Murmeldyret sin dagbok

[sirka]

En liten tur innom dagboka di for å ønske deg en god helg, Murmel! :klem2:

Det var trist å høre at du er sliten og har vondt i bekkenet :trøste: . Håper du får tid til å slappe av i helgen, selv om du skal til svigers... ( Det er jo ikke sikkert du har like svigers som mine da....)

[lillen]

Og jeg som trodde man kunne slippe unna litt turnus-arbeid etter en del år som sykepleier... :-?

Jeg skjønner godt at du blir helt utslitt av det. Har aldri skjønt hvordan familie-mødre klarer turnus jeg... Du har vært innmari flink hittil uansett da! Og det skal du være stolt over! Du har holdt ut! :-)

For å være helt ærlig, så tror jeg jeg hadde blitt hjemme i helga, selv om jeg "burde" besøke svigers... Det virker som om du gjør det kun av plikt-følelse, og plikt-følelser skal du bare glemme nå... Det er ikke tiden for det Det er tid for å slappe av en helg... :-) Og hvis du ikke gjør det hos svigers...så "bør" du jo bli hjemme :trøste:

Ønsker deg en god helg, uansett hvor!

Håper du får den hvilen du behøver...

Stooor

[Gjest Madden]

Enig med lillen! Tenk på deg selv og lillebrumm først og fremst!!

Håper du får ei fin helg!!! stor fra Maddie!!

[Veronal]

God helg!

[tyttebæret]

Hei Murmel!

Jeg skjønner godt tankene dine ang turnusarbeid. Kanskje du kunne videreutdanne deg til helsesøster? Jobbe på alarmsentralen? avdelingssykepleier?

Ren natteturnus 50% på rehab avd eller noe? Greit å kombinere med små barn.

hmmm...vet ikke helt hva annet. Er det alle steder som har rundturnus da?

en ting er i allefall sikkert - løsninger pleier å dukke opp når det trengs! innen du skal begynne å jobbe igjen har du nok funnet på noe lurt!

[Moonchild]

En liten helgeklem til deg fra meg. Jeg tror nok at høsten ikke nødvendigvis hjelper på når man først begynner å bli litt tung. Men du får prøve å kose deg med tanken om lille-brumm!

Håper helgen ble bedre enn forventet.

[murmeldyret]

You are so beautiful!

Supergrils!

Jeg dro nå til svigers, snill og pliktoppfyllende sykepleier som jeg er . Det har vært ei helt grei helg. Dere må ikke misforstå meg, jeg har et fint forhold til svigers. Det kan bare bli litt mye masing. Spesielt irriterer det meg at alle henvendelser går til meg. De har visst en sønn uten stemmerett . Men de er flinke til å ta Lillepia, og jeg har sovet bra.

Jeg fikk lyst til å fortelle om mitt forrige svangerskap. Ikke for å få medlidenhet (jeg har tross alt ei fantastisk tulle på snart 3 år), men mer for å gi bakgrunn til hvordan jeg tenker og føler det nå.

Da jeg ble gravid sist, hadde vi som sagt prøvd i nesten 2 år. Bryllup var planlagt, og alt var først bare glede :hjerter2: . Mamma var en del syk den tiden. Da vi offentliggjorde graviditeten, lå hun på sykehuset for ørtende gang pga alvorlig lungebetennelse. Hun har hatt kreft, og det var mye styr rundt evt spredning. Bl.a hadde hun en stor cyste i ene lungen, men den var godartet (likevel årsak til alle lungebetennelsene). Pga bryllupet var det ikke så mye fokus på graviditeten så langt. Det var helt greit, og tiden gikk ganske fort. Vi hadde et stort flott bryllup

Jeg hadde en helt annen jobb i den tiden. Det var en veldig selvstendig jobb med mye reising. Jobben var ikke fysisk tung i det hele tatt, og jeg var heller ikke noe borte fra jobben. Men det var mye stress psyking pga stor arbeidsmengde. Det var hele tiden noe jeg måtte gjennomgå, rapporter å skrive o.l. Ingen kunne overta noe om jeg virkelig ble syk. Etterhvert ble det et stort press på meg med å finne noen til å overta etter meg, samt alt jeg burde ha unnagjort før fødselen.

Ca 5 uker etter bryllupet skulle mamma på Rikshospitalet for å fjerne cysten i lungen. Jeg ble med henne da pappa taklet sykdommen veldig dårlig (enebarn er jeg også). Før operasjonen fant de noe på leveren, og igjen ble det fryktet spedning (det viste seg i ettertid at alt var iorden). Mens mamma lå på operasjonsbordet, ringte jeg hjem til mannen. Da lå han i sykebilen fordi han hadde kollapset på jobben. Stress ble konklusjonen. Han ble langtidssykemeldt og slet i lang tid. Så ble det komplikasjoner etter mammas operasjon, og vi fikk ikke reise hjem som forventet. Da kom heldigvis pappa nedover og overtok for meg.

Rett før alt dette fikk jeg symfyseløsning, som ble rask mye værre. Men jeg kunne aldri ta hensyn til meg selv. Jeg måtte liksom ta meg av alle andre.

Akkurat da det begynte å roe seg, mamma ble bra igjen (og er den dag i dag helt frisk) og mannen litt bedre, så slo jeg til med HELLP-syndrom. Husker at jeg ironisk tenkte at dette var vel min måte å få oppmerksomhet på . Da var jeg helt nedkjørt. Dagen før hadde jeg omsider fått meg halv sykemelding og rekvisisjon til fysio. Etter følselen slet jeg veldig lenge med at jeg følte meg så snytt. Jeg fikk aldri være ordentlig gravid.

Derfor ønsker jeg så sterkt å få en fin graviditet denne gangen. Derfor ønsker jeg ikke å slite meg ut på jobb med smerter. Derfor er jeg egoistisk. Og derfor skal jeg krangle med legen min neste gang om ihvertfall 50% sykemeldig (hvis ikke fysio gjør underverk).

Får ikke tid til å takke hver og en for alle de koselige hilsnene nå. Men jeg er rørt og glad for all omtanke!

17+4

[Gjest Madden]

:trøste: Det der er da ikke syting kjære murmel! Ser at du hadde det UTROLIG tøft forrige gang..helt umenneskelig å skulle gå igjennom så mye på en gang! Det er godt at du har det noe bedre denne gangen..og jeg håper for din del at du kan få forståelse for din situasjon hos legen..hvis ikke så får du bytte lege altså..Jeg er meget bestemt i min oppfatning av at det er ingen som takker deg for at du har jobba deg ihjel den dagen du blir skikkelig dårlig og ikke lenger klare å gjøre jobben din. Spesielt ikke arbeidsgiveren. Håper du kan få nok sykmelding til at du kan få en arbeidsmengde du klarer med. Det burde alle være tjent med!

Håper at det ordner seg raskt, for det er så tungt å skulle gå rundt og ikke fungere..og lure på hva i huleste du skal gjøre for å "redde deg selv"...du har jo lillepia også..det er ikke bare deg selv å ta hensyn til!

Nei, dette må du få ordna hos legen, kan ikke skjønne annet enn at han forstår situasjonen og hjelper deg!

Sender over en STOOOOOR til deg..og håper at alt ordner seg!

[sirka]

Du fortjener virkelig et problemfritt svangerskap denne gangen, Murmel, etter alt du var igjennom forrige gang. :trøste:

Håper du får en fin uke!

[Moonchild]

Håper alt går bra denne gangen! Skjønner veldig godt at du ønsker deg et problemfritt svangerskap når det forrige ble så tungt. (Og litt vel kort?)

[sirka]

Kjære Murmel!

Gratulerer så mye med fullgåtte 18 uker!

De beste hilsener fra Sirka.

[murmeldyret]

Jepp, 18 uker i dag!

Det går jo faktisk ganske så fort for tida!

Men Lille-Brum har ikke gitt livstegn fra seg på over ei uke nå. Prøver og ikke være bekymret her, men det er ikke så lett...

Håper bare de neste 7 dagene går fort, så UL og sykemeldig-krangel med legen er unnagjort. Hvis alt det går bra, så tror jeg det meste vil føles mye bedre.

Min arbeidsgiver har søkt trygdekontoret om å slippe arbeidsgiverperioden (å betale de 16 dagene de egentlig er pliktig til) hvis jeg blir sykemeldt igjen i svangerskapet. I den søknaden måtte det begrunnes hvorfor jeg ikke kan omplasseres eller forhold legges til rette på annen måte. Dette er blitt godkjent av trygdekontoret. Da kan vel ikke legen sette seg på bakbena og igjen lekse opp for meg at arbeidsgiver er pliktig til tilrettelegging osv? :-?

Dagvakt mandag ble akkurat så vond som fryktet, og det enda selve vakta var roligere enn vanlig. Spesielt ille da jeg kom hjem og endelig kunne sette meg ned for å slappe av. Derfor var jeg "syk" i går på kveldsvakta. Jeg var til fysio i går. Det er vel tidlig å komme med en konklusjon ennå, men jeg tror ikke jeg vil bli så mye bedre av å gå der. Hun konkluderte med at symfysen var ren bekkenløsning, ryggen litt usikker. Mens hoftene/rumpa var mest muskulært. Det gjorde meg litt lettet, men samtidig sa hun at det neppe ville bli helt bra. Etterhvert som jeg blir større, vil jo også belastningene bli større. Og det er ihvertfall stor belastning å stå på jobb en hel dag/kveld. Men jeg er ganske fin når jeg står opp om morgenen. Hadde det enda holdt seg slik resten av dagen...

I formiddag har vi tilbragt 2,5 timer på legesenteret med Lillepia. Vi vil ha henne testet for melkeallergi pga nesten konstant løs mage. Jeg er så imponert over hvor flink hun var. Hun kom fastende og måtte drikke 3 dl melkesukker (kvalmt!). Så ble hun stukket i fingeren tilsammen 4 ganger i løpet av den tiden, uten store protester! Jeg hadde selvsagt med litt bestikkelser . Vi fikk desverre ikke svaret nå. Legen var borte i dag, og hun som utførte testen var usikker på svarene.

Tusen takk for gode ord, Madden! Du er godt å ha!

Takk for at du bryr deg, Sirka! :klem2:

Koselig hilsen, Moonchild!

[Gjest Madden]

du er jammen meg god å ha du og!!!

[Moonchild]

Uff, det høres ikke godt ut. :-( Og den legen din høres ut som han har total mangel på empati. Jeg syns ikke sånne har noe i et omsorgsyrke å gjøre, jeg. I alle fall ikke som almennpraktikere.

[Linemor]

Nei det er ikke lett med leger murmel. det er helt grusomt og føle at en er nødt til å krangle seg til sykemelding når ting ikke fungerer. og de vet jo veldig godt at svangerskap ikke varer evig, men de skal vel bevise at de ikke sykemelder gravide bare fordi vi syter og klager.

håper du blir sykemeldt og at du kanskje holder deg litt bedre lenger utover dagen.

gratulerer med 18 uker. det går jo fremover, snart halvveis. og det er jo deilig det og.

skjønner godt at det ikke så lett og ta det med ro når du ikke kjenner liv. men det er nok bra, men veldig frustrerende.

klem

[Gjest Madden]

Avslørt ja.. Men NÅ skal jeg legge meg!!! Ha en god vakt da kjære Murmel!!!

[murmeldyret]

Nå tror jeg at jeg har kjent litt svak plopping i natt. Men, det er også en mulighet for at det er "bivirkning" av ertersuppa til middag (pannekaker og ertersuppe, nam, det var lenge siden sist).

Men, på tross av et lengere opphold i den tidlig begynnende fotballkarrieren inni der, så kan jeg egentlig ikke tro annet enn at Lille-Brum har det bare bra. Magen vokser ihvertfall. Matlysten har riktignok økt betraktelig etter at kvalmen forsvant, men det kan ikke bare være uønskede kilo som har lagt seg over magen

Puppene mine har aldri vært små. I natt så jeg at magen står lengere ut enn puppene. Jeg ligger visst godt ann til str elefant Veldig rart at det skal være så stor forskjell fra forrige svangerskap.

Ikke lenge igjen av nattevakta nå. Så skal jeg til fysio kl. 08. Nesten så jeg angrer litt nå Men jeg er nok glad for det etterpå

Neida Madden som er god

Moonchild: Ja, jeg er litt frustrert over legen. Han er gynekolog, og jeg liker han faglig og ellers som lege. Bare ikke når det gjelder disse nye sykereglene, og hans firkantete tenkemåte.

Takk for omsorgen!

Koselig at du stakk innom igjen, Linemor! :klem2:

Jeg tror alt vil bli bedre med halv sykemelding. Så vi får se...

18+2

5 dager til UL :rosasmil:

[KalloRilla]

Innom med en god helg hilsen. Følger med selv om jeg ikke alltid er like flink til å legge igjen spor etter meg. Håper at alt ordner seg etterhvert. Stå på, det er du som kjenner kroppen din best!

To jeg jobber sammen med er sykemeldte 100% nå pga svangerskap. Utfra det jeg vet er det ikke bekkenløsning eller synelige ting som gjør at de er borte. De er "bare" kassadamer. Du har tross alt en mer krevende jobb, og ubekvem arbeidstid. Kun det beste er godt nok for deg og "fotballsparkeren" din

[sirka]

Det er nok ikke bare ertesuppa du kjenner...

Skal bli deilig å få en bekreftelse på UL. (Jeg skal til tirsdag.. )

Ha en flott helg, Murmel! 8)

[pondusa]

SÅ koselig at det nærmer seg ul!

Og ja, ploppingen må være lille-brum!!

Ps: Er forresten i byen din i helga!! I morra står city nord for tur.

Gøy med "kochelimonkedager"!!!!