Gå til innhold

Murmeldyret sin dagbok


murmeldyret

Anbefalte innlegg

Fortsetter under...

Hei vennen. :klem2:

Gratulerer kjempemye! Så deilig at han endelig kom, etterlengtet som han var. Håper han er en snill liten gullgutt som gjør livet lett for mamman og pappan sin.

Kos deg i ammetåka! :wink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

:o Oj, det var da litt av noen nyheter å gå glipp av :flau:

Gratulerer så masse med den lille prinsen!!!

Velkommen Lille Brum :klem:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Hulderjenta

Har jeg virkelig ikke vært inne her og gratulert deg...? :klø: Nei, nå er jeg flau her!!! :oops:

:babygutt: Gratulerer med den fine gutten, Murmel-mamma, og velkommen til verden lille-Brum! :babygutt:

Stooooor klem fra Huldra! :klem:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Hulderjenta

Til eget forsvar får jeg si at nyheten om den nye verdensborgeren hadde jeg fått med meg fra dag en, hadde bare glemt å gratulere.... :sjenert:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Ikke så lett å få litt kvalitetstid med datamaskinen for tida :ler:

Først og fremst vil jeg takke så hjertelig alle sammen for alle hilsningene i dagboka mi denne tiden!

Tusen tusen takk!!! :blomst: :klem2:

Nå har jeg vært hjemme 1 uke, og jeg har nesten fortrengt alt som har skjedd :wink:

Min fødselshistorie (ukens langlesing):

På termindato 18. mars var jeg til vanlig kontroll på sykehuset. Det ble det påvist 3+ på protein i urin, noe som betydde direkte innleggelse for å samle døgnurin til totalprotein (dette har med svangerskapsforgiftning å gjøre). Dagen etter var også blodtrykket høyt (undertrykket over 100). Jeg var sikker på at det ville bli igangsetting den dagen. Omsider ble det legevisitt. Jeg hadde motet meg opp til å øse ut av meg all min frustrasjon vedrørende min situasjon, noe jeg også fikk gjort grundig :oops: Min fantastiske jordmor (som fulgte meg hele oppholdet) gav meg god støtte, og mente også at jeg hadde satt meg i respekt hos legene.

Men situasjonen ble ikke vurdert til alvorlig nok til akutt igangsetting. Overlegen var villig til å forhandle frem en mulig løsning sånn i verste fall, om ikke Brum ville komme ut av seg selv med det første. For alle gikk jo rundt og trodde/håpet og ønsket at jeg ville føde av meg selv. Men jeg var absolutt ikke villig til å være der i 2 uker i verste fall :roll:

Dagen etter ble jeg svipet. Noe jeg ikke unner min værste fiende :cry: Legen prøvde å åpne opp livmortappen med fingeren. Og min livmortapp var absolutt ikke åpen i utgangspunktet. Dette kunne provosere fram en fødsel. Det fikk ikke lange tiden før de første riene startet. Rimelig hyppig, og rimelig vonde (de fleste så vonde at jeg måtte konsentrere meg og puste meg gjennom dem). Om kvelden ble jeg undersøkt igjen. Ingen effekt av de riene :tunge1: Jeg kom meg gjennom natta med smertestillende (petidin). Riene fortsatte også neste dag. Da ble det vurdert hva vi skulle gjøre videre. Jeg kunne få gel til igangsetting. Men i de fleste tilfellene vil ikke bare ett forsøk være nok når det var så umodent som hos meg. I værste fall kunne det bli 3 nye døgn med masrier, og likevel ende i keisersnitt. Legen ønsket rent medisinsk at jeg skulle prøve det, men hun forsto at jeg heller gikk for keisersnitt direkte. Vi var enige i at jeg selvsagt skulle føde vanlig om fødselen startet naturlig.

Om kvelden dabbet riene av, og jeg gledet meg til keisersnittet dagen etter. Til endelig å bli ferdig, og møte Brum. Men kl 03 om natta våknet jeg av riene igjen. Nå var de veldig hyppige. Jeg ble trillet på en fødestue. Da hadde jeg jevnlige 4 rier på 10 min, og jeg ringte etter mannen min. Jeg følte jo at jeg måtte gå for vanlig fødsel nå, men jeg kan ikke si at jeg følte meg helt motivert akkurat da. Etter 5 intense vonde timer var det ikke skjedd noe oppløftende verken i forhold til åpning eller hode festing. Og så dabbet riene av igjen til ca hvert 10. min :roll:

Da legen kom, var jeg rimelig fortvilet og sliten. Hun kunne ta vannet, men kunne ikke garantere at det ville føre til en snartlig fødsel heller. Da begynte jeg å gråte. Legen sa at vi skulle selv få bestemme hva som skulle skje videre, og vi gikk for keisersnitt. Dette støttet både jordmor og legen oss i. Det var veldig godt å høre akkurat da.

Keisersnittet gikk veldig bra. Jeg visst jo hva jeg gikk til, og det gikk heller bedre enn sist. Og denne gangen fikk jeg jo også møte Brum nesten med en gang. Jeg var så utrolig glad etterpå! :hjerter2:

Men så begynte jeg å blø. Livmora ville ikke trekke seg helt sammen. Jeg fikk etter-rier, de trykte og trykte på min vonde livmor. Så fikk jeg drypp for at den skulle trekke seg sammen. Det var bare så sinnsykt vondt. Og jeg fødte ut store koagel pølser. Dette førte til at min Hb gikk ned til 7,8.

Blødningene roet seg. Jeg fikk jern intravenøst, og til slutt 2 pakker blod. Nå er formen min veldig fin.

Men nå hyler Brum, og Lillepia plager vettet av meg :wink:

Vi har det bare bra!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Madden

Så kjekt at du ville dele det med oss Murmel! Rørende lesning...jeg hadde så vondt av deg når du var innlagt..du var så tapper til tross for den røffe behandlingen de gav deg! Bøyer meg i støvet for deg altså!

Og tenk at du nå er tobarnsmamma vennen!! :hjerter:

Godt å høre at dere har det bra, og at minnene fra sykehuset begynner å blekne!!

Tenker masse på dere!!

Gooood :klem: fra Madden

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for fin rapport og gratulerer igjen!

Hvordan er blodprosenten din nå? Jeg hadde store blødninger en uke etter fødsel og var nede i Hb på 7,3. Hadde Hb på 9,6 på fredag (2 uker senere), så det tar sin tid. *slapp*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Godt og vite at de dagene er over. og heldigvis ble det ett flott resultat da.

håper alt står bra til med dere. regner med at du har mer enn nok og fylle dagen med. håper dere slipper kolikk, og nattevåk så altfor lenge.

ha en fin uke murmel.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Uff, så mye du måtte gjennom Murmel. :trøste:

Kjenner meg igjen i noe av det. Hadde også 3+ (proteiner) og undertrykk på over 100 da jeg ble satt i gang. Livmorstappen min var langt fra moden, men jeg slapp heldigvis å ligge så lenge som deg med magevondt. Ble satt i gang på morgenen og samme ettermiddag ble det bestemt keisersnitt.

Keisersnittet vårt var også ganske likt for livmora mi ville heller ikke trekke seg sammen så de holdt på å helte med den i evigheter. Veldig ubehagelig og jeg mistet mye blod.

Selv om vi ikke fødte på likt, noe vi var så sikre på.. :wink: , ble det jo litt lik fødsel da (bortsett fra at jeg slapp å vente så lenge som deg. Ganske sjokkerende at de utsetter inngrepet når du er over termin. :evil: )

:dagensrose:

Godt vi er ferdige. Nå kan vi bare kose oss. :klem:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det blir nok dårlig med oppdatering på KG i nærmeste framtid. Brum og jeg har liksom ikke kommet inn i noen vaner/rutiner ennå. Og nå må jeg visst ha Storepia (omdøpt fra Lillepia :wink: ) hjemme hele uka pga brannkopper :tunge1: Jeg aner jo ingen ting om hva som skjer med alle dere andre for tiden :roll: Nå er jeg bare en snartur innom fordi snille mannen tok med barna på butikken :hjertesmil:

Madden: Takk for at du kaller meg tapper. Må innrømme at jeg følte meg litt feig som ville ha keisersnitt :oops: Men jeg hadde rett og slett fått nok da. Tusen takk for at du var sladrevennen min og god støtte da jeg var innlagt :klem:

Veronal: Jernet jeg fikk intravenøst var for å fylle opp jernlagrene. Det vil ta tid før det virker. Men så fikk jeg 2 pakker blod, noe som gjorde underverk på en intens hodepine og elendig form. Hb gikk opp fra 7,8 til 10,3. Nå skal jeg ikke sjekke den før rett før kontroll 10. mai.

Linemor: Ja, jeg er veldig fornøyd med resultatet! :hjerter2:

Vi har heldigvis sluppet kolikk så langt. Men han har mye mageknip og småskriker en del. Nettene går bra. Men så ligger han ved siden av meg og får så mye pupp han vil :oops:

Sirka: Ja, nå får vi bare være glade for at alt har gått så bra! :klem:

Brum er en skikkelig puppegutt (som mannfolk flest) :wink: Han vil ha pupp når han er sulten. Pupp når han har mageknip (noe jeg egentlig tror gjør vondt værre). Og aller helst pupp når han er trøtt også. Hvis ikke blir han sist! Dvs at brystvortene mine er ganske så ømme nå.

Jeg trodde det ville føles så merkelig å få en gutt, men det gjør det ikke i det hele tatt. Bare jeg nå lærer meg å legge noe over tissen hans når jeg skifter på han. Jeg har blitt tisset på noen ganger nå :ler:

Storepia har vært helt fantastisk. Hun har ikke vist noen sjalusi rettet mot Brum, og hun er en stolt storesøster. Men hun tøyer grenser veldig i forhold til oss, og det kan selvsagt være en konsekvens.

Men nå kommer de hjem!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Madden

Skulle nå bare mangle om jeg ikke skulle støtte murmeljenta mi! :kyss:

Godt å se at dere har det bra! håper storepia di friskner fort til... for brannkopper hørtes ikke noe moro ut nei! :trøste:

Tenker masse på dere!

God :klem: fra Madden

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse
  • 2 uker senere...

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...