En psykopat bestemor

[AnonymBruker]

Hei folkens.

Ville bare høre deres meninger ang. dette temaet.

Jeg har ei bestemor som i årevis har vært en ordentlig bitch. Hun er meget rik og mektig og hun tror hun eier hele jorda, "at med penger kan man kjøpe alt".

Hun har alltid behandlet min mor veldig dårlig og verre blir det. Pappa og mamma har vært gift i snart 28 år, og nå fire barn senere er hun fortsatt på jakt etter å ødelegge forholdet deres. Hun mener min mor ikke er "god nok" for den lille "gullgutten" sin.

Det verste er at alt dette skjer bak min fars rygg. Hun er en djevel med oss, og med en gang pappa dukker opp, er hun en engel.

Både jeg som eldstemann og mamma har fortalt saken til pappa i flere tilfeller og han har med en gang tatt en alvorsprat med bestemor, men hun leker uskyldig og begynner å gråte og klemmer mamma, ber om unnskyldning osv.

Men med engang pappa er borte er det på`n igjen. Dette har skjedd flere ganger og mamma er drittlei etter så mange år.

Problemet er at hun dukker opp bare sånn plutselig, uten å gi beskjed, og da har mamma problemer med å slenge døra på ansiktet hennes og si at hun ikke er velkommen. For hun er jo kommet for å se sine "barnebarn".

Men saken er at hun ikke spør hvordan vi har det engang. Med engang hun tråkker ved inngangsdøren begynner hun å skryte ovenfor mamma og kan snakke om hvor hun flink, dyktig og pen hun var og fortsatt er dagen lang.

Hun kjøper alltid dyre gaver til oss, selv på en vanlig dag kan hun dukke opp med ting og tang til oss. Men hva er det verdt? Jeg hater henne så innmari mye for å ødelegge min mors liv.

En ekte psykopat!

Hva mer kan jeg gjøre???

[Tears.of.the.Sun]

Du skal være litt forsiktig med å kalle folk en psykopat. Jeg regner med at du ikke vet definisjonen på en psykopat?

[Tullepia]

Du skal være forsiktig med å kalle folk psykopater.

Antakelig er din bestemor en ensom og usikker sjel som er fanget i et destruktivt mønster. Kanskje det hadde hjulpet å vise litt oppriktig interesse og omsorg for henne?

[Gjesten]

Det er veldig drøyt å kalle kvinnen psykopat. Bitch, frekk, slem, nesten ondskapsfull - ja. Psykopat? Heller tvilsomt.

[AnonymBruker]

Vel, hadde dere vært i min situasjon hadde dere også trolig vært så frustrert.

Kaller henne psykopat av flere grunner:

- hun har aldri sagt til oss at hun er glad i oss.

- da jeg og mine søsken var yngre fikk hun oss til å stjele, selv om hun er utrolig rik.

- hun mener at penger er ALT og at når vi vokser må vi ikke bli som mor, men som bestemor.

- hun har sagt til min yngre søster at hun bør slanke seg, (hun var ikke feit engang, bare litt mage).

- både mamma og vi har behandlet henne veldig veldig pent, uansett hvor ond hun var mot oss.

- hver gang vi er hos henne prøver vi å være hyggelige ved vaske opp etter middag. Og etter nesten hver eneste gang kontrollerer hun om hun er fornøyd. Hvis ikke måtte det vaskes på nytt.

- hun har ALDRI takket for noe vi har gjort for henne, ALDRI!

- hun klemmer oss sjelden

- og nei, hun er absolutt ikke ensom. Min far har flere søsken som besøker henne jevnlig. Og en flott mann! Flere venner!

osv. osv. osv. kunne egentlig fortsatt i evighet.

Så i mine øyne er hun nesten ikke menneskelig. Ikke noen følelser, ingenting. Si hva dere vil. Hun er en psykopat i mine øyne.

[AnonymBruker]

Det var ikke mye støtte du har fått hittil.. Skjønner deg godt! Men har ingen tips.. Lykke til videre Høres ut som om dere gjør alt riktig, så da er det ikke så mye å si på det. Snakk med noen i det virkelige liv?

[Gjest Blondie65]

Hva med å fortelle bestemor MENS HUN HOLDER PÅ at dere ikke er interessert i høre henne snakke negativt om din egen mor i din mors hjem? Hvis hun insisterer på dette kan du jo si at hun ikke er velkommen der.

Hvis hun slenger dritt om din mor i sitt eget hjem - reis deg fra bordet/gå fra stuen og ta på ytterklær og dra hjem. Spør hun hvorfor - si at du ikke vil høre den slags om din mor.

Kritisere oppvasken har hun gjort for siste gang - neste gang lar du være å hjelpe og sier høylytt at du kan nok ikke hjelpe siden du ikke oppnår hennes standard.

Neste gang hun snakker om penger og hvor fortreffelig hun er: si at du vil heller være fattig og lykkelig omgitt av dine kjære i et hjem fylt av kjærlighet enn så opptatt av penger at man må snakke om det hele tiden.

Og nei, du skal ikke kalle henne en psykopat uten at du vet at hun er det. Det er dermed ikke sagt at hennes oppførsel er akseptabel overhodet. Det bestemor trenger er å bli satt på plass - men da må det skje NÅR hun sier det som er galt - det nytter ikke å ta henne senere av en annen enn den som opplevde det.

[Gjest Bjørn82]

Du som er såpass voksen. Du klarer å ordlegge deg ganske godt hær. Du kan ta en alvorsprat med henne. Du kan beskrive hvordan du og dine oppfatter hennes opptreden. Ettersom hun bevisst endrer personlighet når hennes sønn snakker med henne er ikke dette handlinger i underbevisstheten hennes, men noe hun gjør med et eller annet mål.

Jeg personlig ville ikke taklet dette mennesket. Jeg gir folk sjanser til forbedring, men det får holde med 3 ganger. Hvis det ikke er blitt bedre etter den tredje gangen så er jeg av den oppfatning at min tid er verdt for mye til at jeg sløser den vekk på noe som forårsaker frustrasjon.

Som ellers i livet så velger man hvem man vil ha kontakt med. Mange forhold går i dass, mange venner blir skiftet ut. Ergo kan man nesten gjøre det samme med familie. Man kan overse og ignorere dem for sitt eget beste. Snakk med henne selv, blir det ingen endring overse, ignorer og frys ut.

[Vibi]

Om hun ikke er psykopat har hun da unektelig psykopatliknende trekk, og jeg skjønner godt frustrasjonen.

Jeg ville gitt klar beskjed om at jeg ikke var interessert i å ha noe forhold til en slik person, så enkelt som det. Det trengs sannsynligvis ingen forklaring engang, siden dere tydeligvis har vært igjennom det noen ganger.

Og, det er faktisk bare å slenge døra i trynet på henne. At hun skal se barnabarna sine er jo en dårlig unnskyldning hvis barnebarna ikke er interessert i å se henne.

[AnonymBruker]

Hun høres ut som litt av en fitte.

[Skilpadden]

Har du prøvd å snakke med henne?

om det ikke fungerer så finnes det mange kreative løsninger.

Film henne mens hun er i gang med kjeftingen og alt det der, eller ta det på et opptakk, og vis det til din far så han tror på deg og snakker med henne!

Jeg har hatt en sånn bestemor selv, hun er død nå

Hun har nok ingenting imot dere, men det er moren deres hun ikke liker. Og dermed blir holdningen hennes slik mot dere. Innerst inne er hun nok veldig glad i dere!

[AnonymBruker]

Takker for alle råd her...

Åh som det frister å bare slenge døra. Mamma jobber som omsorgsarbeider og har derfor gitt henne flere sjanser, tenkte hun var ensom. Ja, faktisk i 28 år. Men hun har pendlet mye mellom spania og norge. Bodde der flere måneder og kom tilbake hit. (Hun eier en villa der).

Grunnen til at vi må holde ut er at pappa jobber i familiebransjen. Det er business og han tjener godt. Ikke minst er bestefar verdens beste person, men jobber dessverre for mye. Men hver gang han er tilstede tør bestemor ikke å åpne kjeften sin. Dette skjer altså KUN i vårt nærvær.

Og ja, jeg var såå drittlei at jeg faktisk flyttet hjemmefra. Men har så vondt for å se mamma bli så lei seg. Hun er mitt forbilde, mitt idol, min alt.

Alt jeg har skrevet om henne her, er faktisk det minste hun har gjort mot oss. Bokstavelig talt.

[Gjest D.O.A.]

Vel, hadde dere vært i min situasjon hadde dere også trolig vært så frustrert.

Kaller henne psykopat av flere grunner:

- hun har aldri sagt til oss at hun er glad i oss.

- da jeg og mine søsken var yngre fikk hun oss til å stjele, selv om hun er utrolig rik.

- hun mener at penger er ALT og at når vi vokser må vi ikke bli som mor, men som bestemor.

- hun har sagt til min yngre søster at hun bør slanke seg, (hun var ikke feit engang, bare litt mage).

- både mamma og vi har behandlet henne veldig veldig pent, uansett hvor ond hun var mot oss.

- hver gang vi er hos henne prøver vi å være hyggelige ved vaske opp etter middag. Og etter nesten hver eneste gang kontrollerer hun om hun er fornøyd. Hvis ikke måtte det vaskes på nytt.

- hun har ALDRI takket for noe vi har gjort for henne, ALDRI!

- hun klemmer oss sjelden

- og nei, hun er absolutt ikke ensom. Min far har flere søsken som besøker henne jevnlig. Og en flott mann! Flere venner!

osv. osv. osv. kunne egentlig fortsatt i evighet.

Så i mine øyne er hun nesten ikke menneskelig. Ikke noen følelser, ingenting. Si hva dere vil. Hun er en psykopat i mine øyne.

Ingen av de eksemplene du remser opp er betegnelse på en psykopat, du kan heller ikke bare ta et begrep og si at du mener at hun er det og derfor er hun det.

Regner med at du er veldig ung, og kanskje bør la foreldrene dine ordne opp selv.

Endret 31. juli 2011 av D.O.A.

[Gjest Gjesten]

Ærlig talt, dette bør da ikke være en tråd hvor man fører en definisjonsmessig diskusjon. TS er svært frustrert over situasjonen og det kan da i det minste alle forstå. Det er grusomt å se sine nærmeste behandles dårlig ettersom man kanskje føler seg tvunget til å ta grep om situasjonen. "i de beste familier" er jo et uttrykk som ofte passer for de fleste familier, hvor mange har vel ikke en bestemor, onkel, tante eller søsken som oppfører seg rart. Dessverre er det vel slik at det er vanskelig å få henne til å endre adferd. Det vil kanskje gjøre det vondt verre for den stakkars moren din. Hva med å unngå henne og de situasjonene som gjør henne til en løs kanon. Hun har åpenbart manglende empati og sympati for sine nærmeste, det er ikke noe som kan løses over en prat. Kanskje hun til og med er sjalu på ekteskapet mellom dine foreldre siden du nevner bestefaren din er mye bortreist. Kanskje hun ønsker mer omsorg fra sin sønn, ikke vet jeg. Det blir kun spekulasjoner. Det viktigste for deg nå er å støtte moren din, prøve å ignorere bestemoren din og ikke la de sårende kommentarene gå innover deg. Det er jo det hun tydeligvis vil for å føle seg bedre selv. Ikke la henne få den "gleden". Jeg har selv en smålig og gal tante som har forsøkt på alle måter å ødelegge for mine foreldre gjennom årene. Det er ingenting vi kan gjøre, den beste løsningen for oss har vært å prate om dette og tenke at det ikke er vårt problem, men hennes. Det har hjulpet å stå sammen når hun har holdt på som verst, og det gjelder ikke bare mine foreldre, men også mye intrigemakeri mellom meg og mine søsken også.

Ønsker deg masse lykke til, dette må være en vanskelig situasjon.

stor klem til deg.

[AnonymBruker]

Jeg vet godt hva en psykopat er, og det der minner meg litt om min egen bestemor. Men i mindre grad.

Min bestemor også startet på den måten, baksnakke mamma, og hennes familie, og sin egen familie, naboer, og basically alle hun kjenner til alle. Ho hadde spesielt nokke mot min mamma. Helt siden e var lita kom ho med stikk piller mot både mamma og pappa, og sa ting som "de er no ikke helt riktige de der" og "får du ikke lov til det? offa stakkars barnebarnet mitt" og en gang jeg hadde kranglet med kusinen min "hun er bare sjalu som ikke har en så god bestemor som du" hun gikk/ går å forteller alle at hun er så flink, hun er så smart, så god og snill, og kjøper ting og skjemmer bort barnebarna sine, og vasker og duller, kommer med stikkpiller mot foreldrene. "kan ikke du bare komme og bo hos farmor" til slutt, som en 3-7åring, lett manipulert bynte jeg å tro at jeg faktisk hadde det fælt hjemme pga av alt som kom ut av den giftige munnen hennes. Som 12-13 åring og ny på facebook, problemer i sosial livet og lite venner, kommenterte hun alltid på facebooken min "så fine du er" "fine barnebarnet mitt" og når jeg postet tegninger "det der har hun fra meg" til slutt spurt jeg henne pent om at hun ikke trengte å kommentere på alt jeg postet, fordi jeg ville ikke bli ydmyket. Ja, slike ting bryr jeg meg ikke om lenger, men på en alder av 12-13 år og som nevnt før med sosial vansker, var det ganske ekkelt for meg. Både å få kommentarer fra bestemor, og veldig vanskelig å si det til henne. Reaksjonen hennes derimot, roper til meg, ringer foreldrene mine og ber dem oppdra meg skikkelig, og blokkere meg på facebook. Flere år gikk, når jeg ble 15-16, skulle jeg være med henne ett par uker i sommeren, fordi foreldrene mine skulle vekk på hytta, og jeg fikk ikke være hjemme alene pga depresjon osv. Joda, greit nåkk, kjøpe ting til meg, skjemme meg bort, dulle og vaske og stakkarsligjør, og de typiske stikkpillene mot mamma og hennes familie "jeg skjønner ikke hvorfor mammaen din ikke liker meg" type kommentarer. (får jeg nevne at hun altid har landet seg borti oppdragelse, hvordan huset skulle innredes og pusses opp, bli kjempesint når mamma får bra karakterer på skole, skjekke hvor ryddig det var og dra fingeren og lete etter støv, slike type ting, og at alt skal bli gjort på hennes måte, fordi det var det eneste rette måten) jeg, ville ikke ha noe komflikt, og hadde nesten glømt den episoda der hun blokket meg på facebook, prøver bare å snakke det vekk. 

en stund går, og søstra mi skal på overnatting, jeg var hos psykolog, og tydeligvis så skulle søstra mi ha blitt levert med henne for to timer siden. (mens vi var borte) dette hadde verken mamma, eller isabelle fått noe beskjed om, og ei bestemor som hisser seg opp i tlf, og mamma får til slutt, etter flere år nåkk. og sier at hun legger på før ho sier noe hun ikke bør, og at hun kan glemme å ta kontakt uten at hun kommer med en unnskydling. Farmor ringer søstra mi og avlyser overnattingen, og skylder på mamma, og så ringer hun pappa og prøver å få han på hennes side, det funker ikke. (Får jeg også nevne at pappa hadde en vansklig oppvekst med henne tidligere, og i en periode flyttet han også ut, og bodde med onkelen sin)

en uke går, og så, kommer brevet i posten. Ett hatbrev. gjett hvem det er i fra? Joda, bestemora mi. Hun hadde klippet opp hundrevis av små ord, så det datt ut av brevet. Og hadde skrevet ett langt brev, der hun vridde helt rundt på sannheten på det som skjedde sa ting som "håper du får kniver i mammahjertet ditt" og lignende. Får jeg nevne, jeg satt i bilen og hørte på samtalen mellom mamma og bestemora mi, og det var veldig annaledes fra slik hun beskrev det. 

mamma startet å skrive ett langt brev til bestemor, som hun i utgangs punktet ikke hadde tenkt å sende, men skrev det mer som terapi til seg selv. der hun tok opp alt med manipulering av barn til måten hun har oppført seg mot henne og familien hennes opp igjønnom tida, og rettet opp hennes brev. pappa leste det og sa at dette skulle ho ha..

tida går, og dem bestemme seg for å levere det, fordi dette kunne hun ikke slippe unna med. i etterkant hører vi igjen at hun faktisk har sendt flere hatbrev til andre i familien, inkl hennes egen mor og henne egen bror.

dem drar dit, pappa drar inn og leser det høyt, både for bestemor og bestefar, bestemor føler seg truffet, og nekter å ta det til seg. senere blocker de hverandre på facebook. (typisk ikke sant)

tida går igjen, og det blir brylløp og etter det skjer det mer, hun har gjort pappa og onkelen min arvløs, da dem har en annen far, (altså, hun har satt huset, bilen, alle eiendeler på bestefar, som er min ste-bestefar) og sender ett nytt hatbrev, som mamma velger å ikke lese. pappa leser det og informerer om at det er samme tull som sist. dem velger å overse det.

tida går igjen, og for over ett halvt år siden no, skilte foreldrene mine seg, mamma trengte å finne ut av følelsene sine, og bevise for seg selv at hun klarer å gjøre ting på egenhånd. det var ingen krangling, bare godhet, dem sammarbeidet, snakket hver dag, mamma tenkte at det var en god mulighet at dem kunne finne tilbake til hverandre etterhvert, men hun trengte tid for seg selv. dem for på trening i lag som før, og besøkte hverandre og dro på bilturer. men pappa, var knust av kjærlighets sorg. det og diabetes, dårlig matlyst, lav blodsukker, pappa klarte ikke tenke klart, og såg alt svart hvitt, uten mamma kom han ikke til å klare å leve. 

det endte med at pappa hengte seg. mamma fann han, og ho og naboen knuste vinduet for å komme seg inn, de gjorde alt de kunne for å redde han, men det var for sent. pappa var død.

husker fortsatt dagen ambulansen kom, og jeg våknet fra min daglige soving.. mamma kom inn og hadde tårer i øynene og var i skjokk. tok meg med på stua og holdt rundt meg. og fortalte meg at pappa hadde tatt livet sitt. alle sammen samlet seg, jeg skjønte ikke hva som skjedde, i etasjoen oppe hørte jeg kusina mi skrike ett hjerteskjærende skrik, alle samlet seg på stua og holdt rundt hverandre. jeg vill bare trekke meg tilbake å være i fred, men ambulant teamet kunne ikke tillate låste dører. alle kom og holdt rundt meg og jeg skjønte ikke hva som fåregikk. jeg var i skjokk. og det er jeg enda den dag i dag, sliter jeg med mareritt, og drømmer der han bare later som han er død og kommer tilbake fordi han er lei av å gjemme seg. presten kommer, krise teamet kommer. alt er ett kaos.

alt skjer så fort

innen en uke, drar vi for å se pappa en siste gang. gul, kald død hud i fjeset, blå fingertupper. har altid følt at pappa var stor og sterk, men i kista såg han så liten å fredfull ut. nesten som ett lite barn. 

og med tida, hadde mamma og oss tenkt å slå fred med mesteforeldrene mine, fordi no trenger vi hverandre som mest. dem inviterer oss på besøk, så vi skal få plukke ut krans til begravelsen. og holder rundt oss.... 

så kommer begravelsen, en helt annen krans enn jeg og søstra mi ville ha. jaja tenker vi, det er vel sikkert sesong blomster...

etter begravelsen drar søstra mi på overnatting, og dagen etter ringer hun til skolen hennes og lyger om at oss ikke får lov å besøke henne, og at hun vil at skolen skal ha et møte med oss, og ingå en avtale om fast møte tid. der jeg og søstra mi må besøke henne en gang i uken. skolen vil ikke høre, og hun ringer videre til rektor, og prøver å så beskymring, og prøver å få henne kontakte barneværende. rektor vil ikke høre, hun mener vi har gått igjennom nåkk, og vet at vi ikke er en sann type familie. 

alt dette får mamma beskjed om, så vi vet alt som skjer. hun har også ringt advokaten til meg og søstra mi, sier mamma ikke har peiling og prøver å stjele arva vår, noe som absolutt ikke er tilfelle.

til slutt går hun til legen og anonymt kontakter barneværende, så de kommer på døra dagen før lillejulaften, med annklagelser mot mamma om at hun har drevet med fysisk og psykisk vold mot pappa, og at vi ikke har mat, og at mamma har tvunget oss til å hive pappa sine ting, ingen ting av dette er sant. og det var samme dagen jeg og mamma og søstra mi hadde lagt godviljen til for å gå ned med julegaver, tross i allt dem har gjort mot oss, men da de kom, da ble det endring i planene.

farmor ender opp med å trakkasere meg og søstra mi, sender melding på melding, bak mamma sin rygg, mamma gir henne beskjed etter beskjed om å slutte å kontakte oss, fordi verken jeg eller søstra mi vil ha kontakt med henne mer. Manipulere, og kjører rundt i bygda, spionerer og roper på søstra mi, prøver å lokke henne med seg på båt tur bak ryggen til mamma (kidnapping??) mamma har i senere tid fått barneværende på vår side, og snakket med lensmannen, og skolen, og sakt at om hun viser opp på skolen og nermer seg søstra mi at dem må kontakte politiet.

det har gått så langt, at jeg personlig svarte henne og ga henne streng beskjed om å ikke sende meg mld flere ganger, og å slutte å plage søstra mi, som hun selvfølgelig bare setter fyr på bålet ved å sende melding til henne igjen.

hun har også gått rundt på bygda, og invitert tidligere venner av foreldrene mine på besøk, og spredd hat, og løgner, og hisser seg opp når folk er uenige.

no har det kommet til ett sann stadie, at jeg kommer til å kontakte politiet selv å få besøk og kontakt forbud dersom hun prøver å kontakte meg igjen.

Så ja, jeg vet godt hva en psykopat er. Og slike folk, bør man holde seg unna. Før det går så gale som det har godt her.

Anonymkode: 6f970...f2b

[AnonymBruker]

På 30.7.2011 den 21.48, AnonymBruker skrev:

Hun høres ut som litt av en fitte.

Hva er negativt med fitte???

Anonymkode: 22c45...c09

[Belima]

Nødvendig å dra opp en gammel tråd? Tråden er fra 2011.

[AnonymBruker]

På 7/30/2011 den 15.51, AnonymBruker skrev:

Hei folkens.

 

Ville bare høre deres meninger ang. dette temaet.

 

Jeg har ei bestemor som i årevis har vært en ordentlig bitch. Hun er meget rik og mektig og hun tror hun eier hele jorda, "at med penger kan man kjøpe alt".

 

Hun har alltid behandlet min mor veldig dårlig og verre blir det. Pappa og mamma har vært gift i snart 28 år, og nå fire barn senere er hun fortsatt på jakt etter å ødelegge forholdet deres. Hun mener min mor ikke er "god nok" for den lille "gullgutten" sin.

 

Det verste er at alt dette skjer bak min fars rygg. Hun er en djevel med oss, og med en gang pappa dukker opp, er hun en engel.

 

Både jeg som eldstemann og mamma har fortalt saken til pappa i flere tilfeller og han har med en gang tatt en alvorsprat med bestemor, men hun leker uskyldig og begynner å gråte og klemmer mamma, ber om unnskyldning osv.

 

Men med engang pappa er borte er det på`n igjen. Dette har skjedd flere ganger og mamma er drittlei etter så mange år.

 

Problemet er at hun dukker opp bare sånn plutselig, uten å gi beskjed, og da har mamma problemer med å slenge døra på ansiktet hennes og si at hun ikke er velkommen. For hun er jo kommet for å se sine "barnebarn".

 

Men saken er at hun ikke spør hvordan vi har det engang. Med engang hun tråkker ved inngangsdøren begynner hun å skryte ovenfor mamma og kan snakke om hvor hun flink, dyktig og pen hun var og fortsatt er dagen lang.

 

Hun kjøper alltid dyre gaver til oss, selv på en vanlig dag kan hun dukke opp med ting og tang til oss. Men hva er det verdt? Jeg hater henne så innmari mye for å ødelegge min mors liv.

 

En ekte psykopat!

 

Hva mer kan jeg gjøre???

Psykopa?herregud skjerp deg.kanskje det er noe med dere,sånn som du ordlegger deg. Kanskje din mors misnøye har smittet over til deg?

Anonymkode: d1698...564

[AnonymBruker]

Sitat

Hun er meget rik

slik rumpa hennes og arve alle pengene

Anonymkode: 3d558...bdb

[AnonymBruker]

På 31.7.2011 den 15.04, Gjest D.O.A. skrev:

 

 

Ingen av de eksemplene du remser opp er betegnelse på en psykopat, du kan heller ikke bare ta et begrep og si at du mener at hun er det og derfor er hun det.

 

Regner med at du er veldig ung, og kanskje bør la foreldrene dine ordne opp selv.

Tror man kjenner igjen en psykopat når man møter en altså! Så TS er vel den som vet dette best! Min mor var det, men hun var også veldig karismatisk overfor andre og klarte å lure dem trill rundt ved å skape et godt inntrykk av seg selv. Innenfor husets fire vegger var hun et forferdelig menneske. Ikke søren om noen får si meg imot på hva hun faktisk var!

 

Anonymkode: 03759...e6f