Er dere med barn opptatte av at alle besteforeldre

[AnonymBruker]

Så langt det er mulig selvsagt, at man enten har begge besteforeldre-par i nærheten, eller at begge bor i såpass avstand, slik at man må bytte på å reise til hver av dem?

Jeg synes det virker som om de fleste jenter generelt er mer opptatte av sin familie, enn menn vanligvis er, og om det er slik vil det kanskje være naturlig at "mormor og morfar" prioriteres om man ikke er bevisste på å fordele besøkene likt/jevnt mellom både mor og fars familie/foreldre.

Jeg er jente, men foreløpig barnløs, og foretrekker min egen familie fremfor mannens, (noe jeg anser for å være ganske naturlig?), selv om jeg da har et godt forhold til mine svigerforeldre. Jeg håper derfor at jeg vil være bevisst på å også holde kontakt/besøke mine svigerforeldre for at de skal få muligheten til å få god kontakt med sitt barnebarn, (om jeg får barn etterhvert).

Vet ikke om den generaliseringen min holder mål, har et par eksempler der mannen er veldig opptatte av å besøke sine egne foreldre/familiekjær, men lurer på om det er noe i at jenter er mer opptatte av sine foreldre enn det menn vanligvis er?

Min farmor hadde en gang et uttrykk, som forklarte noe om forholdet mellom mor/datter og mor/sønn, husker det ikke helt, men det var noe om at "en mor har sin datter hele sitt liv, mens en mor har sin sønn til han finner sin viv" (kone)..

Om det er noe i dette, vil det jo si at en mormor som regel kan regne med å få treffe sin datter/barnebarn, mens en farmor ikke vil være like sikret, da hun "mistet" sin sønn den dagen han fant den nye "kvinnen i sitt liv"

[Gjest Bjørn82]

Så langt det er mulig selvsagt, at man enten har begge besteforeldre-par i nærheten, eller at begge bor i såpass avstand, slik at man må bytte på å reise til hver av dem?

Jeg synes det virker som om de fleste jenter generelt er mer opptatte av sin familie, enn menn vanligvis er, og om det er slik vil det kanskje være naturlig at "mormor og morfar" prioriteres om man ikke er bevisste på å fordele besøkene likt/jevnt mellom både mor og fars familie/foreldre.

Jeg er jente, men foreløpig barnløs, og foretrekker min egen familie fremfor mannens, (noe jeg anser for å være ganske naturlig?), selv om jeg da har et godt forhold til mine svigerforeldre. Jeg håper derfor at jeg vil være bevisst på å også holde kontakt/besøke mine svigerforeldre for at de skal få muligheten til å få god kontakt med sitt barnebarn, (om jeg får barn etterhvert).

Vet ikke om den generaliseringen min holder mål, har et par eksempler der mannen er veldig opptatte av å besøke sine egne foreldre/familiekjær, men lurer på om det er noe i at jenter er mer opptatte av sine foreldre enn det menn vanligvis er?

Min farmor hadde en gang et uttrykk, som forklarte noe om forholdet mellom mor/datter og mor/sønn, husker det ikke helt, men det var noe om at "en mor har sin datter hele sitt liv, mens en mor har sin sønn til han finner sin viv" (kone)..

Om det er noe i dette, vil det jo si at en mormor som regel kan regne med å få treffe sin datter/barnebarn, mens en farmor ikke vil være like sikret, da hun "mistet" sin sønn den dagen han fant den nye "kvinnen i sitt liv"

Tror dette på generell basis er veldig ugyldig og lite fundamentert i det virkelige liv. Derimot er det jo sikkert en helt korrekt tolkning for deg og ditt syn. Derimot tror jeg du tar veldig feil med tanke på både ordtaket ditt og den generelle antakelsen.

Jeg er mann og vil si at jeg er veldig opptatt av min egen familie, og vil selvfølgelig ha mere tid med dem enn med mine svigerforeldre/besteforeldre. Det betyr ikke at jeg ikke liker dem, men at jeg foretrekker min egen familie og vil ikke gå med på noe mindre enn en 50/50 oppmerksomhetsfordeling. hehe

[Tropic]

Min erfaring er at kvinner er flinkere til å besøke sin familie enn det mannen er. Dette vil nok ikke endre seg dagen man får barn.

Jeg ser min familie mye oftere enn kjæresten min ser sin, jeg har også mye mer kontakt, sms, mail, facebook ol. Dagen vi får barn vil nok mine foreldre se disse mer enn hans, dette fordi JEG mest sannsynlig kommer til å ta med barna oftere til mine foreldre, enn han kommer til å gjøre. Jeg kommer selvsagt til å passe på at barna får se hans foreldre mye også, men det blir jo også hans ansvar. Og siden jeg har mer kontakt ellers (sms ol) får nok mine foreldre flere oppdateringer enn hans, jeg ser uansett det som hans oppgave å ha kontakt med hans foreldre. (Hørtes litt slemt ut, hehe, har godt forhold til de altså )

[AnonymBruker]

Tror dette på generell basis er veldig ugyldig og lite fundamentert i det virkelige liv. Derimot er det jo sikkert en helt korrekt tolkning for deg og ditt syn. Derimot tror jeg du tar veldig feil med tanke på både ordtaket ditt og den generelle antakelsen.

Jeg er mann og vil si at jeg er veldig opptatt av min egen familie, og vil selvfølgelig ha mere tid med dem enn med mine svigerforeldre/besteforeldre. Det betyr ikke at jeg ikke liker dem, men at jeg foretrekker min egen familie og vil ikke gå med på noe mindre enn en 50/50 oppmerksomhetsfordeling. hehe

TS her!

Da tenker du og jeg likt i forhold til det å foretrekke sin egen familie, men siden du er mann og jeg er kvinne stemmer jo ikke min generalisering i dette tilfellet som du påpeker.

Jeg tror egentlig de fleste mennesker, både menn og kvinner, naturlig nok har et nærere forhold til, og foretrekker sin egen familie, forskjellen jeg synes å spore var kanskje heller at mannen ikke alltid "krever/anstrenger" seg så mye for å opprettholde god kontakt/besøke sin familie like mye som kvinnen, og at de derfor bare etterfølger kvinnens interesser, som i de fleste tilfeller vil være hennes egen familie. Dette kom kanskje ikker så godt frem i startinnlegget

Nå poengterer du også at du er bevisst på å fordele oppmerksomhet jevnt, så da stemmer uansett ikke min generelle oppfatning i ditt tilfelle

Lurer likevel på om du kan være et unntak/en av de få/færreste menn som er opptatte av dette med jevn fordeling av oppmerksomhet/besøk til svigerforeldre/besteforeldre, uten at jeg verken kan bevise/motbevise dette. Synes likevel det er artig å høre hva både menn og kvinner tenker om dette!

[AnonymBruker]

Min erfaring er at kvinner er flinkere til å besøke sin familie enn det mannen er. Dette vil nok ikke endre seg dagen man får barn.

Jeg ser min familie mye oftere enn kjæresten min ser sin, jeg har også mye mer kontakt, sms, mail, facebook ol. Dagen vi får barn vil nok mine foreldre se disse mer enn hans, dette fordi JEG mest sannsynlig kommer til å ta med barna oftere til mine foreldre, enn han kommer til å gjøre. Jeg kommer selvsagt til å passe på at barna får se hans foreldre mye også, men det blir jo også hans ansvar. Og siden jeg har mer kontakt ellers (sms ol) får nok mine foreldre flere oppdateringer enn hans, jeg ser uansett det som hans oppgave å ha kontakt med hans foreldre. (Hørtes litt slemt ut, hehe, har godt forhold til de altså )

TS igjen!

Det er noe sånt som dette jeg tenker også, og det er her jeg mistenker at det i noen tilfeller kan bli "skjevfordeling" om det blir mannens "oppgave" å opprettholde kontakt med sine foreldre.

Nå er ikke min erfaring fra mine forhold gjeldende for alle, men jeg opplever jo at jeg ofte tar ansvar når det kommer til bursdagsgaver/julegaver til mannens familie, og også hans 2 fadderbarn, da han ikke alltid husker på dato'er osv.

Likevel er dette kanskje like mye min egen skyld, for jeg håper jo virkelig at mannen hadde ordnet med gavene på egen hånd, om enn noe på etterskudd hvis jeg ikke hadde vist noe interesse for dette.

[Gjest frøken am]

Her i huset er vi desverre (kanskje ikke desverre, men...) hos mine foreldre mest ettersom hans mor ikke er noen dans på roser. Det er mange faktorer som spiller inn her.

Hans sønn fra tidligere forhold har naturligvis kontakt med dem og vi er oppom der når vi har tid og lyst, men når vår felles pjokk kommer er jeg vel ikke like begestreit, ettersom farmoren gjør og sier en del ting både jeg og samboer synes er lite godt for små ører.

Hos mine foreldre finnes det ikke stress og mas, mens hos han er det fritt vilt. Vi slapper begge to av mer hos mammaen og pappaen min, og det kjennes naturlig at vi er mer der ettersom det er mer komfortabelt.

Før sambo og jeg flyttet sammen hadde hans mor hjernevasket han til å tro at barnebarn virkelig er avhengig av besteforeldrene sine. Haha sånt tull!!

Hans mor er mest opptatt av hva HUN får ut av besøket, ikke hva barnebarnet hennes opplever. Dette er trist, fordi vi drar hverken hit eller dit på andres premisser, men fordi vi mener ungene får utbytte av det.

Derfor er vi mye mer hos mine, og kommer også til å feire jul der (har termin 18. des. og INGEN av oss orker å lage julemiddag i år ).

[Ciara]

Jeg tror det er noe i det du sier, at kvinner ofte har er tettere forhold til sin familie enn menn. Det behøver ikke å ha noen praktisk betydning,'kvinner er jo ofte pådrivere for å holde kontakten med svigerfamilie også. Derimot tror jeg det blir skjevt dersom ikke kvinnen kommer noe særlig overens med sin svigerfamilie. Da tror jeg menn ofte tar parti med kona for husfredens skyld.

I våre familier kommer alle overens, og alle bor i samme by. Her kommer foreldrene våre så ofte de vil på besøk, vi behøver ikke invitere fordi de kommer på eget initiativ. I blant kan det bli litt mye, men det er aller mest koselig

[Leanne]

Vi er like mye hos begge besteforeldre, synes det er viktig for barnas og besteforeldrenes del

Om ikke mannen er så god til å ta kontakt med sin familie, kan man som svigerdatter også avtale middagsbesøk, søndagsturer etc....

[Gjest Bjørn82]

TS igjen!

Det er noe sånt som dette jeg tenker også, og det er her jeg mistenker at det i noen tilfeller kan bli "skjevfordeling" om det blir mannens "oppgave" å opprettholde kontakt med sine foreldre.

Nå er ikke min erfaring fra mine forhold gjeldende for alle, men jeg opplever jo at jeg ofte tar ansvar når det kommer til bursdagsgaver/julegaver til mannens familie, og også hans 2 fadderbarn, da han ikke alltid husker på dato'er osv.

Likevel er dette kanskje like mye min egen skyld, for jeg håper jo virkelig at mannen hadde ordnet med gavene på egen hånd, om enn noe på etterskudd hvis jeg ikke hadde vist noe interesse for dette.

Med tanke på å ta ansvar så tror jeg din generalisering kan spores langt bak i tid. Jeg skal være grei og innrømme at bursdager er min største svakhet. Jeg har glemt av min egen bursdag.

[AnonymBruker]

Det er litt vanskelig å fordele nå som jeg ammer, for jeg er ikke trygg nok på svigers til at jeg klarer å amme i samme rom som dem- ergo mer tid med familien min nå som jeg har baby. Håper det forandrer seg (hvorfor skulle det ikke det?) slik at det blir mer 50/50 når ammeperioden er over

[Kvist]

Jeg er kvinne og liker svigerfamilien best

Det blir desverre til at vi ser min familie mest, men det har med reiseavstand å gjøre. Svigers er absolutt prioritert! Og vi forsøker å spørre om barnevakt hos de som ikke hadde henne sist når vi trenger det, eller hvis begge besteforeldreparene ønsker å se henne samtidig prøver vi å tenke på hvem vi var sammen med sist.

Mye grunnet at min mor blir pottesur og sjalu om hun ikke er "best"...

[AnonymBruker]

Jeg har ikke barn enda, men vi prøver. Jeg har likevel gjort meg endel refleksjoner rundt dette.

Jeg var veldig opptatt av det. Jeg ville så gjerne ha et godt forhold til svigerfamilien, og jeg har gjort alt, men jeg kommer bare ikke overens med svigermor. Hun er skummel, jeg takler henne ikke. Og både meg og mannen har ganske kompliserte og store familier. Så jeg for min del kommer ikke til å løfte en finger for at barna mine skal treffe farmoren sin. Jeg er faktisk ganske redd for hvordan det kan bli, for hun er det falskeste mennesket ever! Ikke vil jeg at barna mine skal se den konflikten heller.

Svigerfar derimot, han er bare god og jeg vil at barna våre skal bli godt kjent med han. Jeg vet det vil bety mye for han, og det vil bety mye for meg også å kunne gi han gleden det er å ha barnebarn. (svigermor og svigerfar er skilt)

[Gjest frøken am]

Jeg tror det er noe i det du sier, at kvinner ofte har er tettere forhold til sin familie enn menn. Det behøver ikke å ha noen praktisk betydning,'kvinner er jo ofte pådrivere for å holde kontakten med svigerfamilie også. Derimot tror jeg det blir skjevt dersom ikke kvinnen kommer noe særlig overens med sin svigerfamilie. Da tror jeg menn ofte tar parti med kona for husfredens skyld.

I våre familier kommer alle overens, og alle bor i samme by. Her kommer foreldrene våre så ofte de vil på besøk, vi behøver ikke invitere fordi de kommer på eget initiativ. I blant kan det bli litt mye, men det er aller mest koselig

Det du skriver ang husfred stemmer ikke alltid, her har VI valgt å involvere farmor mindre ettersom hun har en tendens til å gjøre livet surt.

Det er også slik at hvis man først har valgt å lage familie selv (først samboer, så barn ++), så kommer alltid ens egen familie først. Man kan ikke lenger please kjære mor, og hvis svigermor er vanskelig overfor svigerdatter er det viktig at dette taes hensyn til. Jeg kunne aldri prioritert min mor over min mann. Jeg er nå voksen og har flyttet ut.

[Miss moneypenny]

Vi har svigerfar veldig nærme, og han ser dermed barnebarnet flere ganger i uken, selvom det bare er 10 min om gangen. Mine foreldre bor et stykke unna, så når i besøker de et par ganger i mnd blir det gjerne over flere dager. Svigermor bor også et stykke unna, der er vi sjeldent pga diverse, ser henne ca hver tredje uke i et par timer. Det blir nok litt skjevt, og det er nok litt sant at mannen her i huset ikke er like opptatt av familie som det jeg er.

Jeg kan legge til at jeg har 2 brødre som sjeldent besøker våre foreldre med barna sine, der er det foreldrene til mødrene som ser barnebarna mest. Det er nok litt derfor at jeg er så opptatt av at mine foreldre skal være mye sammen med mitt barn, fordi jeg vet at det er vondt for dem. Pluss at jeg slapper mer av med mine foreldre enn med mannens. Godt å dra hjem til mamma og pappa

[AnonymBruker]

Min bror tar så å si aldri initiativ til å besøke meg eller mine foreldre.

Kona hans tar med seg ungene og gjør massr sammen med hennes familie.

Så, ja, jeg tror du er inne på noe, ts. Synd men sant.

[Gjest Jytte]

Det er litt vanskelig å fordele nå som jeg ammer, for jeg er ikke trygg nok på svigers til at jeg klarer å amme i samme rom som dem- ergo mer tid med familien min nå som jeg har baby. Håper det forandrer seg (hvorfor skulle det ikke det?) slik at det blir mer 50/50 når ammeperioden er over

Jeg satt aldri å ammet i samme rom som folk oppholdt seg da ungene mine var nyfødte. Gikk alltid inn på et rom for meg selv og babyen når barnet skulle ha mat.

PS: ikke hjemme hos oss selv, men når vi var på besøk.

Endret 30. juli 2011 av Jytte

[villemo84]

Hos oss er det farmor og farfar som ser våre barn mest rett og slett fordi mine foreldre egentlig ikke bryr seg så mye! Ser de vel 1 gang i mnd eller noe, og de bor 3 km unna! Ble så lei av at barna skulle bli lovet ting som aldri skjedde så da kutta jeg de mer eller mindre ut! Hadde vel ikke ne stort behov for å bli sammenligna med min søster hele tiden heller så det var det beste for oss!

[AnonymBruker]

Mitt barns besteforeldre (både på min side og barnets far sin side) bor like nærme oss. Barnet har derimot hatt mest kontakt med fars foreldre, altså farmor og farfar, av følgende grunner:

- mine foreldre er skilt, og opptatte med egne barn som fortsatt er ganske små

- farfar og farmor har ingen barn som bor hjemme, og dermed mere tid og lyst til å ha vårt barn enn mine foreldre

- jeg har et, på mange måter bedre forhold til min samboers foreldre enn jeg har til mine egne

[AnonymBruker]

Datteren min har 3 sett med besteforeldre, fars foreldre med nye partnere i samme by og mine foreldre ca 4 timer unna. Datteren min treffer mine foreldre oftest, selv om det er lengst unna. Jeg sørger for å dra til dem minst en helg i måneden, både med og uten gubben. Han er veldig lite "familiemann", og vi er sjelden på besøk hos dem. Og det er sjelden de ber om å få komme også. Om vi inviterer oss selv dit, eller dem hit, så treffes vi jo, men det er hele tiden på mitt initiativ. Syns det er litt sårt jeg, at de som har muligheten til å treffe jenta vår "hele tiden" er så lite interessert.. Mens mine foreldre gjerne skulle vært her en gang i uka helst.

[AnonymBruker]

AB "19 her:

Pga skrivefeil skriver eg på nytt da jeg ikke kan redigere:

Datteren min har 3 sett med besteforeldre, fars foreldre med nye partnere i samme by og mine foreldre ca 4 timer unna. Datteren min treffer mine foreldre oftest, selv om det er lengst unna. Jeg sørger for å dra til dem minst en helg i måneden, både med og uten gubben. Han er veldig lite "familiemann", og vi er sjelden på besøk hos hans foreldre. Og det er sjelden de ber om å få komme også. Om vi inviterer oss selv dit, eller dem hit, så treffes vi jo, men det er hele tiden på mitt initiativ. Syns det er litt sårt jeg, at de som har muligheten til å treffe jenta vår "hele tiden" er så lite interessert.. Mens mine foreldre gjerne skulle vært her en gang i uka helst.