Hva tenker du om en person midt i 20 årene

[AnonymBruker]

Hva tenker du om en ung frisk både fysisk og osykisk person hverken har utdannelse eller jobb og lever på sosialen?

Ville du innledet et forhold til en sånn person?

Ville du ønsket personen velkommen i familien om din datter/ sønn ble kjæreste med en sånn en?

Jeg får svare først da.

Ja jeg kjenner til en sånn person, å jeg tenker at en person som er ung og frisk bør gå på skole eller jobbe.

-Nå er ikke jeg opptatt av status, men jeg er opptatt av at alle som kan skal bidra i samfunnet med sitt.

-Jeg er også av den mening at hvis man er arbeidsfør så skal man være selvforsørgende.

-Jeg mener at man skal ta ansvar for seg selv og sine, også økonomisk.

-Jeg synes det er viktig å ha mål og mening.

Jeg ville vært veldig skeptisk til å innlede et forhold med en sånn person av grunnene over.

Jeg ville vel heller ikke jublet om min datter kom hjem med en sånn person.

[Gjest "gjest"]

Innleder ikke et forhold til et menneske som ikke klarer seg selv økonomisk nei.

[Eudyptula]

Jeg tenker først og fremst: "vet jeg virkelig at denne personen virkelig er frisk?"

[CoffeeCup]

Jeg tenker først og fremst: "vet jeg virkelig at denne personen virkelig er frisk?"

Nettopp, det er mye som kan skjule seg bak et "perfekt" ytre!

[Ethereal]

Dersom personen er helt frisk på alle mulige måter, så ville jeg syntes det var provoserende at skattepengene mine går til slike mennesker som kun "snylter" på staten. Så nei, jeg ville ikke innledet et forhold til en slik person eller ønsket en slik person velkommen inn i familien. For meg er det helt naturlig at man skal ta ansvar for seg selv og bidra i samfunnet.

[AnonymBruker]

Jeg tenker først og fremst: "vet jeg virkelig at denne personen virkelig er frisk?"

Denne personen jeg kjenner er helt frisk både fysisk og psykisk.

Ts

[Eudyptula]

Denne personen jeg kjenner er helt frisk både fysisk og psykisk.

Ts

Hvis jeg med sikkerhet (hvis det går an) vet at vedkommende bare er lat, ville jeg selvfølgelig ikke synes noe om det. Men jeg tror det er flere syke som blir mistrodd, enn det er late folk som snylter.

Endret 2. august 2011 av Freyah

[AnonymBruker]

Dersom personen er helt frisk på alle mulige måter, så ville jeg syntes det var provoserende at skattepengene mine går til slike mennesker som kun "snylter" på staten. Så nei, jeg ville ikke innledet et forhold til en slik person eller ønsket en slik person velkommen inn i familien. For meg er det helt naturlig at man skal ta ansvar for seg selv og bidra i samfunnet.

Det finnes faktisk en gruppe mennesker som kalles arbeidsledige, det er over 80 000 av de i Norge og de utgjør om lag 3-4% av befolkningen.

Det er helt sikkert mange hyggelige og ålreite mennesker blant dem som rett og slett ikke får jobb selv om de veldig gjerne vil jobbe.

Personlig ville jeg synes det hadde vært turn-off om personen absolutt ikke ville jobbe og bevisst snyltet, men om personen gjerne ville jobbe og møtte motstand på arb.markedet ville jeg støtte så godt jeg kunne.

[AnonymBruker]

Nopp!! Eller... ehehe

Jeg ble jo sammen med en sånn selv, faktisk. Han har ikke fullført vgs engang, og han har vært arbeidsledig det siste året. Men jeg har mast høl i huet på han at han skal ta ferdig vgs, og nå skal han begynne med det til høsten

I tillegg har jeg snakka han til å kikke litt på høyere utdanning, og han har fått lagt seg noen planer der og.

Hadde han nektet å ta noe skole, så hadde jeg nok blitt ganske sur. Jeg forventer av ham at han skal få seg en utdanning.

[AnonymBruker]

Hvis jeg med sikkerhet (hvis det går an) vet at vedkommende bare er lat, ville jeg selvfølgelig ikke synes noe om det. Men jeg tror det er flere syke som blir mistrodd, enn det er late folk som snylter.

Joda, vet at endel syke blir mistrodd, men det er ikke tilfelle her.

Det finnes faktisk en gruppe mennesker som kalles arbeidsledige, det er over 80 000 av de i Norge og de utgjør om lag 3-4% av befolkningen.

Det er helt sikkert mange hyggelige og ålreite mennesker blant dem som rett og slett ikke får jobb selv om de veldig gjerne vil jobbe.

Personlig ville jeg synes det hadde vært turn-off om personen absolutt ikke ville jobbe og bevisst snyltet, men om personen gjerne ville jobbe og møtte motstand på arb.markedet ville jeg støtte så godt jeg kunne.

Arbeidsledighet finnes, men en ung person går da ikke arbeidsledig fra h*n er 16 - 25 år å samtidig lever av sosialstønad.

Denne personen jeg snakker om har til tider måtte jobbe på forskjellige tiltak, men finner alltid noe "feil" med arbeidsgiver og slutter. Å så lenge personen fortsetter å få sosialstønad å ikke får konsekvenser så går jo det an.

Ts

[AnonymBruker]

Jeg ville tenkt: "stakkars!". Ikke stakkars som i empati, men stakkars mennesker som klarer å gjøre SÅ lite ut av livet!

[Eudyptula]

Joda, vet at endel syke blir mistrodd, men det er ikke tilfelle her.

Arbeidsledighet finnes, men en ung person går da ikke arbeidsledig fra h*n er 16 - 25 år å samtidig lever av sosialstønad.

Denne personen jeg snakker om har til tider måtte jobbe på forskjellige tiltak, men finner alltid noe "feil" med arbeidsgiver og slutter. Å så lenge personen fortsetter å få sosialstønad å ikke får konsekvenser så går jo det an.

Ts

Så det du egentlig spør om, er hva vi synes om folk som ikke gidder å jobbe, men som går på sosialstønad istedenfor?

[Gjest nicola]

Jeg ville aldri - Gjentar ALDRI!!!!! Innledet et forhold med en slik person nei. For meg er slike mennesker tapere. Ja jeg tørr å si det og jeg mener det også! Hadde blitt svært skuffet om min datter kom hjem med en slik. Da skulle det virkelig vært ekte kjærlighet og han skulle fått forklart seg godt hvorfor han var i den livssituasjonen han var i - og jeg skulle også tatt en alvorsprat med min datter om "det voksne liv" og hvordan man forsørger seg Uansett har jeg ikke kunnet styre livet til hverken min datter eller dette menneske, Men jeg ville uansett prøvd å proppet inn så mye sunn fornuft som mulig til denne mannen og min datter i desperasjon.

[AnonymBruker]

Arbeidsledighet finnes, men en ung person går da ikke arbeidsledig fra h*n er 16 - 25 år å samtidig lever av sosialstønad.

Jeg kjenner faktisk folk som har gått arbeidsledige lenge selv om de veldig gjerne ville jobbe, faktisk mer enn noe annet.

Han ene hadde hatt en uheldig ungdomstid der han kom borti narkotika og da er man stemplet av arb.givere. Han fikk sin første ordentlige jobb først når han ble nærmere 30 år, men han fungerer kjempefint i jobben og de er fornøyd med han.

En annen droppa å gå på vgs og begynte heller å jobbe tidlig, han ble etterhvert skadet på jobben men ble senere frisk igjen. Når han var frisk var det ingen som ville ha han.

En annen jeg kjenner fikk ikke sin første jobb før fylte 25, da han møtte mye motgang hos arb.givere. Han hadde en utdanning (bachelor), han brukte et år på å søke jobb uten å få noe og da begynte han heller med en master og fikk jobb ved fylte 25.

Så det går absolutt an.

[AnonymBruker]

Så det du egentlig spør om, er hva vi synes om folk som ikke gidder å jobbe, men som går på sosialstønad istedenfor?

Ja man kan jo si det på den måten også

Denne personen jeg kjenner til har det ikke blitt stilt krav til under oppveksten av foreldrene. Det ser jo ikke ut som at samfunnet heller stiller krav til h*n nå.

Jeg tenker også på at så lenge årene går så vil personen få større problemer med å få seg jobb. Det er ikke bare å søke på en jobb å ha mange år med bare "hull" som man ikke kan gjøre rede for overfor en arbeidsgiver.

Ts

[AnonymBruker]

En evneveik svekling(kvinnfolk) som kommer til å ende opp som overvektig og trygdet.

Å innlede et forhold med et slikt kvinnfolk vil sette begrensinger for meg selv, mine mål og vil forsinke mye i livet mitt pga jeg blir nødt til å brødfø denne skapningen.

Slike personer er voksne bebier. De har ingen funksjon utenom at de er der og man må ta vare på dem 24/7.

Takke seg til damer med ryggrad, ben i nesa, utdannelse, jobb og ambisjoner om å oppleve og oppnå ting i livet sitt, OG som er klar over at man er sin EGEN lykkes smed.

Jeg har ei slik dame og er sjeleglad for det

[Ethereal]

Det finnes faktisk en gruppe mennesker som kalles arbeidsledige, det er over 80 000 av de i Norge og de utgjør om lag 3-4% av befolkningen.

Det er helt sikkert mange hyggelige og ålreite mennesker blant dem som rett og slett ikke får jobb selv om de veldig gjerne vil jobbe.

Personlig ville jeg synes det hadde vært turn-off om personen absolutt ikke ville jobbe og bevisst snyltet, men om personen gjerne ville jobbe og møtte motstand på arb.markedet ville jeg støtte så godt jeg kunne.

Hvorfor får de ikke jobb? Burde de ikke gjøre noe for å få seg jobb? Feks. ta jobbsøkerkurs, norskkurs (dersom norskkunnskapene er dårlige), søke på stillinger som ikke nødvendigvis er så attraktive eller lignende? Eller er det det at det lønner seg å motta penger fra NAV, fordi man får mer derfra enn man eventuelt ville fått i en 40% stilling i kassa på Rema?

[AnonymBruker]

Hvorfor får de ikke jobb? Burde de ikke gjøre noe for å få seg jobb? Feks. ta jobbsøkerkurs, norskkurs (dersom norskkunnskapene er dårlige), søke på stillinger som ikke nødvendigvis er så attraktive eller lignende? Eller er det det at det lønner seg å motta penger fra NAV, fordi man får mer derfra enn man eventuelt ville fått i en 40% stilling i kassa på Rema?

Ja, man kan begynne å lure når enkelte går flere år uten å få seg jobb. Noen jobber må det vel være mulig å få, hvis de ikke er for kresne da...

[Gjest Koseklumpen]

Det er mange som tror at jeg er enevneveik latsabb som ikke har utdannelse eller jobb. For andre ser jeg ut som et friskt oppegående menneske som bare driver dank,men slik er det ikke.

Jeg vil tro at de aller fleste som er unge arbeidsledige ikke er det fordi de vil.

[AnonymBruker]

Det er mange som tror at jeg er enevneveik latsabb som ikke har utdannelse eller jobb. For andre ser jeg ut som et friskt oppegående menneske som bare driver dank,men slik er det ikke.

Jeg vil tro at de aller fleste som er unge arbeidsledige ikke er det fordi de vil.

Vet jo at det finnes personer med skjulte sykdommer som ikke kan jobbe, men det er ikke de det er snakk om her.

Her er det snakk om friske personer som hverken har utdannelse eller jobb å som lever på sosialen å har gjort det i mange år - for de finnes.