deprimert

[Gjest Anonymous]

Jeg vet ikke hvor jeg skal begynne.. Fikk en diagnose da jeg var yngre at jeg var kronisk depressiv. Da sluttet jeg å gå til psykologen. Det har gått greit, bortsett fra i perioder. Nå det siste året har det vært ille, og nå har jeg fått nok. Orker ingenting mer. Jeg blir aldri fornøyd. Det minste lille motgang jeg møter er nok til at jeg får selvmordstanker. Snart har jeg eksamen. Jeg klarer det ikke. Jeg trenger hjelp. Vet ikke hvordan jeg skal gå frem. Sambo forstår ikke og han blir irritert over mitt dårlige humør. Jeg vil ikke at det skal gå ut over han. Jeg er akkurat den personen jeg ikke vil være. Jeg tror en grunn er at jeg er ensom. Jeg har ingen å snakke med. Skulle ønske jeg kunne bare flytte hjem til foreldrene mine og glemme alt som heter skole. Men den muligheten har jeg så og si ikke. Eller rettere sagt tror jeg ikke det er lurt. Jeg vil bare dø, samtidig som jeg ikke vil det. Jeg tør ikke helt. Hvordan skal jeg gå frem for å få hjelp?

[Andrine22]

Hei!

Jeg tror nok du bør oppsøke legen din med det samme. Han/hun vil henvise deg til psykolog. Si alt som det er, ikke skul noe. Fortell også om die selvmordstanker. Det er visst ofte ventetid til psykolog, men jeg tror nok du vil komme først i rekken, siden du har selvmordstanker...

Om du må vente en stund, kan det kanskje være lurt å begynne på anti- depressive, det hjelper faktisk veldig mange! Legen kan skrive ut disse...Mange er redd for bivirkninger og redd for å bli avhengig, men man blir ikke avhengig av anti-depressive, det var de gamle "lykkepillene" man kunne bli avhengig av...Så, det skader ikke å prøve! Uansett, så bør du søke hjelp så raskt som mulig. Kjempesynd at ikke kjæresten din forstår deg, eller har du i det hele tatt fortalt ham om det? Om du går så langt som å søke hjelp (noe du trenger), så vil nok kjæresten din skjønne alvoret i det, og støtte deg så godt han kan..

Lykke til!! Håper du får god hjelp, og husk; det er ingen skam å gå til psykolog...

[Dragsund]

Fortell meg hvilke anti-depressiva som du regner som "de gamle"? Jeg går på seroxat, et medikament mot depresjon og panikkangst/angst- en ganske ny medisin på markedet. Dessverre med MANGE bivirkninger- spesielt når du slutter på de! Jeg er livredd for å slutte! Jeg har lest om flere tilfeller hvor folk har blitt avhengige av disse, da de føler at verden går under om de ikke tar medisinen en dag.

Jeg er virkelig nysgjerrig på hvilke anti-depressive du snakker om som ikke er vanedannende?

Frykten for å slutte med medisiner grunnet sterke, skremmende bivirkninger, gjør at folk blir avhengig.

[Andrine22]

Jeg vet ikke navnet på de gamle lykkepillene som ble brukt, men jeg vet at leger sjelden skriver ut disse lenger...Det du bruker er nytt, og så er det noe som heter Cipramil som mange visstnok bruker... Det er nok mange som får bivirkninger, men ved bruk av antidespessive er det ofte ved de to første ukene med bivirkninger, og når man slutter...Og da er det ofte kvalme og hodepine har jeg lest...Er litt interessert i dette nemlig, fordi jeg syns psykisk helse er viktig!! Lykke til begge to...

[14062003]

Andrine: jeg vil bare si at det finnes uttallige antidepressiva (sikkert et femtitall, hvorav 20 blir er "vanlige" i dag). Det finnes 3 forskjellige kategorier (mener jeg å huske) og disse fungerer på forskjellig måte.

De to jeg husker forskjellen på er de som stimulerer hjernen til å kommunisere mer og den andre stimulerer hjernen til å kommunisere mer direkte. Forstå det den som kan ...

Det er bare å prøve å feile når det gjelder antidepressiva. Noen kan man bli skikkelig dårlig av - og da er de feil! Andre blir man faktisk friskere av. Dessverre vil det alltid kunne være en periode med bivirkninger mens hjernen venner seg til medisinen.

Angående Seroxat er det ikke så lenge siden jeg svarte på dette i en annen tråd. Dersom du søker, vil du sikkert finne det igjen. Beklageligvis var det ikke positivt det jeg svarte.

[Kid-a]

De "gamle" antidepressivene er vel de vi kaller MAO-hemmere. Disse er vanedannende og har masse bivirkninger. Men ettersom jeg skjønner skrives de ikke ut med mindre alt annet er utprøvd, eller kanskje i kombinasjon med SSRI.

De "nye" antidepressivene, som kom med prozac, SSRI (selektive serotonin reopptakshemmere) - er ikke fysisk avhengighetsskapende, og har færre bivirkninger. Det er mange ulike typer, de vanligste er Fontex, Zoloft, Cipramil (jeg tror det er SSRI), Fluoxetin og Seroxat.

Selv om man ikke blir fysisk avhengig av SSRI anbefales det å slutte gradivs. Jeg fikk litt hodepine da jeg slutta på Zoloft, så helt smertefritt er det ikke å gå på antidepressiva. Nuvel, det skader jo ikke å prøve.

I tillegg er det noe som heter trisykliske antidepressiva, men de er ikke så vanlige, tror jeg. De brukes mest i forbindelse med angst og søvnforstyrrelser. Trisykliske har visstnok masse bivirkninger i startfasen.

Kid

[Gjest Vega]

Er ganske skeptisk til antidepressiva, men noen ganger er det kanskje nødvendig, jeg vet ikke. Men hvorfor ikke prøve naturmedisin - Johannesurt fås på apoteket, og skal virke som antidepressiva, men virkningen kommer ikke før etter noen uker (det gjør heller ikke virkningen av antidepressiva, kun bivirkingene kommer med det samme...).

Johannesurt eller Prikkperikum som det også kalles er helt fri for bivirkninger, og fås reseptfritt på apoteket eller i helsekostforetningen. En måneds forbruk koster ca. 120 kr, men er ikke helt sikker.

Ta også tilskudd av b-vitamin (spesielt b12), magnesium, og tran. Hjelper på nervesystemet.

Og turer i frisk luft vil også bidra med sitt, selv om du må dra deg ut, så vil du føle deg bedre når du kommer tilbake.

Prøv å snu tankene, og sett fokus på det som er bra - ikke fokuser på alt du er misfornøyd med. Men legg deg gjerne ned og depp skikkelig for deg selv, ta deg tid til å tenke og bli ferdig med det for en stund. Det er viktig å kjenne på følelsene sine, og gå inn i de, ha det som verst - før man fokuserer på andre ting igjen.

Men prøv Johannesurt, det skader i alle fall ikke.

[Gjest Vega]

Obs - glemte noe...

Diagnosen må du ikke bry deg om - i USA har de 2000 (!) psykiatriske diagnoser de deler ut - noe som passer for alle og enhver altså.

Noen leger og psykologer /psykiatrikere er altfor rask med å stille en diagnose, mens andre igjen er motstandere av å sette diagnoser på folks psyke.

Husk at depresjoner er noe helt normalt - og at det vil gå over igjen. Den virkeligheta du nå føler du må takle, er ikke slik når du kommer over den verste kneika og det begynner å lysne igjen. Husk å minne deg selv på det, selv om det ikke er lett.