Usikker på naboen

[AnonymBruker]

Litt usikker på hvor dette egentlig hører hjemme. Må gjerne flyttes. Velger å være anonym.

Vi har nettopp flyttet inn i drømmeboligen vår i et borettslag i Oslo. Vi har bodd her i snart to uker og stortrives, i hvert fall nå som ting begynner å falle på plass og det meste rotet og pappeskene forsvinner.

Men det er en ting. Vi har en nabo, en eldre dame rundt kanskje 75, sprek og klar (om enn noe tunghørt), som har direkte innsyn til vår veranda. Det er forsåvidt ingen krise det, problemet er at hun så og si alltid henger over vernadaen sin og glor inn til oss og vil prate. Det er jo selvfølgelig hyggelig det, og vi setter pris på at hun vil bli kjent med oss, men dette er snakk om konstant.

På grunn av alt rotet har vi brukt verandaen som spiseplass siden vi flyttet inn, og det går ikke ett måltid uten at hun henger over og prater til oss mens vi spiser. Og det er liksom ikke vanlig "vær og vind"-prat, men nærgående spørsmål om hvor mye vi betalte for leiligheten, hvordan vi liker dusjen, om vi drikker øl, om vi er gift, om vi ønsker oss barn.. listen fortsetter i det uendelige. Det er sånn at vi ikke rekker å prate sammen under hele måltidet, for så å unnskylde oss med at vi må inn og jobbe videre. Ved en anledning møtte jeg henne i oppgangen hvorpå hun begynte å snoke i handleposen min. Hun er med andre svært nærgående og ser ikke ut til å ta hint om at vi ikke alltid har ønske om kontakt, og i hvert fall ikke SÅ nær kontakt.

Så, hva skal vi gjøre? På den ene siden ønsker vi å sette grenser, for eksempel ved å sette opp en slags skillevegg på verandaen, samt si direkte at "nå skal vi spise" etc. Men på den andre siden ønsker vi jo ikke å være avvisende. Hun virker jo så ensom og sprekkferdig med prat, så vi syns jo det er synd om vi blir nødt til det. Vi tenkte kanskje også å ringe de vi kjøpte av for å høre om de har liknende erfaringer og evt hvordan de har taklet det, men så syns vi det egentlig er å gå litt langt.

Noen med erfaringer å dele?

[Gjest Gaby]

Hils pent når dere treffer henne på verandaen og i oppgangen, og ignorer henne etter det.

[Aurora M.]

Som garvet borettslagbeboer må jeg vel si jeg har erfaring.

Der jeg bodde tidligere hadde jeg uteplass (på bakkeplan) ved siden av en dame i 70-årene. Jeg trodde hun hadde utviklet en slags helt unik sans, for 5 min. etter at jeg hadde åpnet verandadøra så var hun på pletten! Det viste jeg etterhvert at hun satt i kjøkkenvinduet, med utsikt ned til naboens vindu som fungerte som et speil for henne, så hun så med èn gang jeg åpnet døra!

Hun hadde ingen betenkeligheter med å sette seg ned, dra fram sigarettene sine og la skravla gå, samme hvor opptatt jeg forsøkte å gjøre meg!

Jeg skjønner dilemmaet deres, for det er neimen ikke lett! Noen tar helt enkelt ikke et hint, og en må nærmest gjøre seg til uvenner med dem for å få fred. For min del endte det med at jeg flyttet, og selv om denne naboen ikke var utslagsgivende for avgjørelsen, så var hun med på å tippe vektskåla ja..

Men det kan bli trist andre veien og. Her jeg bor nå, er det ingen naboer som snakker med hverandre. Jeg har bodd her i 3 år, og har enda ikke vekslet ord med naboen vegg i vegg, utenom et nikk og et "hei" i trappa. I starten var det utrolig befriende, men når noe kommer på (f.eks en større vannlekkasje som fant sted nylig), så er det greit å ha hatt en viss kontakt med folk på forhånd. En mellomting hadde altså vært greit.

Når det kommer til hva dere kan gjøre i forhold til nabodamen, så er det igrunnen bare ett av to: Dere kan enten fortsette som nå, ikke kontakte henne, svare med enstavelsesord når hun spør om noe, ikke oppmuntre henne, men på alle måter vise at dere ønsker fred, og så håpe at hun tilslutt tar hintet.

Eller dere kan sette klare grenser og si rett ut at nå ønsker dere å få spise i fred o.s.v Dere må simpelten bare ta med i beregningen at hun kan bli fornærmet.

Fysiske stengler som f.eks en skillevegg el.lign synes jeg ikke høres dumt ut uansett. Alle ønsker jo privatliv.

[Redbull]

Vi har også sånne naboer og vi sier "nå skal vi spise middag og vil gjerne ha litt fred" også smiler vi hyggelig. Dette tåler de passer på å "sette av tid" til samtaler av og til så vi forblir gode naboer, men jeg er ikke ute etter vennskap i naboene mine. Og siden jeg bor her å er her mye så vil jeg ha ett klart forhold til de så det ikke blir slitsomt å bo her

[Rainbow]

Argh, det hørtes slitsomt ut! Kanskje det å si "kan ikke vi prate litt mer en annen dag, når har vi lyst til å kose oss og spise i fred og ro" kan funke?

Vegg-i-vegg-naboen i blokkleiligheta vår er helt vilt nysgjerrig. Han var enda verre før samboeren min flytta inn, egentlig. Da kunne han titte oppi posene mine, kommentere ting jeg hadde kjøpt på ikea og spørre meg om detaljer fra arbeidsdagen min. Husker en gang jeg skulle på avslutning i en forening jeg er med i, og han spurte og grov med spørsmål av typen "Skal du ut og feste?" "Hvor skal du da?" "Hva slags forening?" "Hvorfor er du med der" etc. Kort sagt ting han ikke har noe med.

Da fibernettet ble installert her kom han på døra med installatørmannen, som litt forfjamsa sa "eh, han ville se hvordan boksen ser ut når den er montert opp". Men jeg så jo at det han VILLE var en sjanse til å se seg om i leiligheten.

Han spretter ut på gangen når vi går i heisen, spør detaljert om hvor vi skal, hva vi skal der og hvorfor, setter på radioen så høyt om morgenen at jeg her om dagen GJENNOM VEGGEN ble vekket av Jens Stoltenberg som sa "Regjeringen", og vi kan synge med til sangene som blir spilt. - men når vi tar det opp med han blir han sur og nekter for at det er han som har på radio.

Gleder meg til å få penger til hus!!

EDit: Han er forøvrig rundt 75 år, så det er visst plagsomhetsalderen!

Endret 2. august 2011 av Rainbow81

[KatteLatte]

Jeg elsker disse nabo-trådene

Hadde selv en nysgjerrig nabo der jeg bodde før. Husene besto av små rekkehus som lå ganske tett. Disse lå i bratt terreng, slik at jeg hadde naboer både over og under meg. Han ene naboen som bodde i husene i bakken under meg hadde terrasse hvor han, hvis han gikk helt ut på enden, kunne se opp til min terrasse. Noe han gjorde titt og ofte. Så han at jeg satt ute kunne han fint gå inn på terrassen min og sette seg ned og la skravla gå. Har aldri vært borti noen som kan snakke så mye uten å slippe til andre som han! Han ville gjerne lære meg alt mulig, enten det gjaldt bilen min eller terrassen jeg hadde bygd. Han ba meg også med ut for å spise en gang, noe jeg takket høflig nei til. Mannen var nærmere 50 år, selv var jeg 23-24. Grøss og gru! Traff jeg han i fellesgarasjen kunne jeg banne på at jeg ble stående i en time og høre på bablinga hans med mindre jeg var svært direkte og sa at jeg måtte gå eller avbrøyt han med "ja, ok, vi snakkes!" og så bare forsvant før han rakk å svare. Jeg ble kortere og kortere mot han og slapp han ikke til med skravlinga si. Heldigvis flyttet han etter en stund.

Det var en avsporing, men TS, hva med å si noe sånt som "men vi får snakkes seinere, vi må nesten få i oss litt mat her nå" eller noe sånt?

[KatteLatte]

Støtter forøvrig forslaget om skillevegg. Pass på at den er høy nok til at ikke nabodama klarer å titte over!

[Chelmon]

Det var en avsporing, men TS, hva med å si noe sånt som "men vi får snakkes seinere, vi må nesten få i oss litt mat her nå" eller noe sånt?

Det synes jeg var en bra ide, da slipper man å såre noen.

Men hva vil du egentlig? Hvis du egentlig ikke vil ha noe særlig kontakt med henne hadde jeg nok gått for en skillevegg også, og lagt skylden på sol/vind eller noe så hun ikke hadde blitt lei seg.

[kirstiJ]

Jeg synes ikke det egentlig er avvisende å bygge en skillevegg. Synes mer det er helt naturlig å ha det. Uansett, så er det jo litt deilig å sitte på verandaen uten at noen kan se deg på veldig nær avstand, om så dama sitter å strikker to meter unna, eller om hun skravler med dere.

Så går det heller ann å snakke med henne i en hyggelig tone når dere møter henne i gangen eller slikt..

Hun er sikkert ganske ensom, og det, i kombinasjon med at når hun var yngre og alle husmødrene var hjemme og sikkert gikk inn og ut hos hverandre er noe hun savner.. Men, når man flytter inn et sted så er det ikke jobben din å sosialisere de gamle damene i nabolaget.. Husk at dette er der du skal bo, fristedet du skal komme hjem til.

[AnonymBruker]

TS her.

Tusen takk for alle fornuftige og gode svar. Først og fremst godt å lese at det ikke er vi som overreagerer, og at vi ikke bare skal finne oss i det, men her var det også en god del gode forslag til hva vi faktisk kan gjøre, og det setter jeg stor pris på.

Siden første post har vi stort sett spist middag inne, og bare sittet ute på kveldene, og på den måten har vi distansert oss fra naboen litt etter litt. I går raknet forøvrig dette igjen og vi har nå bestemt oss for å sette opp en pen skillevegg av sånn "kinesisk" type, hvis dere skjønner. Da kan vi si at den er pen å se på, samtidig som den gir oss det privatlivet vi ønsker. Vi har også blitt enige om å bare være høflige mot henne, men bestemte om hun blir for nærgående.

Tusen takk for all responsen. Dere skal ikke se bort i fra at jeg poster igjen hvis det ikke funker