Gå til innhold

Satt i gang


Anbefalte innlegg

AnonymBruker
Skrevet

Nå vet jeg at dette innlegget ikke passer inn her, men vet ikke hvor jeg ellers kan skrive det ned hvis ikke det kan være her.. Vil ikke skremme noen i "Graviditet og spedbarn" og jeg sørger faktisk, selv om andre kanskje ikke ser slik på det..

Jeg er nå gravid i uke 35+6. På mandag blir fødselen min satt i gang. Jeg er redd. Ikke for selve fødselen, men for barnet i magen. Jeg har vært veldig dårlig og kastet opp helt til uke 30.. Har derfor fått i meg lite mat og væske, men ikke vært innlagt på sykehus for det. Barnet mitt er lite. -27% i vekstavvik. Hun har fulgt sin egen kurve siden hun raskt dalte ned dit, og legene har ikke sett noe gale med hjerte, hjerne eller noe (Men så kan de kun se store feil også da). Jeg er redd. Gråter mye og tenker mye på at jeg burde gjort mer for å få i meg næring. Kanskje hun hadde vært større? Kanskje vekstavviket har en sammenheng med en skade? Hvilken? Har jeg påført barnet det med ikke å spise? Vet barnet skal ta det hun trenger, men det finnes jo inntak.. På onsdag var siste kontroll og det ble kontantert lite fostervann (derfor blir jeg satt i gang). Lite fostervann kan også være ett tegn på at jeg får ett sykt barn, samtidig som det ikke trenger å være det. Men på hvilken måte? Jeg er så redd. Finner ikke noe særlig på internett om andre som har vært i en lignende situasjon..

Ble rotete dette her, men måtte bare få ut litt følelser, da samboeren min ikke vil høre mer, da vi likevel ikke kan gjøre noe med det uansett.. Men jeg sliter sånn, og jordmor forstår liksom ikke heller. Hun sier bare at de opplever begge deler, men joda, hun tror det kommer til å gå bra..

Tror kun noen som har opplevd stresset og disse påkjenningene (som et svangerskap helst ikke skal ha) forstår hvordan det er.

Videoannonse
Annonse
Gjest Swipper
Skrevet

Uff, vet ikke helt hva jeg skal skrive. Blir trist av å lese hvordan du har det. Har ikke vært i noen lignende situasjon selv, men det kan umulig være noe bra for deg å gå rundt med så mange bekymringer.

Det er ingenting du får gjort med dette akkurat nå, og jeg er også sikker på at du har gjort alt du kan tidligere for å få i deg nok næring. Det finnes mange lignende historier som har endt godt, men man tenker selv kun på de som ikke gikk like bra.

Jeg håper alt går fint og ønsker deg lykke til! Sender også en stor :klemmer:

AnonymBruker
Skrevet

Uff, vet ikke helt hva jeg skal skrive. Blir trist av å lese hvordan du har det. Har ikke vært i noen lignende situasjon selv, men det kan umulig være noe bra for deg å gå rundt med så mange bekymringer.

Det er ingenting du får gjort med dette akkurat nå, og jeg er også sikker på at du har gjort alt du kan tidligere for å få i deg nok næring. Det finnes mange lignende historier som har endt godt, men man tenker selv kun på de som ikke gikk like bra.

Jeg håper alt går fint og ønsker deg lykke til! Sender også en stor :klemmer:

Takk for svar, lykkeønskning og klem :) Det hjelper egentlig bedre å høre det fra fremmede, av en eller annen grunn. Det er tungt psykisk, og jeg har kanskje tatt sorgen litt vel på forskudd.. Uansett så må ungen ut, så det er ingen vei tilbake. Får prøve å slappe av og få i meg mest mulig mat nå mens jeg kan frem til Mandag.

Jeg er ikke stor av vekst selv, så det at hun er liten trenger ikke å ha noen betydning egentlig (Det er bare skummelt da syke barn ofte er små av vekst). Barn varierer mellom over 5000 gram og ca. 2000 gram ved termin, så alle kommer jo i forskjellige former, størrelser og fasonger.. Og det burde være nok til å berolige meg egentlig. Noe det begynte å gjøre, frem til jeg fikk beskjeden om lite fostervann.. Årh! :tristbla: Da datt jeg rett tilbake i kjelleren :tristbla: Men legen sa at de ofte ser lite forstervann i sammenheng med små barn, og for mye fostervann i sammenheng med store barn. Hva det betyr vet jeg ikke, men regner med at det betyr at det kan være "normalt" også.

AnonymBruker
Skrevet

Lykke til på mandag :klemmer:

Mitt barn har også vekstavvik som varierer fra 29%-26% alt etter som. Ett par mm målefeil utgjør MYE, så prøv å ta det med ro, da du vet at barnet følger sin egen kurve (vet det ikke er lett, da jeg har vært mye nedfor selv..) Ha i bakholdet at det er MANGE som får samme beskjed hver eneste dag. Både på minus- og på pluss-siden. Vekstavvik er egentlig ett dumt ord, da ikke alle kan ligge akkurat på streken. I så tilfelle hadde ALLE hatt samme størrelse :)

Det er også mange som ikke engang vet at barnet har "vekstavvik". Du er heldig som har fått det oppdaget!! Slik at de kunne følge med i tilfelle morkakesvikt eller lignende (Dette finner de jo ikke ut før barnet er født og de får studert morkaken), så det at du har lite fostervann kan også ha sammenheng med det. Det at du har blitt fulgt opp og nå blir satt i gang er egentlig bare kjempe bra. Mange som går til slutten av svangerskapet og plutselig er helt tomme for fostervann også. Da er det større sjans for dødfødsel, noe du ikke trenger å bekymre deg for nå! Du kommer til å være under full overvåkning :klemmer:

Tenk: Neste helg slipper du å bekymre deg lenger! :klemmer:

Lykkelykke til!!

  • Liker 1
Skrevet

Har selv vært gravid, og vet hvilke bekymringer vi kan danne oss. Og herregud hvor disse bekymringene gnager!!

Aner ikke hva jeg kan si som trøst, MEN; Jeg har ikke tall på hvor mange venner og bekjente av meg som har fått barn. Noen har hatt svangerskapsforgiftning, noen har hatt svangerskapsdiabetes, noen har hatt laltfor lite fostervann, noen har hatt altfor store barn som kompliserte fødselen, noen har født 3 uker på overtid, noen har født i uke 24. Og vet du hva? Samtlige av barna lever i beste velgående, uten noen form for skader eller varige mèn. Det er helt utrolig hva slike små knøtt tåler!!

Jeg forstår din bekymring, alle gravide har dem. Alle mødre har dem. Å være bekymret er ca 3/4 av å være mor! :)

Dette kommer nok til å gå strålende! Ønsker deg masse lykke til!! :klemmer:

Skrevet

Ville bare innom med en klem :klem: ! Masse lykke til på mandag, håper virkelig dette løser seg for deg!

Skrevet

Ts her. Ville bare si at jeg har født en nydelig liten datter :rodmer: 2005 gram og 43 cm i uke 36+2! I dag kom vi endelig hjem fra sykehuset og vi koser oss masse! :jepp:

Ingen feil med morkake eller noe, så hun var bare genetisk liten og søt! Er litt irritert og sint for at de har stresset oss slik opp + at de har satt i gang en fødsel i uke 36, hvor det tydeligvis ikke har vært noe galt - Hun kunne jo ha vokst seg myye større og tjukkere :jepp: Så nå er det mating fo fullt, slik at hun ikke skal gå noe ned! Men kan ikke gå rundt og være sint heller - Sykehuset har gjort en god jobb. Bedre å være føre var! Hadde vært skummelt om det hadde vært omvendt..

Og så er det så klart utrolig DEILIG å være ferdig med det også :lur:

  • Liker 2
Skrevet

Aaaaaaaaw, gratulerer så mye kjære ts!

Gjest Swipper
Skrevet

Ååååååå!! Gratulerer så mye. Godt å høre at alt står bra til :D Kjente jeg ble kjempe glad på dine vegne nå. Kos deg masse med lille jenta di.

Skrevet

Åhh, så godt å høre! Du får kose deg masse med lille jenta, og lykke til fremover!

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...