Snoker på en gift mann ...

[AnonymBruker]

Jeg er så forelsket i en mann, men han er gift. Vi har hatt mye med hvernadre å gjøre, men det har aldri skjedd noe mellom oss.

Jeg tror han også er interessert i meg, men han holder seg i skinnet.

Det er en aldersforskjell mellom oss, så om det skulle skjedd noe mellom oss, ville det bare vært en romanse som ble slutt etter en tid... Det er nok dette denne gifte mannen vet, og derfor vil han ikke ødelegge ekteskapet sitt på meg. Jeg vil heller ikke ødelegge hans ekteskap på noe som ikke vil vare.

Men jeg er ulykkelig forelsket i han, og har kjærlighetssorg. Vil bare være hos han, og jeg skulle ønske jeg ble født da han ble født, slik at vi kunne møtes som jevnaldrende.

Nå er det slik at jeg snoker på facebook, og ser bilde av han og det han skriver. Føler meg ille til mote, og vil ikke snoke, men klarer ikke la være. Vi er ikke facebook-venner, men det er lett å finne han.

Jeg burde slutte å snoke, og gå videre i livet, men det er ikke lett! Er ikke hver dag man finner en sånn mann! Jeg orker ikke frekke, spydige, slemme kommentarer, men setter pris på innspill fra alle andre.

[Gjest yojo]

Skjønner du har det vondt, men synes det står respekt av deg at du ikke prøver deg på han. Vanskelig situasjon, men du bør jo prøve å komme deg videre. Må dere ha så mye med hveranre å gjøre? Jobber dere tett, hva er linken mellom dere?

[AnonymBruker]

Vi har hatt ganske mye med hverandre å gjøre de siste 2 årene ... og vi har fungert litt for godt sammen. Husker første gangen da han skjønte jeg var interessert, da viste han meg gifteringen sin på en diskre måte. Jeg ble så skuffa, men han ville vel ikke gi meg forhåpninger.

I sommer har vi ikke møttes, og da har jeg snoket litt ekstra på han, på facebook... *skamme seg*

Hvordan skal man komme seg videre. Skal man finne seg en ny?

[Gjest yojo]

Du må jo prøve å kutte kontakten med ham, hvorfor må dere egentlig ha kontakt? Jobber dere sammen? Hvor møtes dere?

[AnonymBruker]

Du må jo prøve å kutte kontakten med ham, hvorfor må dere egentlig ha kontakt? Jobber dere sammen? Hvor møtes dere?

Nei, vi har ikke noe som helst form for kontakt ... men jeg savner han veldig. Jeg sitter bare å ser på bilde av han, og drømmer og gråter.

Vi møtes gjennom noe vi begge er med på ukentlig - ikke jobb nei.

[Gjest Elina]

Hei ts!

Jeg har vært og er i lignende situasjoner som deg.

I den forrige situasjonen var jeg 19, han litt over 40, han var nestsjefen min og var gift med to småe barn.

Han var ikke kjempe kjekk, men vi hadde en utrolig god tone, lo masse og fleipet. Etter en god stund som kollegaer kom vi i snakk om sex,det ble mye latter, men jeg merket også at han begynnte å stikke inn kommentarer og blikk som var flørtende. Han ga meg komplimenter og en oppmerksomhet som virkelig sjarmerte meg i senk. Når kona hans kom innom ble han helt anderledes. Da vi skulle på firmatur og bo på hotell var det gått så langt emosjonellt at det ble ganske opplagt at med drikke innabords kom det til å skje tinger i skjul. Det skjedde ingenting, jeg trakk meg helt ut av situasjonen. I respekt av kona hans, og barna hans.

Selfølgelig syns han at det er kjekt å få oppmerksomhet av ei 20 år gammel jente som har sovet hele netter,som har all tid i verden til å trene og dolle seg opp. Som syns alt han sier er artig. Han må ikke ta hverdagslige avgjørelser med meg, ikke dele regninger. Det kan bare ikke sammenlignes. Dessuten visste jeg at dersom det skulle gå sålangt ville jeg lagt noe i det, det ville helt sikkert ikke han for å si det sånn..

Han ble ganske snurt dagen der på, og når jeg har møtt ham i senere tid (jeg slutta å jobbe der) er han helt andderledes mot meg.

Den situasjonen jeg er i nå er at en ganske så nygift mann driver å legger seg etter meg på arbeidsplassen min. Jeg er IKKE intrisert, kun ene og alene fordi han er gift. Jeg tror han er 35, jeg er nå snart 21.

Denne mannen tøffer seg for meg på mange måter i form av å skryte av hva han eier og penger han har (jeg som en student er ganske pengelens i forhold), hvor sterk han er og hvor romantisk han kan være. Dette er i situasjoner hvor vi er alene. Han har flere ganger komentert hvor pen jeg er og hvor fin kroppen min er. Han kan si ting som at vi burde drikke sammen bare vi to, tenne lys og ha det koslig. Jeg kan ramse opp eksempler i sidevis, poenget er bare at jeg vet vi kommer til å jobbe sammen i minst et par år, jeg svarer med lite interesse på henvendelsene hans, men er høffelig. F.eks: "Du har så fin kropp Elina, den skal du virkelig ha, den der må du jobbe hardt for." "Nope, jeg trener nesten ikke.." "Da er du virkelig heldig med genetikken altså"

osv. Jeg merker at han tar ut pauser samtidig som meg, kommer mye dit jeg befinner meg og ser på meg når jeg står å jobber alene. Han har også kommet med "lørdagsgave" til meg fordi han mener jeg er en så snill jente, jeg fikk jorbær og twist da vi skulle gå fra jobb. (Jeg og han stengte.) Han sa at det hadde da vært koselig om vi kunne dele en slik jordbærkorg utenom jobb en dag, jeg svarte med "Hehehe". Jeg vet jeg burde la ham vite at det fins ingen tvil i verden om at jeg ikke vil ha ham som noe annet enn kollega, men jeg føler at dette blir svært ubehagelig og vanskelig. Dessuten ble jeg så satt ut av hele situasjonen og reagerte med ekstrem nervøsitet, noe jeg tror han liker. Det føles som om han liker å være sjefen, han som har fint hus, fine biler, osv.

Situasjonen slik den er nå er ganske ubehagelig for meg, jeg har ikke sagt direkte ut til ham "La meg være i fred jeg er ikke intrisert", for da føler jeg at situasjonen blir snudd til at jeg er innbilsk eller dramaqueen. Men jeg har aldri gitt ham inntrykket med vilje om at jeg er intrisert eller svart ja på noen av invitasjonene hans. Jeg unngår han så godt det går, men jeg føler at han ikke vil la meg slippe unna. Men jeg føler oppriktig at denne mannen har gått over grensen min og grensen som kollega. Og ikke minst kona hans hjemme med 3 barn og en hund.

Jeg sitter i tvil om jeg skal snakke med arbeidgiver (men han er en av sjefene mine), eller bare gjøre det selv. Jeg gruer meg eventuellt veldig til dette, det kommer til å bli veldig ubehagelig.

Hilsen fortvila

[edderkoppdame]

Hei ts!

Jeg har vært og er i lignende situasjoner som deg.

I den forrige situasjonen var jeg 19, han litt over 40, han var nestsjefen min og var gift med to småe barn.

Han var ikke kjempe kjekk, men vi hadde en utrolig god tone, lo masse og fleipet. Etter en god stund som kollegaer kom vi i snakk om sex,det ble mye latter, men jeg merket også at han begynnte å stikke inn kommentarer og blikk som var flørtende. Han ga meg komplimenter og en oppmerksomhet som virkelig sjarmerte meg i senk. Når kona hans kom innom ble han helt anderledes. Da vi skulle på firmatur og bo på hotell var det gått så langt emosjonellt at det ble ganske opplagt at med drikke innabords kom det til å skje tinger i skjul. Det skjedde ingenting, jeg trakk meg helt ut av situasjonen. I respekt av kona hans, og barna hans.

Selfølgelig syns han at det er kjekt å få oppmerksomhet av ei 20 år gammel jente som har sovet hele netter,som har all tid i verden til å trene og dolle seg opp. Som syns alt han sier er artig. Han må ikke ta hverdagslige avgjørelser med meg, ikke dele regninger. Det kan bare ikke sammenlignes. Dessuten visste jeg at dersom det skulle gå sålangt ville jeg lagt noe i det, det ville helt sikkert ikke han for å si det sånn..

Han ble ganske snurt dagen der på, og når jeg har møtt ham i senere tid (jeg slutta å jobbe der) er han helt andderledes mot meg.

Den situasjonen jeg er i nå er at en ganske så nygift mann driver å legger seg etter meg på arbeidsplassen min. Jeg er IKKE intrisert, kun ene og alene fordi han er gift. Jeg tror han er 35, jeg er nå snart 21.

Denne mannen tøffer seg for meg på mange måter i form av å skryte av hva han eier og penger han har (jeg som en student er ganske pengelens i forhold), hvor sterk han er og hvor romantisk han kan være. Dette er i situasjoner hvor vi er alene. Han har flere ganger komentert hvor pen jeg er og hvor fin kroppen min er. Han kan si ting som at vi burde drikke sammen bare vi to, tenne lys og ha det koslig. Jeg kan ramse opp eksempler i sidevis, poenget er bare at jeg vet vi kommer til å jobbe sammen i minst et par år, jeg svarer med lite interesse på henvendelsene hans, men er høffelig. F.eks: "Du har så fin kropp Elina, den skal du virkelig ha, den der må du jobbe hardt for." "Nope, jeg trener nesten ikke.." "Da er du virkelig heldig med genetikken altså"

osv. Jeg merker at han tar ut pauser samtidig som meg, kommer mye dit jeg befinner meg og ser på meg når jeg står å jobber alene. Han har også kommet med "lørdagsgave" til meg fordi han mener jeg er en så snill jente, jeg fikk jorbær og twist da vi skulle gå fra jobb. (Jeg og han stengte.) Han sa at det hadde da vært koselig om vi kunne dele en slik jordbærkorg utenom jobb en dag, jeg svarte med "Hehehe". Jeg vet jeg burde la ham vite at det fins ingen tvil i verden om at jeg ikke vil ha ham som noe annet enn kollega, men jeg føler at dette blir svært ubehagelig og vanskelig. Dessuten ble jeg så satt ut av hele situasjonen og reagerte med ekstrem nervøsitet, noe jeg tror han liker. Det føles som om han liker å være sjefen, han som har fint hus, fine biler, osv.

Situasjonen slik den er nå er ganske ubehagelig for meg, jeg har ikke sagt direkte ut til ham "La meg være i fred jeg er ikke intrisert", for da føler jeg at situasjonen blir snudd til at jeg er innbilsk eller dramaqueen. Men jeg har aldri gitt ham inntrykket med vilje om at jeg er intrisert eller svart ja på noen av invitasjonene hans. Jeg unngår han så godt det går, men jeg føler at han ikke vil la meg slippe unna. Men jeg føler oppriktig at denne mannen har gått over grensen min og grensen som kollega. Og ikke minst kona hans hjemme med 3 barn og en hund.

Jeg sitter i tvil om jeg skal snakke med arbeidgiver (men han er en av sjefene mine), eller bare gjøre det selv. Jeg gruer meg eventuellt veldig til dette, det kommer til å bli veldig ubehagelig.

Hilsen fortvila

Du er nå iallefall ikke forelsket i han da som TS er, men forholdet du beskriver er jo seksuell trakassering som er ulovlig og det kan du gjøre han oppmerksom på. Du må uansett si noe, han baserer seg på at han er en autoritet og at du ikke tør å gi beskjed. Slutt å være et offer. Om ikke du truer han eller går til sjefene - si klart og tydelig at du ikke er interessert og be han slutte. I enkelte menns øyne er de som ikke sier noe, samtykkende til flørten og at du bare er blyg.

[Gjest Elina]

Dette har du nok helt rett i, og jeg vet at du har rett edderkoppdamen, men jeg guer meg fælt på dette..

Skal på jobb idag kl 5, jeg vet vi skal jobbe sammen. Kanskje jeg bare skal hoppe i det, men jeg kjenner meg selv så godt at jeg bare lar være når jeg står midt opp i det, rett og slett feiger ut.

Du har rett, jeg føler ikke at dette er flørting lengre, men faktisk trakassering.

[Gjest Gjest]

kjenner kolegaer som er ute etter kun sex med svert unge damer.sjønner ikke at damene biter på en gang!

det er gifte men med familie og jentene er i 20 årene.

vi jenter som jobber der snakker om det og ser at dei prøver seg på ungjentene.vi mobber kolegialt og spør om det blei noe ..og får erlige svar.men vi kunne aldri sagt noe til konene selv om vi kjenner dem.

hold deg unna du blir nok en av dem som er krydder i hverdagen til en mann som bare er ute etter sex!

likevel virker han "flink" denne mannen som viser gifteringen,men mine kolegaer har også ring!

[Tullepia]

Jeg er så forelsket i en mann, men han er gift. Vi har hatt mye med hvernadre å gjøre, men det har aldri skjedd noe mellom oss.

Jeg tror han også er interessert i meg, men han holder seg i skinnet.

Det er en aldersforskjell mellom oss, så om det skulle skjedd noe mellom oss, ville det bare vært en romanse som ble slutt etter en tid... Det er nok dette denne gifte mannen vet, og derfor vil han ikke ødelegge ekteskapet sitt på meg. Jeg vil heller ikke ødelegge hans ekteskap på noe som ikke vil vare.

Men jeg er ulykkelig forelsket i han, og har kjærlighetssorg. Vil bare være hos han, og jeg skulle ønske jeg ble født da han ble født, slik at vi kunne møtes som jevnaldrende.

Nå er det slik at jeg snoker på facebook, og ser bilde av han og det han skriver. Føler meg ille til mote, og vil ikke snoke, men klarer ikke la være. Vi er ikke facebook-venner, men det er lett å finne han.

Jeg burde slutte å snoke, og gå videre i livet, men det er ikke lett! Er ikke hver dag man finner en sånn mann! Jeg orker ikke frekke, spydige, slemme kommentarer, men setter pris på innspill fra alle andre.

La forelskelsen blåse over. Ikke ha dårlig samvittighet for tanker og følelser, bare la dem være der, men sørg samtidig for at du kommer deg ut og møter andre folk slik at du etterhvert har mulighet til å treffe en mann som ikke er opptatt. Kutt ut facebooksnokingen, kom deg heller ut og møt mennesker ansikt til ansikt.

Du vil sannsynligvis aldri få napp hos denne mannen. Holder han seg i skinnet så betyr det at han er glad i kona si og villig til å kjempe for henne. Du har med andre ord ingen sjanse.

Så, nyt å være litt ulykkelig avstandsforelska, samtidig som du legger til rette for å kunne bli lykkelig forelska i en mann som en dag vil gifte seg med deg og kjempe for deg.

[Gjest Elina]

kjenner kolegaer som er ute etter kun sex med svert unge damer.sjønner ikke at damene biter på en gang!

det er gifte men med familie og jentene er i 20 årene.

vi jenter som jobber der snakker om det og ser at dei prøver seg på ungjentene.vi mobber kolegialt og spør om det blei noe ..og får erlige svar.men vi kunne aldri sagt noe til konene selv om vi kjenner dem.

hold deg unna du blir nok en av dem som er krydder i hverdagen til en mann som bare er ute etter sex!

likevel virker han "flink" denne mannen som viser gifteringen,men mine kolegaer har også ring!

Jeg skjønnte ikke tegninga første gangen, men andre gangen skjønnte jeg det. Dårlig gjort av voksne menn å utnytte unge jenter sin lave erfaring.

[Gjest Brukt]

Jeg blir kvalm jeg...... Mister mer og mer lysten på mannfolk når jeg leser hvordan flere og flere av de oppfører seg... Er i ett brudd nå, og han jeg, inntil videre, bor med nå ser på småjenter i alder 13-17 år. Han er selv 30,så vil ikke kalle det normalt. Men, det er jo en grunn til at jeg flytter... Alle ser på andre det er helt normalt, gift eller ei, men man ser ikke på barn i voksen alder!!!

Jeg er ganske attraktiv selv, så har hatt mye tåper flyende etter meg i alle slags aldre.(Tror jeg er en drittsekkmangnet,som de kaller det.) Gift og ugift. Høres sikkert ut som jeg ikke fordrar mannfolk nå, men sår ikke noe mer tvil lengre om at hjernekapasiteten deres er på ett mye lavere nivå enn en kvinnes....

Hold deg unna den gifte mannen du. Du finner sikkert en som er ledig på markedet engang....

[AnonymBruker]

Hei ts!

Jeg har vært og er i lignende situasjoner som deg.

I den forrige situasjonen var jeg 19, han litt over 40, han var nestsjefen min og var gift med to småe barn.

Han var ikke kjempe kjekk, men vi hadde en utrolig god tone, lo masse og fleipet. Etter en god stund som kollegaer kom vi i snakk om sex,det ble mye latter, men jeg merket også at han begynnte å stikke inn kommentarer og blikk som var flørtende. Han ga meg komplimenter og en oppmerksomhet som virkelig sjarmerte meg i senk. Når kona hans kom innom ble han helt anderledes. Da vi skulle på firmatur og bo på hotell var det gått så langt emosjonellt at det ble ganske opplagt at med drikke innabords kom det til å skje tinger i skjul. Det skjedde ingenting, jeg trakk meg helt ut av situasjonen. I respekt av kona hans, og barna hans.

Så kjekkt å se at det finnes så reflekterte jenter på din alder.

Beklager TS at jeg ikke har stort andre råd til deg enn å holde deg mest mulig vekke. Finn deg en gutt å be med på date så fort som mulig!

[Gjest Seniorita]

Jeg er så forelsket i en mann, men han er gift. Vi har hatt mye med hvernadre å gjøre, men det har aldri skjedd noe mellom oss.

Jeg tror han også er interessert i meg, men han holder seg i skinnet.

Det er en aldersforskjell mellom oss, så om det skulle skjedd noe mellom oss, ville det bare vært en romanse som ble slutt etter en tid... Det er nok dette denne gifte mannen vet, og derfor vil han ikke ødelegge ekteskapet sitt på meg. Jeg vil heller ikke ødelegge hans ekteskap på noe som ikke vil vare.

Men jeg er ulykkelig forelsket i han, og har kjærlighetssorg. Vil bare være hos han, og jeg skulle ønske jeg ble født da han ble født, slik at vi kunne møtes som jevnaldrende.

Nå er det slik at jeg snoker på facebook, og ser bilde av han og det han skriver. Føler meg ille til mote, og vil ikke snoke, men klarer ikke la være. Vi er ikke facebook-venner, men det er lett å finne han.

Jeg burde slutte å snoke, og gå videre i livet, men det er ikke lett! Er ikke hver dag man finner en sånn mann! Jeg orker ikke frekke, spydige, slemme kommentarer, men setter pris på innspill fra alle andre.

Hold deg unna! Han er gift!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!

[AnonymBruker]

Hold deg unna! Han er gift!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!

Akkurat som om TS ikke vet det ......... si heller noe som hjelper.

[Gjest Seniorita]

Akkurat som om TS ikke vet det ......... si heller noe som hjelper.

Kjære anonyme bruker... Jeg gjorde jo det! "hold deg unna!!"

Gud...

[Gjest Krizzy]

Jeg føler med deg.

Det er tungt, det er vondt, og det skjærer dypt i hjertet. Jeg har også hatt mange av tankene du har hatt - blant annet fordi at jeg ønsket at vi var født jevnaldrene. Jeg vet ikke om det er noe trøst, men for min del så gikk det over! Prøv å kutte han ut på alle mulige måter, selvom det er vanskelig, gjør det.

[Gjest tina]

Så fint at du skygger banen når han gir hint om at han er gift. Da slipper dere begge å komme opp i en situasjon hvor han må si nei, og du slipper å bli avvist.

Jeg lurer veldig på en ting. Hvordan kan du si at han ikke prøver seg på deg fordi han vet det kun blir en kort romanse? Hadde han vært intressert, så hadde han prøvd seg.

Han viste deg gifteringen, slik at det er vel svar nok. Han elsker konen sin, så du må bare prøve å gå videre. En dag finner du drømmemannen din:) En litt yngre utgave:)

[Gjest TS]

Ja, vi kunne sikkert hatt en kortvarid romanse, men han er en følsom mann, så jeg tror ikke han hadde klart å gjøre noe sånt overfor sin kone. Han har barn på min alder også..

[AnonymBruker]

Ja, det er såklart vanskelig å leve med ulykkelig kjærlighet, men du må bare bite i det sure eplet! Kom deg videre, du har ikke noe i det ekteskapet å gjøre. For min del er utroskap helt uakseptabelt. Det er utilgivelig! Dette er ikke ment som en stygg kommentar, bare ting fra min synsvinkel.

Tenk på den stakkars kona hans, som sikkert er kjempeglad i ham! Jeg hadde blitt knust om jeg fant ut at mannen min drev rundt bak min rygg. Tror nesten ikke at jeg hadde overlevd.