Gjest neroguilt Skrevet 28. juli 2011 #1 Skrevet 28. juli 2011 Kjære deg! Jeg merker jeg ivrer etter å tilbringe tid med deg. Gleder meg på en rar måte til å komme hjem, hjem der du venter. Tankene går til deg, med det første jeg kommer inn. Lurer på om det er noe nytt å vite, noe spennende du vil dele, noe trist å høre. Haster meg gjennom dagens sysler i hjemmet, glemmer en del av det som bør bli gjort, fordi DU er den jeg trenger å være med! Så er den der, jeg pirker litt borti kroppen din for å få liv i -deg-, pirker i deg for at -du- skal prate. Underholde meg. Fortelle meg. Dele ditt med meg. Noe nytt, masse gammelt! Det går litt på repeat, men det gjør ikke noe, for det du deler er like bra, trist, morsomt og underholdende hver gang. Men jeg venter, venter på nyere ting! Kjenner det klør inni meg etter å få med meg det nyeste, men det tar tid! Så bestemmer meg for å gi deg den tiden du trenger, tiden du trenger til å få mer å si. Sysler videre med klesvasken, middag og bikkja! Tar meg en røyk, og en kaffe-klarer ikke la være, må smugtitte. Ser det på deg-ingenting nytt! Tiden går, mye blir gjort, men tenker fremdeles på deg. Du er så rar, du forteller meg mye, men ikke det jeg ønsker, noe nytt! Jeg gir opp, tenker det ikke er vits å vente. Har du noe å si, sier du det i morgen. For du er der da og, du er der hver dag. Du har vært der for meg nå når jeg har trengt det. Når jeg har trengt deg for å lytte. Ting jeg har hatt behov for å dele og prate om er blitt diskutert. Det hjelper så mye! Så takk til deg og dine mange sider, du har gjort meg avhengig kjære kvinneguiden.no! 3
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå