Se opp for barn som dreper maur

[AnonymBruker]

Nå ser det ut til at mediene har gått inn i agurkmodus igjen: http://www.vg.no/nyheter/innenriks/oslobomben/artikkel.php?artid=10080816

Personlig synes jeg ikke at det der var noe å rope hurra for. Jeg så liksom ikke poenget med artikkelen. Men mulig jeg er dum. Kanskje noen andre her syntes at dette var nyttig og givende stoff.

[Gjest Kathpus]

Må si meg enig. Søsteren min spiste maur da hun var yngre, men hun er ingen kannibal i dag.

[Gjest Consensio]

Sukk, for en teit artikkel.

Blir så dumt å ringe gamle venner av en person som enten har dødd eller som nå er terrorist.

Førstnevnte: Folk vil alltid huske de gode sidene, trekke frem de gode egenskapene.

Sistnevnte: Folk vil alltid huske de små og ikke så hyggelige sidene, trekke frem negative egenskaper.

Hadde ABB vært et offer, en av e som døde på Utøya og det var noen andre som hadde vært morderen... ja jeg kan banne på at gamle klassekamerater ville sagt noe slikt som: "Han var en stille, men veldig omsorgsfull person. Vi fant alltid på mye morsomt sammen, vi var noen rampegutter sammen som bl.a. drepte maur."

[MalloryK]

Jeg pleide å drepe bananfluer med fingrene. Kanskje jeg skal legge meg inn før det er for sent

[Gjest Consensio]

Jeg pleide å drepe bananfluer med fingrene. Kanskje jeg skal legge meg inn før det er for sent

Du burde nok det. Omgående.

Det med å drepe bananfluer med fingrene er hakket verre enn å drepe maur altså.

[SummerJoy]

Nå presiserer jo hun som ble intervjuet at hun vet at det faktisk er normalt at enkelte barn plager dyr, men hun beskriver at han alltid gikk over grensene. Hun oppfattet han som kald allerede som barn.

Syns ikke det er rart at mange kan finne slike opplysninger interressante, da vi alle stiller oss spørsmålet "hvem er han, som er i stand til noe sånt?!"

[Gjest meg]

Trur heller skolen og samfunnet burde engasjert seg for å hjelpe ABB som var mobbeoffer. Da hadde kanskje 22 juli vært en hel vanlig sommerdag...

[Gjest Summer]

Selv pleide jeg å gi vevkjerringer til katten, som denne så jaktet på og slafset i seg. Ennå i dag må jeg kjempe mot trangen til å kaste folk inn i løveburet når jeg er i dyrehager...

Altså, ærlig talt. Nå skal pressen dra denne strikken så langt de kan før den ryker, ser det ut til.