Er han ikke intresert likevel?

[AnonymBruker]

Jeg har lenge hatt en kompis som det har vært følelser for, og begge har vært klare på at det har vært følelser inni bildet. Det har likevel aldri passa før fordi enten så har jeg vært i forhold eller så har han vært det. Nå var endelig muligheten der da forholdet mitt røyk og jeg flyttet fra eksen min. Endte opp med å kjøpe leilighet nærmere denne kompisen da jeg uansett ville vekk fra der jeg bodde med eksen og ikke kunne tenke meg å flytte hjem til der jeg er fra. Dessuten fikk jeg jobb der oppe og fant drømmeleiligheten. Vi holdt på en stund og møtte hverandre ofte. Forholdet jeg var i var dømt til å misslykkes og jeg prøvde en stund å komme meg ut så jeg var over eksen før jeg innledet noe med denne kompisen. Jeg dro mye til han og var der i helgene osv. Møtte han også hvis jeg var i nærheten i forhold til den nye jobben. Han inviterte meg og jeg spurte om jeg kunne komme så var ikke mas fra den ene eller den andre slik jeg oppfattet det. De siste ukene har det virket som om han ikke er intresert og jeg har sett han lite i forhold til hvordan det var hvor vi så hverandre nesten hver uke tross avstanden. Felles venner og venner av han har sagt at vi er perfect match, og jeg vet at venner av han har spurt etter meg når jeg ikke har vært der og sagt at vi burde bli sammen.

Nå er det bare dager til jeg flytter i den nye leiligheten og gleder meg selvsagt veldig, men lurer på hvordan det vil bli i forhold til han. Når jeg har spurt hvorfor han avlyser de avtalene vi har eller hvorfor jeg ikke har sett han(har spurt maks 2 ganger) så har han svart at han har vært sliten pga jobb og ikke hatt så mye penger. Likevel virker han intresert når vi er sammen og han snakker om fremtiden uten at jeg har sagt noe først. Ikke sånn giftemål/barn fremtid, men enkle ting som middag og at vi kommer til å kunne treffes oftere når jeg flytter osv. Giftemål og barn er pratet om for lengst så vi vet hvor den andre står sånn sett egentlig:P Mulig grunnen ligger der, kan være han er redd at det første jeg vil mase om hvis vi blir sammen er barn. Noe som er uaktuelt i og med at jeg starter i ny jobb og ønsker å bo for meg selv en stund nå.

Nå lurer jeg jo veldig på hvor jeg har han! Hva vil han? Vi var enige om at hvis den ene fant ut at vi ikke skulle bli sammen eller holde på likevel skulle vi si i fra så vi kunne fortsette som venner. For vennskapet vårt er egentlig gull verdt og ikke noe noen av oss vil miste! Jeg er redd han ikke tør å si noe fordi han tror jeg vil bli sur, men jeg respekterer han hvis han ikke ønsker å fortsette likevel. Står mer respekt av ærlighet enn at han fortsetter fordi han er redd altså! Grunnen til at jeg tenker sånn er at han var redd jeg skulle bli sur når han avlyste første gangen siden han var helt utslitt etter en lang uke på jobb.

Jeg har så mye følelser for han og får vondt i magen når jeg føler meg avvist av han. Vet ikke hvordan jeg skal ta det opp med han og vil ikke gjøre det over tlf eller noe sånt! Det må bli face2face, men sist passet det seg ikke... Noen ideer? Venter han bare på at jeg skal komme nærmere? Vil han ikke likevel? Er han redd for å være rebound? Er han usikker på at vi vil passe sammen? Har jeg gjort noe galt eller feil? Blir idiot av tankene mine!

Uansett så vil jeg bo der og jeg gleder meg til å begynne i den nye jobben! Er ikke bare for han jeg flytter, flytter for min egen del og gleder meg masse!

Håper ikke det ble en masse rot og at hvertfall noen skjønner hva jeg tenker:P

[Steinar40]

Du må nok bare ta det litt med ro og se hva som skjer etter at du har flyttet.

Det er ingen som kan spå om fremtiden (selv om noen innbiller seg, og andre, at de kan det).

[Erotisk Flukt]

Han sier jo at han er sliten og hatt dårlig råd, så jeg ville valgt å tro han på det. For dere virker å ha klare avtaler på at dere skal si ifra om noe forandrer seg, med tanke på følelseslivet.

Alle trenger pusterom i livet sitt, uten at det betyr noe mer enn det ;-)

-DOmino

[AnonymBruker]

Takk for svar.

Jeg er litt redd han har møtt ei anna også, for han har aldri turt å fortelle meg sånt av en eller annen grunn.. Enda jeg er lykkelig på hans veiene hver eneste gang! Gir han til og med tips og råd... Selvsagt er vi på et helt annet sted nå, så jeg ville kanskje ikke blitt like lykkelig. Uansett så ønsker jeg at han skal være lykkelig og ha det bra! Om det er med meg eller ikke kan ikke jeg bestemme. Alt føles bare anderledes nå som jeg endelig har muligheten til å få han. Jeg har selvsagt ikke mast i det siste! Kanskje ikke det lureste å la være å ta kontakt heller, men jeg har ikke vist hva jeg skulle gjøre. Har virkelig gitt han pusterom i det siste føler jeg og har sysselsatt meg selv veldig for å ikke mase på han.

Han reiser bort like etter jeg flytter så ser han vel ikke før han kommer tilbake, men får bare fortsette med sysselsettingen og fokusere på den nye jobben litt:)

[Steinar40]

Takk for svar.

Jeg er litt redd han har møtt ei anna også, for han har aldri turt å fortelle meg sånt av en eller annen grunn.. Enda jeg er lykkelig på hans veiene hver eneste gang! Gir han til og med tips og råd... Selvsagt er vi på et helt annet sted nå, så jeg ville kanskje ikke blitt like lykkelig. Uansett så ønsker jeg at han skal være lykkelig og ha det bra! Om det er med meg eller ikke kan ikke jeg bestemme. Alt føles bare anderledes nå som jeg endelig har muligheten til å få han. Jeg har selvsagt ikke mast i det siste! Kanskje ikke det lureste å la være å ta kontakt heller, men jeg har ikke vist hva jeg skulle gjøre. Har virkelig gitt han pusterom i det siste føler jeg og har sysselsatt meg selv veldig for å ikke mase på han.

Han reiser bort like etter jeg flytter så ser han vel ikke før han kommer tilbake, men får bare fortsette med sysselsettingen og fokusere på den nye jobben litt:)

Du får begynne å kreve litt, tenker jeg.

Personlig har jeg aldri forstått dette kompissurret, men du bør ihvertfall se til å få avklart dette for din egen del.

Har han møtt ei anna så er det noe du har krav på å vite, så du kan fortsette med ditt liv deretter.

Spør ham.