Grusomme mareritt, omtrent hver natt!

[FancyPants]

De siste seks ukene har jeg hatt fryktelige mareritt, nesten hver eneste natt. De handlet i begynnelsen om at folk som står meg nær var fryktelig ondskapsfulle mot meg, og gjorde det de kunne for å såre meg. Da jeg hadde disse så våknet jeg ofte opp med tårene silende, og en usigelig sår tristhet inni meg.

Etterhvert har marerittene gått over til noe mye mer skremmende. Nå så er det som om hjernen min er våken, men at kroppen er paralysert. Jeg SER ingenting i drømmene, da jeg ikke klarer å åpne øynene, men jeg FØLER. Jeg kjenner at noen/noe står og ser på meg når jeg ligger å sover. Etterhvert kommer de bort til sengen og tar ansiktet sitt helt ned til meg/legger seg ved siden av eller over meg. Jeg kan føle pusten deres, kjenne tyngden og bevegelsene i kroppen deres. De legger ofte armene sine rundt halsen min, og klemmer. Jeg prøver forgjeves å bevege på kroppen, men er som paralysert. Akkurat i det jeg føler at "nå dør jeg", så våkner jeg. Da er jeg LIVREDD, og våkner gjerne med et gisp og at jeg setter meg brått opp i senga. Etterpå bruker jeg ofte rundt en time på å sovne igjen, og frykten sitter skikkelig i meg. De gangene jeg sovner igjen så kommer drømmen tilbake. Da ofte ikke helt lik, men noe lignende. Det føles ikke alltid som et menneske, innimellom kjennes det ut som et dyr.

Det har gått så langt at jeg gruer meg til å sovne, for jeg vet hvor redd jeg ender opp med å bli. Jeg har hatt slike drømmer et par ganger tidligere, men da har det gått årevis mellom hver gang.

Disse drømmene startet etter at kjæresten min flyttet fra meg (han dumpet meg en uke etterpå). Vi har funnet tilbake til hverandre (dog er jeg veldig usikker på han), og etter vi gjorde det endret drømmene seg til den andre versjonen beskrevet ovenfor.

Er det noen her med erfaring fra slike drømmer? Jeg orker ikke å leve slik lenger, det ødelegger meg.

[AnonymBruker]

http://www.sinnetshelse.no/artikler/soevnparalyse.html

Dette er ikke farlig. Du kan lære deg å ta litt kontroll over det, fordi du er nesten våken når dette skjer. Du kan roe deg ned, forsøke å telle til ti, forsøke å forsiktig bevege på en finger og fokusere på det. Vit i alle fall at det ikke er farlig, episodene varer mye kortere enn de kjennes ut.

Om det fortsetter å være veldig plagsomt kan du kontakte lege og teste ut medisinering for en kortere periode. I og med at dette kom nå nettopp, tror jeg også det kommer til å gå over ganske kjappt.

[AnonymBruker]

Jeg har også opplevd søvnparalyse. Fordi vi blir redde skaper sinnet med en gang ting som grusomme dyr, eller skremmendes ting.

Hvis vi hadde slappet av under søvnparalysen, og tenkt at dette går over, og hatt det fint da det skjedde ville vi opplevd gode ting.

Jeg har opplevd gode og dårlige ting.

En gang i søvnparalyse opplevde jeg en følelse av en mann som holdt meg fast nede i sengen. Jeg ble livredd, og følte at jeg skrek av full hals om hjelp (jeg gjorde jo ikke det). Samtidig "hørte" jeg i "drømmen" at noen sa: "ikke frykt". Jeg slappet av, og "mannen" ble borte.

En annen gang i søvnparalyse, etter gjentatte ganger med dårlige opplevelser, ble jeg liksom vandt til det. Da valgte jeg å slappe av og var ganske komfortabel med det hele. Da opplevde jeg et slags vesen som strålte av kjærlighet (klarer ikke forklare det annerledes), og som snakket til meg, men jeg forsto aldri hva det sa.

Ja, det høres sprøtt ut, men det blir som å drømme i våken tilstand. Ikke vær redd, er mitt beste tips, og det varer ikke for alltid. Under perioder med mye stress har jeg erfart at slikt kan forekomme oftere.

[FancyPants]

Takk for svar!

Har lest endel om søvnparalyse nå, og veldig mye av det stemmer overens med det jeg opplever.

Jeg har hatt slike episoder i rundt 15 år, men da med flere års mellomrom. Det er først i det siste at de har vært så hyppige.

Jeg prøvde nå sist gang å ikke være så redd da jeg kjente denne lammelsen og at en "person" la seg tett inntil meg og pustet på meg. Jeg husker at jeg prøvde å si "hei", men plutselig kom skrekken. Da kjente jeg at armen kom rundt halsen min..

Det er jo bare inni hodet mitt at det skjer, men det kjennes så virkelig ut! Jeg føler meg nesten gal i hodet nå om dagen..

[Tootikki]

Det kan være verd å sjekke om du har nok B-vitaminer. Mangel på B12 kan blant annet føre til at man drømmer mye og veldig livaktig.

[Gjest Badabing]

Jeg slet med søvnparalyse i årevis, og legene forstod ikke hva det er. Til slutt snakket jeg med en på nevrologisk som kjente til fenomenet. Fikk et medikament mot det, og lærte meg å kontrollere det. Bruker ikke legemidler igjen, og merker det utrolig sjelden lenger. Da er det i så fall snakk om at jeg er inne i veldig stressede søvnperioder, med dårlig søvnmønster.

Det lønner seg å legge seg til omtrent de samme tidene, og av en eller annen grunn får jeg lettere søvnparalyse når jeg sover på ryggen..

[Gjest Solmåne]

Jeg har søvnparalyse omtrent en gang i mnd og det startet rundt desember 2010. Jeg kan med hånden på hjertet si at den første søvnparalysen er det jævligste jeg har opplevd i løpet av mitt liv. Jeg trodde rett og slett at jeg skulle dø, eller bli sinnsyk. Orker egentlig ikke å gå inn på detaljene. Men etter den første gangen så har ikke søvn vært det samme for meg. Jeg bruker flere timer på å sovne om jeg er alene, jeg tør ikke duppe av på dagtid. Og jeg tør iallefall ikke å sove på ryggen, slik Badabing nevner her. På en eller annen måte føler jeg meg mer utsatt da

badabing: hvilke medisiner er det snakk om? har nevrologer peiling på dette? Jeg går regelmessig til nevrolog pga migrenen min så er det noe jeg burde ta opp med henne?

det er utrolig plagsomt, og jeg føler med absolutt alle som sliter med dette. De som ikke har opplevd dette får ikke LOV til å bagatellisere disse paralysene, for de aner ikke hvor forferdelig skummelt det kan oppleves. Ved flere av søvnparalysene mine har jeg vært våken i hodet og jeg har hørt omgivelsene rundt meg (kjæresten var våken og satt med datamaskinen). Det er faktisk helt forferdelig å prøve å skrike om hjelp og ikke få det til, heller ikke bevege noe som helst og i tillegg høre at kjæresten min bare ser bort på meg og spør stille om det er noe som plager meg, helt uvitende om hva jeg går igjennom

[2shy]

Jeg hadde ofte lignende drømmer tidligere. Ikke helt lik setting som du beskriver, men samme angsten. Lærte meg at drømmer ofte er en måte kroppen bearbeider traumer/følelser på, lærte meg litt om drømmetydning, og begynte å forstå hva drømmene prøvde å fortelle meg. Da jeg ble bevisst på dette og jobbet med evnt følelser som måtte jobbes med, så ga disse typer drømmer seg.

Paralyzed

To dream that you are paralyzed, reflects the current state of your body while you are dreaming. During the REM state of sleep, your body is really immobile and paralyzed. People report that they cannot run or hit, despite how hard they try.

Symbolically, dreaming that you are paralyzed means you are feeling helpless or pinned down in some aspects or circumstances of your waking life. You may feel unable to deal with a situation or change anything. Alternatively, the dream suggests that you are feeling emotionally paralyzed. You have difficulties expressing your feelings.

Restrained

To dream that you are restrained indicates that you are holding yourself back and not fully expressing yourself. Perhaps you are feeling helpless in some situation. The dream may also be a reflection of the actual state of your body, known as REM paralysis.

Blind

To dream that you are blind represents your refusal to see the truth or your lack of awareness to a problem. Perhaps you are rejecting something about yourself or your situation. Are you refusing to see any other point of view except your own? Consider the pun, "turning a blind eye".

Jeg tolker dithen at du må ta tak i noen vonde undertrykte følelser, og få de ut. Reflekter litt om du vet hva disse følelsene kan være, og ta tak i roten til problemet.

[Gjest Badabing]

badabing: hvilke medisiner er det snakk om? har nevrologer peiling på dette? Jeg går regelmessig til nevrolog pga migrenen min så er det noe jeg burde ta opp med henne?

Jeg klarer dessverre ikke å komme på hva det heter, men mener at det enten var mot narkolepsi (søvnparalyse og ev. hypnagoge/hypnapompe hallusinasjoner er symptomer som narkoleptikere har, selv om man kan ha disse symptomene uten å ha narkolepsi), eller at det var et trisyklisk antidepressiva som også virker søvnfremmende.

Jeg skal prøve å tenke hardt på det Husker ikke annet enn at jeg tror det begynte på A.

Nevrologer kjenner stort sett til dette fenomenet ja, siden de har narkoleptikere og sånn også. Jeg tok vel EEG for å utelukke narkolepsi, og de sa bare at noen er mer plaget med søvnparalyse enn andre.

Nå bruker jeg som sagt ikke medikamenter lenger, er ikke redd for å sovne lenger på samme måte. Kom jo på en måte inn i et dårlig mønster den gangen, at man ble redd for å få søvnparalyse, ble stresset, og derfor fikk det. Veldig plagsomt, jeg sov nesten ikke på et år før jeg fant ut hva det var. Sånn som deg, så turte jeg ikke duppe på sofaen engang, og trodde jeg var på vei til å bli klin gal. Grusomt.

Men nå kjenner jeg når det kommer (piping/sitring) og klarer å riste meg våken før jeg paralyseres helt. Har fått en teknikk på det. Håper det ordner seg for deg også!

[Gjest otrivin]

Jeg har akkurat samme problemet i perioder.

Det jeg pleier å gjøre er:

Skrive ned alt jeg husker fra drømmen. Prøve å forstå drømmen slik at den ikke er "farlig" lenger og når jeg har skrevet ned alt og forstått alt forsvinner den sakte, men sikkert. En stund senere kommer det en ny og det samme skjer.

Jeg pleier også å sitte våken til jeg er så trøtt at redselen for å sove forsvinner fordi jeg er helt zombie (ikke at dette er lurt da), og sove med veldig søt, rolig, fin musikk ganske høyt for da hører jeg den gjennom drømmen og vet et sted i hodet mitt at jeg bare sover og at det ikke er ekte. Dette virker faktisk ganske godt også.

[Gjest Solmåne]

Men nå kjenner jeg når det kommer (piping/sitring) og klarer å riste meg våken før jeg paralyseres helt. Har fått en teknikk på det. Håper det ordner seg for deg også!

Takk for hjelp! Og det med den sitringen pleier jeg også å føle, som et slags forvarsel, så jeg pleier å sparke febrilsk for å slippe paralysen! Har falt en del ganger del på gulvet av den metoden da, men alt er bedre enn paralysen

[AnonymBruker]

Hei TS,

I min studenttid, ca 7 år siden nå, så hadde jeg slike drømmer. Hos meg så var den hun dama fra the ring som stod i døra!

Noe så jævlig har jeg aldri drømt før, og jeg forstår godt hvorfor du får en sånn skrekk-følelse, "nå dør jeg av skrekk" Det fikk jeg også, på akkurat samme måten..

Jeg har ikke noe konkret råd til deg, utenom at du ordner opp i livet ditt på de feltene du er usikker. Det kan være mobbing, det kan være et dårlig forhold som du beskriver.

Kom deg ut av situasjonene som gjør at du blir stresset.

Denne drømmen begynte jeg å få i en leilighet jeg og to andre bodde i. Jeg fikk også denne drømmen i et hus vi flytta til, og senere i litt mildere former når jeg flytta hjem..

Men det ga seg med tiden etterhvert som jeg ble mer lykkelig og sikker på meg selv.

[AnonymBruker]

http://en.wikipedia.org/wiki/Hypnagogia

[Gjest Badabing]

Endelig kom jeg på hva de medisinene jeg fikk heter. Det ene var Anafranil, og det andre var Surmontil. Sistnevnte opplevde jeg god nytte av synes jeg. Husker ikke hvor lenge jeg brukte det, men var ikke gjennom en hel pakke liksom. Da følte jeg meg ikke plaget mer, og forsøkte uten. Det gikk fint, og selv om jeg en sjelden gang har hatt søvnparalyse i etterkant også, har jeg aldri kommet inn i en slik dårlig periode med søvnparalyse hver natt igjen. Det ble lettere å kontrollere og stoppe paralysen når den ikke ble så altoppslukende.

Må legge til at jeg er skeptisk til antidepressiva som Surmontil, tror ikke det er et svakt legemiddel for å si det sånn. Jeg synes man skal forsøke andre teknikker først. Men når jeg tenker tilbake på det, så hjalp det meg jo veldig egentlig.