Familien min er så negativ...

[Gjest anonym]

Som overskrifta sier; familien min dvs besteforeldre, foreldre og søsken er så negativ om... vel... det meste. Det snakkes en del 'dritt' om andre, det være seg naboer, venner, kollegaer etc etc. Det er ikke bare det at det er 'dritt, men noen ganger blir de så sabla usaklig også. (Kanskje står brøytestikkene skeivt, ei på kinoen lo alt for høyt, butikken ville ikke slippe dem inn fem minutter ETTER at de hadde stengt) Og så gjør de en så stor deal ut av det. Gah..

Jeg 'oppdaget' dette for noen år siden, var vel en 22-23 på det tidspunktet. Frem til da hadde jeg også jattet med, så jeg fant da samtidig en ny side av meg selv som jeg ikke syntes noe om og som jeg ikke ønsket å være en del av. Fortalte det da til min mor uten å få noe særlig gehør for det, hun kom skikkelig i forsvarsposisjon og en slags 'fornektelse' for at det var slik. Men det kan jo hende at jeg synest det er verre en det er fordi jeg legger merke til det på en annen måte.

I tillegg så er de for å være helt ærlig, ikke den 'smarteste' gjengen.. Jeg og min elste søster har vel et ganske normalt kunnskapsnivå og kan diskutere det meste; politikk, religion, geografi, historie etc, men et par av de andre har virkelig ikke peiling og buser ut med noen påstander som er helt på jordet. F.eks å ha en fornuftg samtale etter dagsrevyen er komplett umulig.

Når jeg nevnte dette til ei god venninne så sa hun at det var en del sånn snakk hos hennes familie også, så er dette vanligere enn jeg tror? :-/

Kan legge til at jeg har vært en del aktiv i ungdomslag, foreldreutvalg i barnehage/skole etc og vet hvordan det er når "folkemengder" lager sin egen sannhet uten rot i virkeligheten og hvordan det føles å dra i gang arrangementer etter arrangementer mens bekjente sutrer på facebook om at "ingen gidder å gjør noe her", "det skjer ingen ting i kommunen vår". Så det er mulig at slike ting har gjort at jeg har endret meg..

[AnonymBruker]

Min familie er akkurat lik.

Har de vært på ferie er hoteller for dårlig, maten for traurig, for mye venting på flyplassene, for mye folk, for varmt/vått/forblåst, osv.

Det er helt horribelt å gå ut og spise med dem. Om kelneren kommer og spør om de har bestemt seg for hva de vil ha før de har bestemt seg, blir det sure kommentarer. Når de så bestemmer seg, skal han være på pletten max tre sekunder etterpå, ellers er det også sure miner når han "endelig kommer". Når de så har bestilt skal maten stå på bordet max fem minutter etterpå. Uansett hva de har bestilt. Og om maten ikke er nok stekt blir de sure da også. Når de er ferdige å spise skal de ha regningen umiddelbart. Spesielt min far er skrekkeksempelet på sur kunde. Det er så pinlig...

Det verste synes jeg er hvordan de er med folk. De har aldri noe positivt å si om noen. De smiler og jatter med når de er med folk, men i det de går ut av døren er det bare baksnakking og hånlige kommentarer.

Det triste er at jeg er sånn jeg også. Jeg er vokst opp med det, det er sånn det alltid har vært. Jeg jobber med det, men jeg hopper automatisk på alle de negative sidene ved alt og alle, i stedet for å se det positive Jeg vil jo ikke være slik! Det er ikke kjekt for hverken meg eller de rundt meg.

[AnonymBruker]

Er nok ikke den eneste. Hehe, min mor elsker å sitte å se ut ruta på kjøkkenet for å få med seg hva naboene gjør, og prater om den minste ting hun legger merke til. Sladre/prate tull på tlf er hun og glad i. Gå på restaurant med mamma er av og til flaut, klager på ditt og klager på datt. Så har du tante som er "bedre" enn alle andre, og rakker derfor ned på folk, spess i familien....

[Gjest Cipheria]

Familien min er ikke så ille, men de sladrer noen ganger i overmåte mye. Jeg prøver å oppfordre dem til å ta det opp med vedkommende dersom de er noe de irriterer seg over. Folk er ofte forståelsesfulle, men noen ganger korttenkte. Dersom de tar opp ting, løser det seg vanligvis.

Endret 26. juli 2011 av Cipheria

[Redbull]

Jeg hadde en kolega som var sånn, og jeg merka at jeg ble veldig negativ i samvær med henne. Til slutt snakka jeg dritt om folk jeg likte og var glad i... Da tok jeg tak i meg selv og droppa det.