Hvordan dele på samværet for et barn på 15 mnd?

[AnonymBruker]

Jeg har en datter på 15 mnd og jeg og faren har flyttet fra hverandre og har bodd fra hverandre i noen mnd nå. Vi har vært på megling og fått beskjed om at det er mest vanlig at barnet er med far annenhver helg - men dette synes jeg er ALTFOR lite. I starten har vi latt datteren vår sove hos han et par netter i strekk slik at hun blir vandt til å være med han uten meg og hun har nå fått et mye mer trygt og godt forhold til han. Men nå begynner vi å merke at hun kanskje preges litt av å være hos han i flere dager, også tilbake til meg i flere dager, så dette tror jeg ikke er noe bra for henne og jeg kjenner at dette ikke går for hennes del. Hun blir hysterisk når jeg forlater rommet og jeg tror det kan ha mye med det å gjøre for slik var hun ikke før. Jeg vet ikke hvordan vi skal gjøre dette - er det noen her som har vært / er i samme situasjon med fordeling på samvær med et barn over året? Gjerne kom med råd!!

[AnonymBruker]

Et barn på 15 mnd er for lite til å ha det såpass mye frem og tilbake. Delt bosted med omtrent like mange overnattinger hos den ene eller den andre forelderen er for tidlig å begynne med nå. Det er rett og slett til barnets beste at man anbefaler annenhver helg.

[AnonymBruker]

Et barn på 15 mnd er for lite til å ha det såpass mye frem og tilbake. Delt bosted med omtrent like mange overnattinger hos den ene eller den andre forelderen er for tidlig å begynne med nå. Det er rett og slett til barnets beste at man anbefaler annenhver helg.

Det forstår jeg jo og hun er såklart mer med meg enn hos han, men er ikke annenhver helg veldig veldig lite? Vil hun da kunne få det gode og trygge forholdet til han som meg da? Jeg synes det er så viktig at hun er like trygg på sin far som meg, men jeg vet ikke hvordan vi skal gjøre det med fordeling på en grei måte som er best for snuppa vår :frown:

[Gjest]

Ville prøvd å gå for annehver helg og dagsamvær 1 dag i uken uten overnatting om det er mulig. Noen barn på 15 mnd er ikke klar for overnatting,det må dere bare se an. Husk at samvær skal foregå på barnets premisser,ikke dere voksne.

Om barnet ikke er klar for overnatting en hel helg,så kan far kanskje ha barnet om dagene annehver helg? evt 1 overnatting til å begynne med?

[Gjest]

Hun vil jo hvertfall ikke bli noe tryggere om hun blir presset,dette må barnet får ta i sitt eget tempo. Hun er jo knøttliten ennå jo!

[AnonymBruker]

Ville prøvd å gå for annehver helg og dagsamvær 1 dag i uken uten overnatting om det er mulig. Noen barn på 15 mnd er ikke klar for overnatting,det må dere bare se an. Husk at samvær skal foregå på barnets premisser,ikke dere voksne.

Om barnet ikke er klar for overnatting en hel helg,så kan far kanskje ha barnet om dagene annehver helg? evt 1 overnatting til å begynne med?

Det er aldri noe problem med overnattinger hos faren, hun storkoser seg der og det er aldri noe tull, men når hun kommer tilbake til meg og jeg forlater rommet blir hun helt hysterisk og gråter og gråter. Jeg begynner å tro at hun føler at jeg blir lenge borte hver gang jeg bare går ut av rommet og det må jeg innrømme gjør litt vondt i mammahjertet.

Så overnattinger går greit, men jeg tror det kanskje har blitt litt for mye frem og tilbake rett og slett - og det er der problemet ligger, hvor ofte skal hun overnatte hos han. Nå som hun er så vandt til å være hos han og er så glad i å være hos han så tror jeg det blir vanskelig med kun annenhver helg.

[pialen]

Hei

Dette er "normalt" i mine ører, at barnet blir redd for at mor blir borte når hun går ut av et rom.. Om det går fint når hun er hos far, snakk med far hva han ønsker/kan. Annen hver uke er lite ja synes jeg, og om hun kan være hos han en ettermiddag 1 dag pr uke også er det jo kjempeflott for de to, ev med en overnatting også om det passer... Det som kan være dumt er jo om barnet må ta avskjed i barnehagen (det prøver vi å unngå med vårt barn, da dog på skolen for vår del).

Din jobb vil være å trygge henne på at du kommer tilbake når du skal gå litt bort fra henne.. Hun vil sikkert gråte en stund fremover, til hun ser du kommer tilbake.. og JA vet det gjør vondt i hjertet.. Jeg husker det godt når jeg leverte barnet i barnhagen og barnet gråt hver eneste dag i 3 år når jeg skulle gå derfra...

Ønsker dere lykke til

hilsen en som har blitt singel mamma her også, og "sliter" med et litt større barn..

[Gjest Gjest]

Det er aldri noe problem med overnattinger hos faren, hun storkoser seg der og det er aldri noe tull, men når hun kommer tilbake til meg og jeg forlater rommet blir hun helt hysterisk og gråter og gråter. Jeg begynner å tro at hun føler at jeg blir lenge borte hver gang jeg bare går ut av rommet og det må jeg innrømme gjør litt vondt i mammahjertet.

dette tyder på at barnet er utrygt - og fordi du her hennes primære omsorgsperson er det deg hun lar det gå utover. Hun er såpass liten enda at hun ikke skjønner at om du blir borte så er ikke det for alltdi. Når hun da stadig "sendes" til far, hvor du ikke er, blir dette fryktelig forvirrende for henne. Hun opplever jo da stadig å bli forlatt.

Jeg tror nok at famvernkontoret har et poeng når de mener annenhver helg er greit nå. Rett og slett fordi ungen trenger å ha en trygghet i at mamma ikke blir borte stadig vekk. Så får dere heller øke samævret og endre ting etterhvert som jenta blir eldre.

Det virker som mange glemmer at det er små mennesker vi snakker om - og at det er deres behov som skal være i fokus her, ikke dine eller fars. At jenta reagerer som hun gjør er selvsagt ikke fordi hun ikke liker faren sin el., men rett og slett fordi hun er lita og utrygg. Det må dere ta på alvor, hennes forhold til sin far blir helt sikkert bedre på sikt av det, enn av å tvinge gjennom mye samvær nå fordi du mener at hun må være like mye hos far som hos deg.

Hun tror - fordi hun sendes til far med jevne mellomrom - at du Hun har det helt sikkert bra hos faren - men trenger altså å vite at mamma ikke forsvinner hele tiden. Mao: dere må faktisk gjøre noe med samværet fordi hun er

[Gjest imli]

Mine barn var litt yngre og litt eldre (9 mnd og 2 år) då eg blei skilt frå barnas far. Samversavtalen vår var (og er framleis) en ettermiddag i veka og annakvar helg. I starten sov ikkje minsten hjå far i helgene, men blei henta på føremiddagen og kom heim til meg om kvelden. Då han nærma seg året, byrja han å sove ei natt annakvar helg, og sida det gjekk fint, byrja han å sova der to netter annakvar helg då han var litt over året. Alt har eigentleg fungert fint for oss, og ungane er trygge på at eg er dagleg omsorgsperson.

[AnonymBruker]

Er enig med deg jeg TS.. hvordan skal barnet bli trygg og kjent med far dersom det skal gå så lang tid mellom samvær.

Mine barn hadde også slike perioder hvor de hylskrek når jeg gikk ut av rommet om natten... og de var kun hos meg annet enn noen få helger hos besteforeldre .. kost seg masse, så kunne de være rimelig sure og grinete når de kom hjem.

Tror dette er rimelig vanlig greie med barn.

Prøv dere frem - du sier ikke om hvor lenge barnet er hos far om gangen.. Men annen hver helg og endag i uken synes jeg er alt for liten tid for barn og far til å skape ett trygt og godt forhold.

[AnonymBruker]

Jeg er litt i samme situasjon. Har nylig gått fra pappaen til sønnen min på 7 mnd. Vi vil ikke gjøre noe feil, så vi har ikke overnattinger ennå. Men 2 ettermiddager i uka (tirsdag og torsdag) samt lørdag og søndag en helg i mnd. Her blir det overnatting etterhvert også. Ettermiddagene er ca 15-18 og helgedagene er ca 12-18. I tillegg så kan pappaen komme innom når som helst, såfremt jeg ikke har planer selv. Så det hender ofte han dukker opp for å si natta eller bare hei i 15 min, eller ta ham med seg på en trilletur osv. Sønnen min virker ikke utrygg i det hele tatt, så jeg tror han og pappaen har det veldig fint.

[Gjest frøken am]

Samboeren min gikk fra sin eks da sønnen deres var fire mnd, han har vært hos far annenhver helg siden, er nå to og et halvt, en frisk og flott liten gutt.