Sint etter politiske anklager

[Gjest Emo Fisk]

Her om dagen fikk jeg beskjed fra en i slekten om at min bestemor nå hadde sagt at jeg var "persona non grata" etter at hun hadde blitt informert om at jeg befant meg på høyresida i norsk politikk.

Det viser seg at hun har fått vite dette av en annen i slekta, og disse har da diskutert hvilket politisk syn jeg og mannen min har. Vi har aldri åpnet for noen politisk diskusjon tidligere da det som oftest fører til ufred, og denne slektningen kjenner oss nesten ikke. Har ingen innsyn i hva vi stemmer eller tenker.

Først blir jeg sint fordi jeg føler meg anklagd for noe som ikke er sant. Jeg har aldri befunnet meg på høyre siden, og alle som kjenner meg vet at det er langt fra der jeg står. Så begynner jeg å bli sint over at noen andre mener at de har noe med hva jeg mener politisk. Hva en stemmer er da virkelig en privatsak, og jeg skal da ikke på noe tidspunkt behøve å stå skolerett for folk i slekta å utbrodere hva jeg stemmer. Ikke klarer jeg å fatte at mennesker jeg svært sjeldent treffer skal ha noen som helst interesse av å diskutere meg og mitt syn heller.

Så blir jeg enda mer sint over at noen virkelig mener at om du stemmer høyre, eller da "gud forby" frp, så skal det være grunn til å kutte de ut.

Nå er jeg usikker på hvordan jeg skal forholde meg til disse videre.. Jeg har gitt beskjed til slektningen som har tatt del i ryktespredningen om at hva jeg stemmer kan være de revnende likegyldig, og at det i hvertfall ikke trenger diskuteres med gamle damer, men kjenner at jeg er veldig usikker på hvordan jeg skal forholde meg til bestemor.

Sendte henne en melding (hun leser de fint) om at hun ikke hadde noe med mitt politiske syn og gjøre, men at hun trodde feil om meg. Men jeg kjenner meg fortsatt, på dag tre etter dette, fortsatt sint. Dama ville faktisk slå hånda av meg fordi ho tror jeg stemmer noe hun ikke liker. En del av meg har bare lyst til å kutte ut hele dama. Når hun først kommer med den typen ultimatum kan hun like greit få kjenne det selv. Men så kommer den dårlige samvittigheten, og vissheten om at jeg da vil skape ufred i familien..

Og samtidig så kjenner jeg på meg at denne saken er så latterlig at jeg burde bare la det gå, men men det brenner rett og slett i prinsipp-hjertet mitt, og jeg er skikkelig sint.

Noen gode råd oppi denne teite situasjonen?

[Genesis]

Jeg vil sendt følgende melding:

Du skal vite at opplysningene du fikk er feil, jeg er nemlig ikke på høyresiden politisk. Allikevel ønsker jeg ingen videre kontakt med deg utover denne meldingen. En bestemor som setter merkelappen "uønsket" på barnebarnet sitt på grunn av saklig politisk uenighet er ingen bestemor for meg....

Dette synes jeg var ille!