Gå til innhold

Føler meg som verdens verste mor/ 2 åringen min fikk angstanfall


Anbefalte innlegg

Gjest Kathrine
Skrevet

Har en 2 åring som hele tiden har hatet å pusse tenner. Han fikk sin første tann når han var 6 mnd, fra den tid til han var ca. året fokuserte vi på å la tannpussen bli lystbetont. Vi sang sanger, pusset raskt oppe og nede- "fort og gæli". Når han ble året og frem til ca. 2 år fikk han jeksler som må pusses grundigere. Mannen min og jeg betsemte at vi skulle holde 2åringens hender når vi pusset. Vi tenkte: fast, bestemt, men kjærlig. Det ble endel sutring og nekting. Vi klarte å avlede han og fikk pusset tennene tilfresstillende.

Situasjonen nå er at han nekter å pusse tennene. Det er ikke snakk om litt gråting og hyling, men anfall som kan minne om angst :((.

Når vi henter tannbørsten vrir han seg, skaller hodet i det som måtte være i nærheten. Vi tar bestemt hånda hans(som fekter for å få tannbørsten vekk) og holder han tett inntil oss når vi pusser. vi klarer kanskje 15sekunder med pussing før han blir rabiat. Han gråter hjerteskjærende, skriker intenst- det høres ut som han har et anfall:(. Så er det gått 15 sek. til.

Tannpussen er ikke tilfredsstillende med bare 30sek pussing, men jeg ser ikke hvordan vi skal få til mer. Vil ikke gi han traumer heller :( Eller at han skal bli redd oss... :(

Idag toppet det seg imidlertid helt. Jeg var hjemme med gutten. Tannpussen gikk som nevnt ovenfor i ca. 30 sek. Så sa jeg i sint/bestemt stemme at han måtte ta seg sammen(har forferdelig dårlig samvittighet for dette!!! ) Han begynte å stoppe å skrike, pusten gikk fortere og han holdt på å kaste opp flere ganger. Har aldri sett gutten min slik før og jeg fikk nesten sjokk selv. Jeg kastet fra meg tannbørsten, sang, holdt han i fanget, bysset, holdt rundt og sa "mamma er glad i deg". Han roet seg etter 3min(føltes som en evighet:(.

Jeg begynte å gråte som en foss(forsøkte å holde igjen, men klarte det ikke). Slik satt vi lenge og holdt rundt hverandre.

Etter en halvtime ble han seg selv igjen. Jeg sitter her med en stor klump inni meg. Har så utrolig vondt av barnet mitt. Vi sang og tulla før han sovet, men jeg er redd at dette kommer til å sette seg. Jeg er helt rådløs, hva skal jeg gjøre nest gang vi skal pusse tenner? Hadde søkt råd hos helsesøster hvis hun ikke hadde vært på ferie nå:/.

Jeg trenger ikke innlegg over hvor dårlig mor jeg er. Det er jeg fullt klar over selv :(

Håper noen har noen råd å komme med. beklager rotete innlegg. Er veldig lei meg når jeg skriver dette.

Videoannonse
Annonse
Skrevet

For det første: Du er ikke verdens verste mor selv om det sikkert føles slik :klemmer:

Jeg lurer på hvorfor dere bestemte dere for å holde fast hendene hans mens dere pusser? Hvis jeg skal gjette tror jeg kanskje det er derfor han reagerte så voldsomt, at han føler det blir veldig tvang?

Han er jo i en alder hvor de helst vil gjøre mest mulig selv, så hvorfor ikke la han prøve litt med børsten selv først? Slik at han blir fortrolig med den?

Hva med å ta ham med i butikken og la han velge en ny tannbørste selv, slik at han blir litt mer venn med den? La han bruke en avlagt børste til å pusse tennene på kosedyrene sine, slik at han også får litt følelsen av å passe på at andre pusser også?

  • Liker 2
Skrevet

Åh nå begynte jeg nesten å gråte.. :( Skjønner følelsen du har, gutten min er 1 år og har plutselig bestemt seg for at å skifte bleie er det værste i verden, og han blir helt rabiat.. Hyler og vrir seg og gråter.

Du er ingen dårlig mor, men jeg ville, som du sier, snakket med helsesøster om dette.. Det er ingen ett situasjon :(

Masse klemmer til deg :klemmer:

Skrevet

Jeg vil ikke påstå at du er en dårlig mamma. En dårlig mamma ville nok ikke brydd seg om sitt barns tenner.

Så du må ikke tenke slik.

Men hvorfor vil han ikke pusse tennenen? Har det skjedd noe under pussing som gjør at han ikke vil?

Er tannbørsten for hard kanskje? Kanskje tannkremen ikke smaker godt?

Jeg tenker at det kanskje kan være at han er noe trassig, som mange 2åringer er.

og kanskje han synes at det er kjedelig å pusse tennene, og dermed får et slags angst-lignende raserianfall når han ikke slipper unna?

Jeg har ikke barn selv, så jeg vet desverre ikke så mye om dette, men jeg har sett lignende episoder hos min 2,5 år gamle lillesøster. Hun fikk også slike "anfall" når det gjaldt ting hun egentlig ikke hadde lyst å gjøre. Men vi sa bare til henne at da ble det ikke barne tv hvis hun ikke spiste maten sin eller pusset tenner o.l. og da var det en helt annen tone i den fløyta :P

Skrevet (endret)

Enig med Tralla la :) Nå har bare gutten min 3 tenner, men jeg pusser først nede, så får han pusse litt, også pusser jeg oppe, også får han pusse litt, og sånn holder vi på het til det er bra nok, også får han leke litt med tannbørsten etterpå. Han er glad i å tygge på den, og synes tannkremen er god :)

Endret av addict
  • Liker 1
Skrevet

vi hadde en litt dårlig pusseperiode, ikke i nærheten av det du oppleve, men vil si hva som fungerte for oss vertfall!

Pappaen i huset bruker elektrisk tannbørste, å en kveld prøvde han den på gutten. Dette var helt fantastisk syns han! Vet mange sier at de ikke skal brukes på små barn, men bedre enn ingen pussing syns jeg da. Etter et par uker var det ok å gå tilbake til vanlig tannkost.

Kanskje han ka få velge seg en elektrisk selv, de finnes jo ganske billig med masse ulike mønster på!

Jeg har også latt gutten bruke min tannbørste til å pusse mine tenner litt før jeg pusser hans.

Føler virelig med deg og sender en god klem!

Gjest Gjest
Skrevet

Har en 2 åring som hele tiden har hatet å pusse tenner. Han fikk sin første tann når han var 6 mnd, fra den tid til han var ca. året fokuserte vi på å la tannpussen bli lystbetont. Vi sang sanger, pusset raskt oppe og nede- "fort og gæli". Når han ble året og frem til ca. 2 år fikk han jeksler som må pusses grundigere. Mannen min og jeg betsemte at vi skulle holde 2åringens hender når vi pusset. Vi tenkte: fast, bestemt, men kjærlig. Det ble endel sutring og nekting. Vi klarte å avlede han og fikk pusset tennene tilfresstillende.

Situasjonen nå er at han nekter å pusse tennene. Det er ikke snakk om litt gråting og hyling, men anfall som kan minne om angst :((.

Når vi henter tannbørsten vrir han seg, skaller hodet i det som måtte være i nærheten. Vi tar bestemt hånda hans(som fekter for å få tannbørsten vekk) og holder han tett inntil oss når vi pusser. vi klarer kanskje 15sekunder med pussing før han blir rabiat. Han gråter hjerteskjærende, skriker intenst- det høres ut som han har et anfall:(. Så er det gått 15 sek. til.

Tannpussen er ikke tilfredsstillende med bare 30sek pussing, men jeg ser ikke hvordan vi skal få til mer. Vil ikke gi han traumer heller :( Eller at han skal bli redd oss... :(

Idag toppet det seg imidlertid helt. Jeg var hjemme med gutten. Tannpussen gikk som nevnt ovenfor i ca. 30 sek. Så sa jeg i sint/bestemt stemme at han måtte ta seg sammen(har forferdelig dårlig samvittighet for dette!!! ) Han begynte å stoppe å skrike, pusten gikk fortere og han holdt på å kaste opp flere ganger. Har aldri sett gutten min slik før og jeg fikk nesten sjokk selv. Jeg kastet fra meg tannbørsten, sang, holdt han i fanget, bysset, holdt rundt og sa "mamma er glad i deg". Han roet seg etter 3min(føltes som en evighet:(.

Jeg begynte å gråte som en foss(forsøkte å holde igjen, men klarte det ikke). Slik satt vi lenge og holdt rundt hverandre.

Etter en halvtime ble han seg selv igjen. Jeg sitter her med en stor klump inni meg. Har så utrolig vondt av barnet mitt. Vi sang og tulla før han sovet, men jeg er redd at dette kommer til å sette seg. Jeg er helt rådløs, hva skal jeg gjøre nest gang vi skal pusse tenner? Hadde søkt råd hos helsesøster hvis hun ikke hadde vært på ferie nå:/.

Jeg trenger ikke innlegg over hvor dårlig mor jeg er. Det er jeg fullt klar over selv :(

Håper noen har noen råd å komme med. beklager rotete innlegg. Er veldig lei meg når jeg skriver dette.

Virker som om dere har gjort tannpussing en større greie enn det den er. Og noe som ungen tydeligvis gruer seg veldig til...det skal ikke være slik. Synge sanger når han skal pusse tenner? Han har jo tydeligvis vent seg til å bli dullet med, så da er det ikke rart at han prøver å skrike for å få viljen sin, nettopp å unngå å gjøre ting som han misliker. Og for å fjrene sutringa så har dere kommet med lsningen om å holde han fast...Da blir hele greien ingenting enn tvang.

Med mindre han ikke har direkte VONDT med tannpussingen så synes jeg det var merkelig. Kanskje dere skal la være å holde han fast for jeg tror at angsten kan være i bunnet i nettopp det.

Det dere må gjøre er å få han til å ta tannpussen sin selv, gjerne puss tennene sammen med han "Kom så går vi og pusser tenner!". Du trenger ikke gjøre det til en stor greie med sang og hele pakka, det synes jeg er litt å overdrive. Om han nekter å pusse tenner når du ber han så sett han foran PCn, google råtne tenner, vis det til han og si "Sånn kommer munnen din se ut om du ikke tar tannpussen din".

Nekter han fortsatt, så sier du, "Ja jeg går og pusser tennene mine, iallefall". Da går han etter deg og ser at du gjør det, gjerne si "ÅÅ tannkremen din smaker GODT, den skal jeg ha heeelt for meg selv".

Kommer ikke ungen og vil pusse tenna sine etter det her så veit ikke jeg....

  • Liker 3
Skrevet

TS her: takk for gode råd. Mye at det dere har sagt er helt logisk, men synes det er veldig vanskelig å tenke klart når jeg står midt oppi det.

Jeg får legge til at han nettopp er blitt storebror. Dette synes han er ganske sårt. Mye av tiden går til amming, pumping, bæring og bleieskift. Dette er en uvant situasjon for han, er nok endel sjalu på babyen. Vi prøver så godt vi kan å gi de begge oppmerksonhet, men jeg er for tiden alene i to uker.

Når jeg tenker etter ser jeg at den verste perioden i "tannpussenekten" har kommet etter han ble storebror:(. Jeg ser at vi behandler han annerledes- forventer at han liksom skal være så "stor gutt" og ikke lenger den lille gutten vår. Jeg må gå mer inn i meg selv og tenke før jeg handler.

tusen takk for alle tips, de skal jeg ta med meg videre.

Glad for all støtte, vet jeg ikke fortjener det

Skrevet

har bare en ting å si: du virker som en kjempegod mor som er utrolig glad i ungen sin! ikke vær sint på deg selv :)

  • Liker 3
Skrevet

Jeg synes du høres ut som en veldig god mor som virkelig prøver å gjøre det beste for ungen sin, jeg :) av og til må man bare prøve og feile med barneoppdragelsen, og når man feiler så finner man en løsning, slik som du driver med nå :) synes du skal være stolt over deg selv jeg, i stedet for å være sint på deg selv :):klemmer:

  • Liker 2
Skrevet

Virker som om dere har gjort tannpussing en større greie enn det den er. Og noe som ungen tydeligvis gruer seg veldig til...det skal ikke være slik. Synge sanger når han skal pusse tenner? Han har jo tydeligvis vent seg til å bli dullet med, så da er det ikke rart at han prøver å skrike for å få viljen sin, nettopp å unngå å gjøre ting som han misliker. Og for å fjrene sutringa så har dere kommet med lsningen om å holde han fast...Da blir hele greien ingenting enn tvang.

Med mindre han ikke har direkte VONDT med tannpussingen så synes jeg det var merkelig. Kanskje dere skal la være å holde han fast for jeg tror at angsten kan være i bunnet i nettopp det.

Det dere må gjøre er å få han til å ta tannpussen sin selv, gjerne puss tennene sammen med han "Kom så går vi og pusser tenner!". Du trenger ikke gjøre det til en stor greie med sang og hele pakka, det synes jeg er litt å overdrive. Om han nekter å pusse tenner når du ber han så sett han foran PCn, google råtne tenner, vis det til han og si "Sånn kommer munnen din se ut om du ikke tar tannpussen din".

Nekter han fortsatt, så sier du, "Ja jeg går og pusser tennene mine, iallefall". Da går han etter deg og ser at du gjør det, gjerne si "ÅÅ tannkremen din smaker GODT, den skal jeg ha heeelt for meg selv".

Kommer ikke ungen og vil pusse tenna sine etter det her så veit ikke jeg....

Tror du overvurderer forståelsesevnen til toåringer en smule. De klarer jo ikke å forstå konsekvensen av å ikke pusse tenner, uansett hvor mange bilder av råtne tenner de får se!

Mitt beste råd er nok som noen over her sier å gjøre tannpussen til en lek, og ikke en alvorlig greie hvor både mor og far må delta for å holde barnet fast. Vet ikke hvor dere gjør det forresten, men her syns jeg det er lettest når han ligger på ryggen på stellebordet, da kommer vi liksom best til. Du er selvsagt ingen dårlig mor. Tannpuss må man bare, enten man vil eller ikke. Og du er nok ikke den eneste som har mistet besinnelsen og skreket(?) til sønnen sin, så ikke vær for streng mot deg selv. Kanskje helsestasjonen har noen tips til dere som kan gjøre tannpussen litt enklere. Lykke til!:-)

  • Liker 1
Skrevet

har bare en ting å si: du virker som en kjempegod mor som er utrolig glad i ungen sin! ikke vær sint på deg selv :)

Enig! :)

AnonymBruker
Skrevet

Hva med å bytte tannkremsmak, la han selv være med og velge seg en ny tannbørste? Selv de mykeste børstene er ganske harde, synes jeg. Har selv bestandig hatt følsom munn og fremdeles bruke mild tannkrem og supermyk børste da jeg rett og slett får vondt av annet. Og nå er jeg godt voksen. :sjenert:

Og kanskje en belønning etterpå, gjør tannpussen et annet sted enn på badet en gang innimellom.. forbered ham på tannpuss en stund i forveien, kanskje få ham til å delta litt selv? :) Du høres ut som en kjærlig mor, skal tro der er mange foreldre der ute som heller velger bort tannpussen! :klemmer: Selv kjøpte jeg tannkrem på apoteket før, blå barnetannkrem. Den var supergod!

Gjest tannfeen
Skrevet

Ikke hold fast hendene hans. Tenk om noen holdt hendene dine og første en tannbørste inn i munnen og pusset i vei? Jeg tror jeg hadde fått angst selv, jeg ...

Vær tålmodig og gjør tannpussingen til noe gøy. Forklar først at man må pusse tennene ellers får man vondt i tennene. La han få en egen tannbørste og la han prøve seg selv. Så spør du om du kan hjelpe. Om han ikke vil, så at du må hjelpe litt. Så pusser du forsiktig, og la han få stå foran speilet så han kan se hva som skjer.

Du er ingen dårlig mor når du vil pusse tennene hans, gi han vann, fisk og grønnsaker til middag og grovt brød og frukt i matpakka.

Du er ingen dårlig mor om du tvinger med barna dine på fjelltur hver søndag, eller skitur.

Du er ingen dårlig mor om du bare gir barnet godt og brus på lørdager.

Da er du en god mor :)

Men metoden din når det gjelder tannpuss fungerer dårlig, for det skal skje uten angstanfall ... Kanskje han er veldig følsom i tennene sine??? Selv er jeg følsom i tennene, og det gjør vondt å pusse de...

Skrevet

Vi slet også med tannpuss før.. Så det vi gjorde var å bytte tannkrem til den med istid på, den smaker godt :)

Også kjøpte vi elektrisk tannkost (som er beregnet til barn), nå går det kjempebra å pusse tennene! Vi pusser 30sek oppe og 30 sek nede, også 30 sek fordelt over alt i munnen, gjerne mens hun hjelper til selv :) Vi kjøpte en braun barnetannbørste som spiller en liten melodi etter at tannpussen er ferdig. I tillegg har vi brukt såpebobler for å få oppmerksomheten over på noe annet, også har hun en tannbørste som utvalgt bamse får pusset tennene med :jepp:

AnonymBruker
Skrevet

Siden flere allerede har sagt at det neppe er noen god ide å holde fast armene sier jeg bare lykke til!! (i mangel på bedre råd) :klemmer:

Du er ikke en dårlig mor.

Gjest Annaires
Skrevet

La han få pusse tennene dine mens du pusser hans.

Elektrisk tannbørste?

Flux som

Belønning.

Snakke om Karius og Baktus?

Dette er ting som har funket underveis her hvertfall.

  • Liker 1
Gjest Nebula
Skrevet

Tror jeg ville tatt med gutten på tannbørstekjøp og deretter la han få pusse litt selv. La han pusse tennene sine selv mens du pusser dine egne (det var slik vi startet opp med litt mer seriøs pussing her i huset, viktig at de ser at vi også må pusse + at det er stas å etterligne). Når du er ferdig med å pusse dine så kan du hjelpe han litt. Tror jeg ville latt det gå noen dager / ei uke hvor jeg ikke stresset for mye med å pusse hans ordentlig, men heller bruke tiden på å gjøre han trygg. I tillegg er fluortablett en grei belønning + at det også hjelper på tannhelsen.

Ellers så vil jeg ikke kalle deg dårlig mor. :)

  • Liker 1
Gjest navnelapp
Skrevet

Dette høyrest veldig kjent ut, sjølv om det ligg nokre år tilbake i tid. Dette går over. Med åra blir det lettare å forklare korleis dette heng saman, at ein bør pusse tennene og at det må til. Som alle dei andre har sagt; du er ikkje ei dårleg mor, heller litt overforsiktig og engsteleg. Slapp av og ta ting som dei kjem, det går stort sett alltid bra. :-)

Skrevet

Dere kan jo pusse tenner sammen sånn at han ser at dere også gjør det. Ellers støtter jeg forslag om ny tannkost og ny tannkrem. Du kan også kjøppe en ekstra sånn at han har den å leke med og pusse litt selv uten tannkren og du pusser med den som har tannkrem på innimellom. Det har et par av mine venninner gkort.

  • Liker 1

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...