Går det an å "finne opp" minner?

[Gjest rocket]

Håper noen kan svare meg på dette. Jeg er ei jente som vokste opp på 80-tallet i et trygt og godt hjem og med to foreldre. Det eneste negative jeg kan sette fingeren på er at jeg ganske klart har minner om at jeg og den to år yngre søsteren min fikk ris av faren vår. Dette skjedde etter at vi hadde gjort noe galt, og ikke veldig ofte. Jeg kan vel telle antallet ganger i løpet av oppveksten på en, maks to hender. Dette er noe jeg aldri senere har snakket om til noen, ikke engang til foreldrene mine, jeg har vel følt det som litt skamfullt.

I sommer var jeg innom dem på besøk, og en kveld vi satt og spiste god mat og drakk vin til, kom samtaleemnet innom avstraffelse av barn. Faren min uttrykte da at han ikke syntes dette var særlig bra, og da ble jeg ganske overrasket og utbrøt at det hadde han jo selv gjort med meg og søsteren min? Da ble det et øyeblikk ganske stille, og både moren og faren min sa at det ikke stemte. Jeg sa da at jeg hadde klare minner om dette, og at det derfor var litt rart om det ikke stemte. De gjentok igjen at det ikke hadde skjedd. Etter dette har temaet aldri vært oppe igjen, og jeg sitter nå igjen som et spørsmålstegn. Jeg har jo så klare minner om dette! Kan det ha seg at hjernen min har "funnet opp" dette? Eller kan det ha seg at foreldrene mine skammer seg litt over dette og ikke vil innrømme det? Reaksjonen deres var ikke så stor, så det er vanskelig for meg å tyde hva dette egentlig betydde... Jeg har tenkt på å spørre søsteren min om hva hun husker, men vi har ikke så god kontakt, og jeg er redd for å dumme meg litt ut hvis det altså skulle vise seg at det ikke stemmer...

[Gjest Tipo]

Ja det går ann å generere falske minner, selv om jeg ikke vet om det er det som har skjedd her.

En klassiker er når man opplevde noe i barndommen som man ikke greier å gi slipp på, kanskje en episode som var veldig pinlig, hver gang man tenker på det så kan man utbrodere minnet litt så det blir sterkere og sterkere. Til slutt kan det være langt fra virkeligheten.

Et annet eksempel er fra en periode i historien hvor regresjon og hypnose for å bringe fram minner var på moten i psykiatrien. Av en eller annen grund var psykiatrien veldig opptatt av satanisme og barneofring på dette tindspunktet og det viste seg at barn fra fredelig hjem kunne huske sataniste ritualer hvis psykologen forsøkte å finne ut om de hadde disse spesifike minnene.

Hjernen vår er ikke en harddisk og alle minner er en helt personlig oppfatning, jeg synes ikke du skal henge deg opp for mye i dette.

[Gjest Cuntzilla]

Uten at jeg skal konkludere med at det er du som husker feil og din far som snakker sant her så går det helt klart an å "finne opp" minner.

Vi har en besynderlig hjerne og evnen til å "huske" ting som ikke har skjedd engang er bare en av mange feilbarlige funksjoner som gjør at f eks vitnesbyrd til kriminalitet eller anekdotiske bevis for ting og tang har lav verdi. Vi har vel alle opplevd at man selv og en annen kan huske en situasjon helt forskjellig og ende opp i en diskusjon av typen "nei, det var jeg som gjorde ditt og du gjorde datt" versus "nei det var du som gjorde datt og jeg som gjorde ditt!". Begge husker det like klart og er like overbevist om at deres minne er riktig.

Jeg kan tenke meg at dette forsterkes mye når det gjelder barndomsminner, eller minner laaangt tilbake i tid generelt. Folk kan innbille seg at de husker ting fra barndommen bare basert på at de har blitt fortalt det så mange ganger at hjernen ser det helt levende for seg og forveksler det med et minne.

Dette er velkjent og veldokumentert i forskning, om du googler litt så finner du nok fort en lang rekke vitenskapelige artikler om temaet.

[Gjest Iah]

Ja absolutt, veldig mange av minnene våre er faktisk falske. Jeg sier dette på generelt grunnlag og har ingen mening om minnet du beskriver her er falskt eller ikke.

[Gjest rocket]

OK, takk for svarene! Jeg burde sikkert ikke henge meg så mye borti dette, som det blir skrevet her. Uansett om det er "funnet opp" eller ikke, har jeg klare bilder i hodet og synes jo dette er litt rart, og det gjør meg litt usikker. Men jeg skal prøve å la være å tenke mer på det.

[Gjest Gjest]

Ja, det gjør det. Jeg har selv episoder i hodet som jeg har vært sikker på har skjedd. Når jeg etter mange år har konfrontert noen med det, så er det ingen andre som kan huske det. Jeg er for eksempel helt sikker på at da morfar døde, var jeg i huset, han var syk og lå på sofaen på "lillestua". Legen kom. Det er det jeg "husker". Men, når jeg tar opp dette med mamma, var vi ikke der en gang, da det skjedde. Han var syk, legen var hjemme der, men vi var ikke der. Og dette hadde jeg klare bilder på altså! Det skal sies at jeg var rundt 4 år da morfaren min døde.

Om det er jeg og du som er rare, det vet jeg ikke, men at jeg også har fabrikerte minner- dèt vet jeg!

[Heart]

Ja, det gjør det. Jeg har selv episoder i hodet som jeg har vært sikker på har skjedd. Når jeg etter mange år har konfrontert noen med det, så er det ingen andre som kan huske det. Jeg er for eksempel helt sikker på at da morfar døde, var jeg i huset, han var syk og lå på sofaen på "lillestua". Legen kom. Det er det jeg "husker". Men, når jeg tar opp dette med mamma, var vi ikke der en gang, da det skjedde. Han var syk, legen var hjemme der, men vi var ikke der. Og dette hadde jeg klare bilder på altså! Det skal sies at jeg var rundt 4 år da morfaren min døde.

Jeg gjorde noe lignende i forbindelse med noe som skjedde da jeg var barn.

Jeg har tydeligvis tenkt så mye på denne hendelsen (som jeg fikk fortalt) og laget så livaktige bilder av det i hodet, at jeg til slutt trodde at jeg hadde vært til stede da det skjedde. Men det har jeg beviselig ikke vært, så det minnet er fabrikert.

Det er til og med noen som utnytter denne effekten med overlegg, f.eks. i terapeutisk sammenheng. Hvor seriøst det er, skal jeg ikke ha sagt noe om (jeg fikk ikke noe godt inntrykk av verken metoden eller behandleren, men kan bekrefte at den ser ut til å fungere.)

[Gjest Gjest]

Jeg gjorde noe lignende i forbindelse med noe som skjedde da jeg var barn.

Jeg har tydeligvis tenkt så mye på denne hendelsen (som jeg fikk fortalt) og laget så livaktige bilder av det i hodet, at jeg til slutt trodde at jeg hadde vært til stede da det skjedde. Men det har jeg beviselig ikke vært, så det minnet er fabrikert.

Det er til og med noen som utnytter denne effekten med overlegg, f.eks. i terapeutisk sammenheng. Hvor seriøst det er, skal jeg ikke ha sagt noe om (jeg fikk ikke noe godt inntrykk av verken metoden eller behandleren, men kan bekrefte at den ser ut til å fungere.)

Ja, jeg har flere lignende eksempler også. Ting som jeg i mange år har trodd at "er sånn", også har det vist seg at det ikke stemmer eller ikke har skjedd. Da jeg først "oppdaget" at jeg hadde fabrikert selv, måtte jeg kontrontere mamma, pappa ol. med flere ting, og det var flere ting som viste seg å ikke stemme. Det er rart, men jeg har altså mange slike minner. Noe mer "håndfast" om hva og hvorfor vet jeg ikke, jeg har aldri tatt meg bryet med å sjekke opp dette mer.

[Gjest Tipo]

Et helt typisk eksempel er barndomshistorier som blir fortalt igjen og igjen slik at man tror man husker noe som skjedde når man var så ung at man ikke egentlig har noe minne fra den perioden.

[Gjest palle]

ofte vil innbilte minner mangle en del detaljer: hvem var der, hva ble sagt og gjort (av hvem), hvor var du og hvordan så ting ut, når på dagen, hva skjedde før og etter.

hvis du var over 4-5 år da det skal ha skjedd bør du kunne gi en del detaljer til hendelsen, og om du kan sette hele situasjonen i sammenheng med andre ting er det mindre sannsynlig at det er funnet opp. om minnet er mer som en drøm, med mange utydelige elementer er det større grunn til å være usikker.

dette er selvfølgelig ikke en måte å bevise noe på.

[Rayanne]

Ja, det er mulig å finne opp minner, men det er jo umulig for oss å si om det er det som har skjedd i dette tilfellet. Har du forsøkt å snakke med søsteren din om dette, eventuelt ta for deg foreldrene dine enkeltvis?

[AnonymBruker]

Akkurat det du beskriver har jeg også "opplevd". Jeg har også tatt det opp, dette var moren min da. Men hun sier at det har hun aldri gjort. Så jeg også, er veldig usikker og kan ikke skjønne hvorfor jeg skulle huske det ellers.

[Askael]

Jeg har minner som jeg vet er "falske", noen er fra å ha sett bilder av meg selv som liten, og så har fantasien fylt inn litt ekstra, andre er fra å ha blitt fortalt ting som barn samtidig som jeg så for meg det jeg ble fortalt.

Det er ikke umulig at du som liten fikk skjenn for noe og at ordene "skulle hatt ris" e.l. ble ytret, også husker du det i ettertid som at du FIKK ris.

[Vulpes]

Ja, så vidt jeg vet er detdet bevist at hjernen kan lage minner som ikke er ekte. Blant annet er det vel gjort et forsøk med barn/ungdom hvor de ble vist mange bilder fra de var småbarn, de fleste ekte men også noen falske, blant annet bilde av dem i en luftballong. Flere av barna endte opp med å "huske" bildet fra luftballongen, selv om det aldri hadde skjedd.

Nå betyr ikke det at minnet du har er falskt. Synes det høres litt rart ut å huske noe som ikke har skjedd med mindre noe har trigget det. Jeg og flere jeg har snakket med har flere minner som vi vet er falske, blant annet fordi vi har sett bilder, hørt historier osv. Fetteren min påstod hardnakket at han husket den dagen gamlehunden deres ble avlivet. Han kunne til og med huske at han satt i gangen og så på at moren bar hunden ut i bilen. Det eneste lille problemet med denne historien var at det viste seg at hunden ble avlivet før han en gang var født... :gjeiper: Han hadde bare hørt snakk om det så mange ganger at han skapte seg et falskt minne.

[Gjest Tipo]

Det er også utført en studie hvor voksne mennekser ble spurt om de noengang ble forlatt på et kjøpesenter og de kunne fortelle både hvor, når, hvordan det skjedde og hvor forferdelig det føltes å være forlatt av foreldrene.

I disse studiene hadde forsøkspersonene beviselig aldri blitt forlatt på noe kjøpesenter eller noe annet sted, men historien er så velkjent og lett å sette seg inn i at det føles helt ekte for personen som "husker" det.

Endret 2. august 2011 av Tipo