Ikke biologiske ...

[Gjest Anonymous]

Jeg er omsider kommet frem til at det er på tide at barnet mitt på 11 år får vite at 3 av besteforeldrene ikke er biologiske besteforeldre :oops:

Det er mye sårt og vondt rundt dette for oss voksnes del, og de 3 biologiske har aldri hvert i bildet derfor er ikke dette blitt en naturlig ting for oss å prate om. Jeg og barnets far har stiftet ny familie hver for oss.

Saken er den at mange vet om dette, og jeg vil ikke risikere at barnet får vite dette av andre, heller vil jeg ikke vente til puberteten og hormonene setter inn, tror det kan bli oppstyr. Jeg har rådført meg med helsesøster som mener at det er på tide, og at det nok burde vært tatt opp tidligere.

Jeg fikk også gode råd hvordan vi skal fortelle dette.

Barnets far er ikke så villig til å fortelle barnet om dette. Jeg mener at han bør foretelle sin historie, og at jeg bør fortelle min, eller at vi gjør dette sammen. Han har unnskyldninger om at det ikke passer da og ikke da og drar det ut(det er gått 6 måneder nå). Jeg vil fortelle det NÅ, og mener at da må barnet få vite begges historie innenfor kort tid, noe annet vil være feil. Selv har jeg opplevd å få livet snudd på hodet da jeg fikk vite sannheten om meg selv og mitt opphav, og har hvert bitter for at dette skjedde på feil måte, men her handler det jo om ett ledd lengere ut :oops:

Jeg vil ikke overkjøre faren, men mener han har fått nok tid, det "rette tidspunktet" kommer aldri

Personlig tror jeg ikke dette blir en så stor greie hvis vi gjør det mest mulig naturlig, svarer enkelt og konkret på spørsmål som vil komme og fokuserer på at besteforeldrene(som barnet er veldig knyttet til) er de samme som før, og at følelser og handlinger teller mer enn biologi for vår del :oops:

Er det totalt feil av meg å fortelle begges historie(gjelder jo både mine og hans foreldre)???

Er det noen som har erfaringer om barns reaksjon rundt slike situasjoner?

Takknemlig for innspill

[Gjest Tex]

Først av alt, dette syns jeg vel kanskje du burde fortalt for leeeeenge siden.......

Jeg har ikke noen råd og gi dem om hvordan du skal fortelle, bare si at dess lengre du venter jo verre for barnet.

Foreldre som adopterer barn er pliktige til å fortelle barna at de er adopterte.

Det er en grunn til at reglene er sånn......

Lykke til....

[Gjest Anonymous]

hei... er enig med deg at du må fortelle det FØR hun får høre det av noen andre.

Jeg vokste opp med en far ,som ikke var min biologiske..dette visste ikke jeg,og min mor ville vente å fortelle meg sannheten om han og min ordentlige.når eg hadde blitt rundt 18.

Dette sskjedde ikke,for uheldigvis kom det en annen fra denne siden å spyttet det i fjeset på meg,å få vite det på DEN måten var ikke særlig bra(da var jeg 13 år)

Jeg har full forståelse av min mor som ville vente til jeg ble 18,aldri vært sint på henne som aldri fortalte meg det før,for eg vet jo at hun prøvde å gjøre det hun trodde var rett,for å beskytte mine føleser.

Så hvis du venter lengre ,kan du være uheldig,at andre kommer deg i forkjøpet,og DA blir det negativt.

Fortell henne det med et åpent sinn,og svar på det hun lurer..

Tror det kommer til å gå greit,jeg...LYKKE TIL!!

[:-) anna]

Synes du skal fortelle dette. Og så raskt som mulig. Og så ærlig som mulig.

Antagelig er det ikke en "stor greie" for henne i det hele tatt. Det er jo som du sier et ledd lengre ut.

Men sørg for at hun får vite "alt." Om hva dere har tenkt og gjort tidligere. Hun kommer nok sikkert til å lure på hvem de andre besteforeldrene hennes er. Om de ikke er mennesker hun bør drømme om å møte, så kan det være viktig å være dønn ærlig om det.

[Gjest Anonymous]

Takk for svar

Det er ikke tvil om at barnet skal få vite det om kort tid.

Det vanskelige er at jeg kanskje må overkjøre pappaen ved å fortelle hans historie også

Vi har et greit samarbeid når det gjelder barnet, er redd for å ødelegge dette. På den andre siden tror jeg at det er viktigere å beholde barnets tillit.

[Gjest Poirot]

Jeg synes ikke pappaen har enerett til å fortelle ting som angår hans familie, i den grad det også angår deres felles barn. Som du sier kan noen andre fortelle det til barnet, og da er pappaen like langt... Er da bedre å høre det fra deg (eller pappa, om han skulle ombestemme seg innen kort tid).

[Gjest Tex]

Jeg synes ikke pappaen har enerett til å fortelle ting som angår hans familie, i den grad det også angår deres felles barn.

Enig. Førsterett, men ikke enerett.