruk og oppbevaring. Barna dine vil miste mamma'n sin, for dersom du blir tatt blir barnevernet koblet inn og du vil neppe få ha noe med de å gjøre på en god stund og muligens aldri bo sammen med dem igjen.

[Gjest HunterLady]

...

Endret 29. august 2011 av HunterLady

[Gjest hilde]

Du er jo et voksent menneske med mann og barn, og jeg får lyst til å filleriste deg! Tror du at narkomane ble narkomane med en gang?? Nei, de begynte sånn som deg.. Du er også kvinne, og mange kvinner får beinskjørhet, hva tror du speed gjør med beina i kroppen din?

Joda, man føler seg helt konge, men i virkeligheten er man ikke det. Plutselig glipper det, enten ved at du ikke klarer å la være og kroppen vil ha mer og mer, eller du er helt konge når du skal passe barna dine, men er så høy at du nesten flyr og det skjer en ulykke. Nei, takler man ikke livet uten dop, så må man skaffe seg profesjonell hjelp. For en ting er sikkert, av dette kommer du bare til å bli en ræva mor og samboer til slutt.

[Gjest HunterLady]

Må legge til at selv om du yter bedre i jobbsammenheng akkurat nå, så vil dette stoppe en gang. Folk vil legge merke til atferden din og du vil bli avslørt. Du kommer også til å bli fullstendig utkjørt og evt måtte sykemeldes pga utbrenthet, eller ennå verre, pga at du ligger inne på rehab eller må i rettssak.

[Gjest MorAase]

Jeg ler av sånne som deg TS. Hvorfor? Fordi det er ustyrtelig morsomt å sitte på utsiden av dopskaller og se hvor lite i kontakt med virkeligheten de er. Ønsker deg lykke tl med den kommende nedturen og det fysiske og psykiske forfallet. Amfetamin gir deg nemlig bare en følelse av å kunne yte mer, de mentale og fysiske begrensningene er der ennå. Så til slutt vil du knekke sammen som ett eggeskall under en panservogn.

[Gjest Gjest]

Er dette:

Et vanlig familieliv med et kick av speed (Veien til Plata), kapittel 1?

Hold oss oppdatert da, slik at vi kan slenge noen slanter til deg når du skjelver under brua

ved Plata.

[Gjest HunterLady]

Jeg ler av sånne som deg TS. Hvorfor? Fordi det er ustyrtelig morsomt å sitte på utsiden av dopskaller og se hvor lite i kontakt med virkeligheten de er. Ønsker deg lykke tl med den kommende nedturen og det fysiske og psykiske forfallet. Amfetamin gir deg nemlig bare en følelse av å kunne yte mer, de mentale og fysiske begrensningene er der ennå. Så til slutt vil du knekke sammen som ett eggeskall under en panservogn.

Sympatisk..

[AnonymBruker]

Så sant så sant, kjenner jo at det påvirker, at man blir utslitt. For meg har det også vært for å slanke meg, men d funker ikke helt som folk sier føler jeg da. Merker det fucker litt med hodet, men er bevisst på det og d går greit, men selvfølgelig det beste er å holde seg vekke. Kjenner du ikke suget av det til tider? eller er det helt vekke nå? Blir litt sånn at jeg kjenner noen som kjenner noen, men personen bruker ikke selv...

Er du TS?

Jeg som svarte over her.. Kan ikke si at jeg kjenner "suget" egentlig, vet jo at det straffer seg etter at de første 20+ timene der man er gira/høyt oppe er omme, blir jo en slags nedtur døgnet etterpå uansett, ihvertfall for min del var det sånn.

(Blir faktisk litt sliten bare av å tenke på hele den der karusellen..)

Man må jo "betale" tilbake den ekstra energien, den tapte søvnen o.s.v man brukte når man var gira, for det er ikke ekte, bare til låns, og da blir man ekstra trøtt, deppa, sulten, sliten døgnet derpå - ikke verdt det!

Og, du må ikke tro at barna dine ikke legger merke til forandringen i humøret/lynnet ditt. Ikke slik at de nødvendigvis skjønner at det dreier seg om narkotika om de er små, men det er bedre med en trygg, stabil mamma enn en mor som veksler mellom å være en overenergisk superwoman/sliten, irritabel trøttis-mamma

[Gjest MorAase]

Sympatisk..

Jeg har kastet bort for mye av livet allerede på dopskaller. Så jeg velger heller å le av dem enn å irritere meg over, og å bry meg om, dem. OM TS har vett nok til å lese mellom linjene på det jeg skriver gjenstår jo å se, men jeg klarer ikke (lenger) å vise respekt for dopere. Spesielt ikke dopere som hyller dopen.

[Gjest HunterLady]

Jeg har kastet bort for mye av livet allerede på dopskaller. Så jeg velger heller å le av dem enn å irritere meg over, og å bry meg om, dem. OM TS har vett nok til å lese mellom linjene på det jeg skriver gjenstår jo å se, men jeg klarer ikke (lenger) å vise respekt for dopere. Spesielt ikke dopere som hyller dopen.

Det har jeg også gjort. Men det som skiller meg og deg er ar jeg kommer aldri til å le av rusmisbrukere, dophuer, knarkiser eller hva du enn vil kalle de.

Ut fra HI, så ser jeg en meget naiv og "dum" kvinne som har blitt forlokket av rusen. Jeg synes også det er på grensen til latterlig at noen rasjonaliserer bruken av et så farlig narkotikum på denne måten, men jeg vet så inderlig godt hvorfor hun gjør det. Det er tragisk, ikke latterlig. Det er mer latterlig at noen ler av andre med så alvorlige problemer.

Å vise respekt for mennesker burde vært medfødt.

[AnonymBruker]

En bekjent av meg begynte akkurat sånn som deg. Det endte med skilsmisse, eksmannen fikk omsorg for ungene, hun mistet vennene sine, jobben sin, you name it. Alt hun til slutt satt igjen med var folk hun kjente fra dopmiljøet, og det gjorde jo ikke veien tilbake spesielt lett. Hun brukte mange år av livet sitt på amfetamin, rett og slett, og jeg er ganske sikkert på at hun i dag sitter og tenker tilbake på den tida som år både hun og ungene på en måte mistet. Etter mange år greide hun å komme seg ut av det hele, og nå har hun delt omsorg for ungene.

TS, du skriver følgende: Jeg vet at jeg kan slutte og jeg vet at jeg kommer til å gjøre det til slutt. For en jævla klisjé. Hvis du vet at du kan slutte, hva stopper deg egentlig?

[Kråkesaks]

Tråden er ryddet for oppfordring til lovbrudd.

Kråkesaks, moderator.

Endret 6. august 2011 av Kråkesaks

[AnonymBruker]

Jeg vil fraråde det på det sterkeste.

Jeg hadde en periode før jeg ble gift og fikk barn der jeg brukte amfetamin på byen.

Det var forlokkende å føle seg opplagt istedenfor full.

jeg fikk klare øyne (store pupiller) huden glattet seg og jeg var en magnet på menn. Istedenfor å være lett snøvlende med mascara på vei nedover var jeg oppegående og fresh hele natta.

Jeg hadde ikke spesiellt tøff avtenning (dagen derpå) heller.

Det funket supert. Helt til en søndag formiddag jeg trodde jeg hadde fått et hjerteinfarkt. Min daværende samboer ringte legevakta. Det viste seg å være mitt første angstanfall.

For min del ble amfetaminbruken utløsende faktor for panikkangst. Det tok meg år med angstanfall med påfølgende depresjoner å bli fungerende. Nå er jeg frisk. Men angsten vil alltid ligge å lure under overflaten.

jeg er gift med to barn. Jeg fungerer godt i det daglige. Men det legger en demper på trygghetsfølelsen min at angsten i meg kom så brutalt frem Får jeg hjerteklapp kjenner jeg alltid på redselen for et anfall. Det er ikke noe jeg unner noen å ha

IKKE gjør dette mot deg selv og din familie!!!!

Det kan tilsynelatende gå fint helt til kroppen sier stopp!

Da kan det på mange måter være for sent!

[Gjest Gjest]

Så skjedde det som egentlig kanskje ikke burde ha skjedd... En kveld ut på byen og litt amfetamin, nyskjerrigheten tok overhånd og jeg gav etter for fristelsen av å prøve. Jeg merket kun at jeg ble mer våken og hadde ingen sult følelse og etter 4 timer søvn var jeg opplagt som aldri før etter en kveld ut på byen. Det var egentlig med det det skulle bli, en kveld bare for å se og slik kunne og burde det ha blitt, men nyskjerrigheten på hvordan effekten var uten alkohol fikk meg til å prøve mer... Nå har det gått 4-5 måneder og jeg kjenner at jeg fungerer bedre med enn uten.

Har vel alltid hatt et inntrykk av at de som bruker dette er unge mennesker som liker å feste, men etterhvert som jeg har snakket med noen om temaet og lest på nettet er det som de beskriver "vellykkede" og "ressurssterke" mennesker i høye stillinger i arbeidslivet som også benytter seg av dette. Har mange ganger lurt på hvorfor noen mennesker virker som de er supermennesker, hvordan de holder ut dag og natt, familie, karriere og et godt liv. Nå sier jeg ikke at dette gjelder alle men det er nok mange av dem. Er det noe av dere her inne som til tross for et vanlig liv og karriere bruker dette for å få et ekstra kick i hverdagen?

Jeg har alltid tatt avstand fra slike ting og aldri hatt venner som driver med dette eller vært i den type miljøer. Har utdanning, god jobb, barn og mann, men er denne lille hemmeligheten som jeg holder på. Det som gir meg den ekstra energien til å yte enda mer, til å få alt virke som det er perfekt. Jeg har kun et tilfelle der det gikk for langt, jeg hadde i gjennomsnitt 15 timer søvn på en uke fordi jeg ville prestere extra godt på jobben så jeg tok med arbeid hjem, samtidig som det var nok å gjøre hjemme også. Etter den uken svartnet det helt, jeg ble sint og følte ikke jeg kunne kontrollere mine følelser, men av dette har jeg lært. Jeg vet ikke helt hvorfor jeg skriver dette innlegget, for jeg har startet alt for mange ganger og bare slettet det hele. Kanskje for å se om det er fornuftige mennesker der ute som kanskje er i lignende situasjon. Og når jeg skriver fornuftige mennesker så vet jeg veldig godt at dette ikke er fornuftig, men allikevel så mener ikke jeg at speeden definerer meg, jeg er så mye mer. Vet ikke om dette stoffet funker forskjellig fra person til person, men jeg er egentlig helt den samme, eneste er at jeg føler meg bedre, yter mer og føler meg mer avlappet når jeg tar det. Kjenner at etter at jeg er ferdig med jeg har nå må jeg ta en god pause og komme tilbake til "normalen" samtidig som det er skremmende at suget etter en gang til vil alltid være der. Som mange skriver så er det like så greit å aldri prøve, da vet man ikke hva man eventuelt går glipp av. Jeg vet at jeg kan slutte og jeg vet at jeg kommer til å gjøre det til slutt.

Hadde vært hyggelig å høre fra noen i lignende situasjon eller bare høre hvordan det startet opp for dere der ute? Hvilke tanker dere har osv.

må bare si du er dust vis du tror du er så mye bedre med dop..ja sikkert riktig at det går fint i begynnelsen.men når dopet blir viktigere enn jobben og barna ..da er det for seint liksom.

du må ta deg sammen og se i øynene hva du driver med!..jeg kommer ikke til å sitte her å syns synd på deg når du er uten jobb og barnevernet har henta ungene dine.du må selge kroppen din for å få råd til mer..fordi du var så steike opplagt etter en tur på byn!

bruk hodet mens du enda har!

[AnonymBruker]

En venninne drev med amfetamin i 17 år. I begynnelsen var alt tilsynelatende bra, men etterhvert måtte hun lande og sluke piller i en uke, da hun lå mest i senga med depresjon og angst. Neste uke var det på igjen og slik varte det i mange år helt til hun ble gravid og oppsøkte ruskonsulenten i kommunen og sa at : Nå må dere hjelpe meg.

I dag har hun vært rusfri i fem år. Hun er oppegående og en pen dame og ingen kunne trodd at hun skulle bli en misbruker.

[^me^]

dette er utrolig trist lesing..

jeg har bare en ting å si til deg da mye er sagt fra før:

SLUTT I DAG!

om ikke for din skyld, gjør det for dine barn og din mann som blir etter hvert frarøvet en mamma og en kone!

Endret 7. august 2011 av ^me^